Tilpasning av krisesenterdriften i Glåmdal til nye lovkrav fra lokalisering, organisering og finansiering

Transkript

1 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Kommunestyret KAMO Formannskap KAMO Formannskap /12 KAMO Formannskap /12 KAMO Saksansv.: Torleif Lindahl Arkiv:K1-037, K2-H43 : Arkivsaknr.: 11/245 Tilpasning av krisesenterdriften i Glåmdal til nye lovkrav fra lokalisering, organisering og finansiering Vedlegg: Beslutningsdokument.pdf Krisesenteret statistikk 1. halvår 2012.pdf Saksopplysninger: Bakgrunn: Prosjekt Tilpasning av krisesenterdriften i Glåmdalen til nye lovkrav fra 2010 startet 2. september 2010 og ble avsluttet 31. oktober Prosjekteier var de berørte kommunene, prosjektansvarlig ordfører i Grue Herdis Bragelien og med prosjektleder Karin Trosdahl. Styringsgruppa, sammensatt av fagpersonell i fra alle de deltagende kommunene, ga i rapporten flere anbefalinger. Sak om Tilpasning av krisesenterdriften i Glåmdalen til nye lovkrav fra 2010 med styringsgruppens innstilling ble behandlet av kommunestyrene i de samarbeidende kommunene november/desember 2010 og januar/februar Styringsgruppens innstilling: 1. Glåmdal Krisesenter organiseres som et interkommunalt samarbeid. 2. Som organisasjonsmodell velges Vertskommunesamarbeid med folkevalgt nemnd, 28-1c i Kommuneloven. 3. Glåmdal Krisesenter IKS avvikles pr Fra samme tidspunkt etableres Glåmdal Interkommunale Krisesenter som Vertskommunesamarbeid med folkevalgt nemnd. 4. Nåværende finansieringsmodell opprettholdes. Beregning av kostnadsdeling mellom samarbeids-kommunene gjøres med utgangspunkt i innbyggerantall. 5. Nye lokaler for krisesenterdrift skal innholde tilbud til menn. 6. Kostnader til anskaffelse av lokaler legges inn i verskommunens investeringsbudsjett. Husleie skal kompensere for lånekostnader. 7. Driftskostnader beregnet i beslutningsdokumentet legges inn i den enkelte samarbeidskommunes budsjett og økonomiplan fordelt etter innbyggerantall pr Geografisk plassering velges ut fra hensiktsmessighet, egnethet og økonomisk nøkternhet. 9. Vertskommuneoppgaven tilfaller den kommune hvor nytt senter etableres. 10. Samlet utviklingsplan for krisesentertilbudet i de 6 kommunene danner grunnlag for det videre arbeidet med planlegging og gjennomføring.

2 Resultatet av behandlingen i kommunestyrene var følgende: Eidskog, Grue og Nord-Odal vedtok styringsgruppens innstilling. Kongsvinger vedtok at investerings- og driftskostnader skulle tas opp til ny vurdering, at man utredet muligheten for alternativ plassering av menn samt at dagens ordning skulle videreføres inntil noe annet var vedtatt. Sør-Odal vedtok at man skulle be om ny vurdering til alternative rimeligere løsninger. Åsnes vedtok at investeringskostnader skulle innarbeides i vertskommunens budsjett under forutsetning av at vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd ble vedtatt. Det ble også vedtatt at driftskostnader skulle innarbeides i samarbeidskommunenes budsjett etter prosentvis fordeling i henhold til innbyggertall pr under forutsetning av at vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd ble vedtatt. I sak KS-060/11 ble det vurdert til sammen 11 eiendommer, hvorav 1 i Åsnes, 2 i Grue, 3 i Sør- Odal og 5 i Kongsvinger. Styringsgruppen ga sin anbefaling til å ta i bruk Søsterhjemmet i Sør-Odal. Kongsvinger kommunestyre behandlet dette forslaget i sak KS-060/11, og saken ble vedtatt utsatt. Sak om Glåmdal Krisesenter ble behandlet i Glåmdal Regionråd i sak 8/12 og det ble fattet følgende vedtak: Saken angående Glåmdal Krisesenter sendes tilbake til rådmannsutvalget for en omarbeiding slik at nytt lovverk etterleves. Vurdering: Denne saken har pågått i 2 år og av hensyn til alle de involverte er det nå nødvendig med noen avklaringer. Dagens lokaler for Glåmdal Krisesenter IKS ligger på Hov gård i Kongsvinger, og det anbefales derfor at oppgaven som vertskommune tilfaller Kongsvinger kommune fra Lokaler. Lokaler på Hov gård ble av styringsgruppen ikke anbefalt til videre drift. De ligger noe isolert, og det er ikke mulig å tilrettelegge bygget for funksjonshemmede eller for å ta i mot brukergruppen menn. Som vertskommune vil Kongsvinger arbeide videre med å finne egnede lokaler som tilfredsstiller dagens lovkrav til krisesenterdrift. Kostnader til anskaffelse av lokaler legges inn i kommunens investeringsbudsjett og husleie vil kompensere for kostnader. Valg av lokaler vil velges ut i fra hensiktsmessighet, egnethet og nøkternhet. Organisering. Som ny organisasjonsmodell for Glåmdal Krisesenter er det enighet i de samarbeidene kommuner om å velge vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd, 28-1c i Kommuneloven. Dette begrunnes med at styringslinjene er klare, vertskommunen er et juridisk objekt, politikere i samarbeidskommunene engasjeres og virksomheten gis en administrativ og faglig tilhørighet. Samtidig vil samarbeidskommunene ha bedre premisser for styring og oppfølging av kostnader

3 for drift. Det anbefales at kommuneadministrasjonen i hver kommune deltar med en representant i møter med folkevalgt nemnd med møte- og forslagsrett, men uten stemmerett. Kommunens representant i møter skal ivareta kommunens overordnede ansvarsrolle for krisesentervirksomheten. 28-1c. Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd Deltakerkommunene oppretter én felles folkevalgt nemnd i vertskommunen. Deltakerkommunene kan delegere myndighet til å treffe vedtak også i saker av prinsipiell betydning. Nemnda kan delegere til vertskommunens administrasjon myndighet å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Hver deltakerkommune representert med to eller flere repr. i nemnda. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet i delegerte saker. Ikke etablering av egen juridisk person. Krever forpliktende avtale mellom samarbeidskommunene også økonomisk Krever administrativ deltakelse i møter med folkevalgt nemnd for engasjement uten stemmerett Fordeler: Sikre gode praktiske løsninger uten at det lages interkommunale selskap Ansvaret for en oppgave flyttes ikke til vertskommunen, men selve utførelsen og beslutningsfullmakt delegeres Politisk engasjement i samtlige deltakerkommuner Sikrer demokratisk styring Enklere og effektivere med ett styringsorgan én folkevalgt nemnd Klarere og enklere styrings- og rapporteringslinjer enn IKS Ulemper: Administrasjonssjefen lite involvert Faglig samarbeid med aktuelle enheter kan forringes Samhandling mellom nemndas medlemmer og administrasjonen kan bli fraværende Et ekstra ledd i styrings- og Rapporteringslinjen Finansieringsmodell Fordeling av brukere på de forskjellige samarbeidskommunene har vært gjenstand for diskusjon i samarbeidskommunene i forbindelse med prosessen med tilpasning av krisesenteret til nye lovkrav. Samarbeidskommunene har en variabel bruk av krisesenteret, som også har brukere fra Rosa-prosjektet i Oslo (kvinner utsatt for trafficking) og andre kommuner. Det er også slik at den enkelte bruker selv kan velge hvilket krisesenter man ønsker å benytte, uten at dette skal refunderes fra hjemkommunen til krisesenteret. Enhver kommune er imidlertid pålagt å ha et krisesentertilbud som tilfredsstiller kravene i ny lov. Tilbudet skal være åpent hele året og hele døgnet og skal omfatte både kvinner og menn. Statistikk for beboere første halvår 2012 følger vedlagt. Den enkelte kommune får i sitt rammetilskudd fra staten tilskudd til drift av krisesenter med utgangspunkt i innbyggerantall. Det synes derfor også mest hensiktsmessig, og riktig, å ha tilsvarende fordeling av kostnader. En slik ordning er også den enkleste å administrere i tillegg til at den gir en forutsigbarhet for ansatte og den totale driften av senteret. Det anbefales derfor at kostnadene fordeles etter innbyggertall. Innbyggerantall pr 3112 foregående år benyttes. Rådmannens INNSTILLING 1. Glåmdal Krisesenter organiseres som et interkommunalt samarbeid. 2. Som organisasjonsmodell velges vertskommunesamarbeid med folkevalgt nemnd, 28-1c i Kommuneloven.

4 3. Glåmdal Krisesenter IKS avvikles pr Fra samme tidspunkt etableres Glåmdal Krisesenter som vertskommunesamarbeid med folkevalgt nemnd. 4. Rådmannen er i prosess for å finne andre lokaler til krisesenteret som tilfredsstiller dagens lovkrav. 5. Nåværende finansieringsmodell opprettholdes. Beregning av kostnadsdeling mellom samarbeidskommunene gjøres med utgangspunkt i innbyggerantall pr foregående år. 6. Plassering av Glåmdal Krisesenter internt i Kongsvinger kommunes organisasjon vil bli vurdert gjennom prosjekt Omstilling Arbeidstakerne blir ansatt i Kongsvinger kommune fra med samme rettigheter og plikter som øvrige ansatte i kommunen. Dette gjelder arbeidstakere som er i arbeidsforhold pr Formannskap Odd Henning Dypvik, H, foreslo: Saken utsettes. Til neste gangs behandling bes rådmannen utvide utredningene med en vurdering av a) Om Kongsvinger (og regionen) kan/bør slutte seg til et større interkommunalt samarbeid (for eksempel Romerike eller Hedemarken), enten for hele senteret eller for tilbudet til menn. - en vurdering av om 28 1b) eller 1c) er mest velegnet som organisasjonsform, samt hvilke synspunkter samarbeidskommunene har på dette. b) Hvordan personalressursene best kan samordnes med andre tjenester med døgnberedskap. FS-048/12 Vedtak: Saken utsettes. Til neste gangs behandling bes rådmannen utvide utredningene med en vurdering av a) Om Kongsvinger (og regionen) kan/bør slutte seg til et større interkommunalt samarbeid (for eksempel Romerike eller Hedemarken), enten for hele senteret eller for tilbudet til menn. - en vurdering av om 28 1b) eller 1c) er mest velegnet som organisasjonsform, samt hvilke synspunkter samarbeidskommunene har på dette. b) Hvordan personalressursene best kan samordnes med andre tjenester med døgnberedskap. Vedtaket var enstemmig Formannskap Saken trekkes. Formannskapet ønsker saken tilbake etter nøye utredning fra rådmannen, det oppfordres til at utredning skal skje så raskt som mulig og være skriftlig. FS-052/12 Vedtak: Saken trekkes.

5