SAK: UTREDNING AV KRISESENTER I GJØVIKREGIONEN

Transkript

1 Til: Fra: Rådmennene i Gjøvikregionen Odd Syversen, kommunalsjef, Søndre Land kommune Kontaktpersoner: Tore Mikkelstuen, N.Land, Amund Ringen, V.Toten, Asle Hovdal,Gjøvik, Astrid Fykse,Østre Toten SAK: UTREDNING AV KRISESENTER I GJØVIKREGIONEN Som en del av utredningsarbeidet ble det innhentet årsmeldinger fra krisesentrene på Lillehammer,Hamar og Hønefoss for å få fram en del statistikk knyttet til driften av sentrene. Nedenfor blir det prøvd på svare på spørsmålene fra rådmennene. 1. Dagens situasjon/kostnader sammenlignet med andre NAVN LILLEHAMMER HAMAR HØNEFOSS GJØVIK År Menn Samarb. Hønefoss Ja Ja Ja Dekningsområde Vertskommune Samarbeidskommuner Andre Kommuner Lillehammer 18(Østerdalen/,Gudbr.dal)) Hamar 9 Ringerike 14(inkl. Valdres) Gjøvik 4

2 Driftsstatistikk beboere herav minoritetsbakgrunn *overnattingsdøgn Heav minoritetsbakgrunn *dagbesøk Telefonhenvendelser 32 (17 barn) (samtale) 450 Finansiering Ansatte 6,94 årsverk 8,5 årsverk 6,3 Økonomi *Vertskommune * Nærkommuner * andre kommuner 50% 50% av 50% Egen sats Etter innb. Etter innb. Etter innb. Sum antall innbyggere Kostnad pr. innb *Vertskommune * Andre eierkommuner * Andre kommuner Kr. 96,91 Kr. 58,48 Kr. 66, Kr. 66, Kr. 67,74+ 8,92 i overheadkostnader Kr.81,60

3 Lokaler CA. 600M2 CA M2 CA. 400 M2 Organisering IKS Stiftelse Vertskommune IKS Merknader Blir IKS Kommentar: Kostnadene er ikke vesentlig forskjellige. Det må også tas hensyn til befolkningsgrunnlaget som varierer fra til Framtidens krisesenter Nå som ansvaret for krisesentrene er blitt kommunalt og lovfestet må en anta at detaljkravene og kostnadene vil øke i framtida. Når det gjelder spørsmålet om samarbeid/sammenslåing med andre krisesentrene er sentrene på Lillehammer, Hamar og Hønefoss tilskrevet om dette. Følgende tilbakemeldinger har kommet: Tilbud til kvinner: Hønefoss er åpen for å kunne gi tilbud til flere kommuner, men forutsetningen er at tilbudet blir gitt på Hønefoss. Gudbrandsdal skal drøfte saken på styremøte 17. april. Hamar har ikke svart. Konklusjon: Vanskelig å få til sammenslåing. Tilbud til menn: Svarene de samme. Konklusjon: Jobbe for å få til et felles tilbud i Mjøsregionen.

4 Samlet konklusjon/forslag: Det er ikke hensiktsmessig å flytte tilbudet til kvinner til Hønefoss. En samling i Mjøsregionen synes også veldig vanskelig. Det bør imidlertid være mulig å få til et samlet tilbud i Mjøsregionen for menn. Det foreslås at styret får i oppgave å jobbe videre med dette spørsmålet. 3. Organisering Driften av krisesentret ble organisert som et IKS fra 2012 da kommunene fikk ansvaret. Vertskommunemodellen kunne være et alternativ. Forslag: Det foreslås ingen endring av organiseringen nå. Det er gått kort tid og vi står foran en kommunereform. 4. Lokaler og plassering av senteret. Det er en klar erkjennelse at lokalene som krisesenteret har i dag ikke vil være tilfredstillende i forhold til drift av krisesenteret i framtida. Det blir da to forhold som må vurderes: 4.1 Plassering av krisesenter Når det må skaffes helt nye lokaler bør lokalisering av annen plassering enn Gjøvik være aktuell. Når det gjelder interkommunale samarbeidsprosjekter er det lett at «alt må plasseres på Gjøvik». I kontaktgruppa var det enighet om at det ikke burde være noe i veien for at krisesenteret kan ligge i en annen kommune. Avstandene burde ikke være til hinder for dette. Ledelsen i krisesentret mener sterkt at krisesenteret må ligge på Gjøvik. Dette utfra at erfaring viser avstand gir økt bruk av senteret. Viktige samarbeidsparter som sykehus, politi, familievernkontor m.v. ligger på Gjøvik.

5 4.2 Nye lokaler. Bygging: Bygge nye lokaler blir svært dyrt. Utkastet som er utarbeidet i samarbeid med GOBB våren 2014 viser en kostnad på 26,5 mill. kr. for 690m2 Kjøp av lokaler: Sannsynlig et vesentlig rimeligere alternativ. Det mest aktuelle alternativet i dag ligger på Gjøvik. Det er å kjøpe de to øverste etasjene i Strandgata 17 på Gjøvik (ca. 1000m2). Det ligger til salg for 8,8 mill.kr. Det følger bl.a. med en del ting slik som møbler, datakabling m.m. Kjøp må i så fall utredes videre. Gjøvik kommune er inne i bildet for å leie disse lokalene en periode i forbindelse med ombygginger på rådhuset. En seinere overtakelse av lokalene for krisesenteret er ikke blitt problematisert. 4.3 Drift/eie lokaler. Konklusjon/forslag: Stiftelsen Palma» er etablert med formål: å erverve, eie og stille til disposisjon egne lokaler for krisesenteret i Gjøvik» Foruten kommunene i Gjøvikregionen er Gran kommune med. Styret består av 3 representanter fra krisesenteret og to fra Gjøvik kommune. Gjelda var pr kr ,-. I dag synes det ikke hensiktsmessig å fortsette med stiftelsen Palma. Det foreslås derfor at stiftelsen søkes avviklet og at midlene som blir til overs brukes til de nye lokalene. Kommunen krisesenteret blir liggende i bør eie og drifte lokalene som leies ut til krisesenteret. Kompetansen til drift av bygninger er det kommunene som har. 1. Krisesenteret/styret i krisesenteret gis klarsignal til å jobbe videre med lokalene i Strandgata 17. Dette skjer i nært samarbeid med Gjøvik kommune. 2. Stiftelsen Palma søkes avviklet og midlene tilføres prosjektet med nye lokaler. 3. Gjøvik kommune bør eie og drifte lokalene som leies ut til krisesenteret.

6