Saksfremlegg. Saksnr.: 10/956-5 Arkiv: 233 H43 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: KRISESENTER - NY LOV OG NY FINANSIERING. Planlagt behandling:

Transkript

1 Saksfremlegg Saksnr.: 10/956-5 Arkiv: 233 H43 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: KRISESENTER - NY LOV OG NY FINANSIERING Planlagt behandling: Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& 1. Formannskapet tar utredningen om ulike modeller for framtidig organisering av krisesentertilbudet til orientering. 2. Alta kommune anbefaler at krisesentertilbudet fra 2011 organiseres som et felles krisesenter for kommunene i Vestfinnmark og kommunene Skjervøy og Kvænangen. 3. Det fremmes sak for Vestfinnmark Regionråd for felles drøfting og avklaring av finansiering og fysisk plassering av det framtidige felles krisesenteret. 4. Formannskapet oppfordrer de politiske partier i kommunen til å sette framtiden for krisesentertilbudet på den politiske dagsorden. Hvis vi skal unngå en vesentlig svekkelse av dagens tilbud i Alta og Finnmark må den planlagte omlegging av finansieringen utsettes og omarbeides. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: F sak 33/10 Krisesenter ny lov og ny finansiering med vedlegg Vurdering: Formannskapet ba i F sak 33/10 administrasjonen om å utrede ulike modeller for videreføring av krisesenteret i Alta. Administrasjonen har innhentet ytterligere informasjon om den sannsynlige justeringen av totalrammen for kommunesektoren knyttet til innlemmingen av det øremerkede tilskuddet til krisesentere. Knut Aase i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) opplyser at det vil bli lagt inn ca 240 millioner i kommunerammen fra 2011 knyttet til denne omleggingen. Hvis det fordeles 240 millioner ekstra i 2011 til kommunene vil det gi slik uttelling som vist i tabellen under for kommunene i Finnmark. Beregningen er basert på befolkningstall og kriteriedata som for budsjett I tabellen er det også vist hvilket øremerket tilskudd de tre krisesentrene i Finnmark fikk i regnskap 2009 (alle tall i hele 1000)

2 Tabellen ovenfor viser altså at kommunene i Finnmark ligger an til å tape 4,3 millioner på omleggingen av finansieringen. I tillegg til dette kommer at den nye loven øker kravene til krisesenterene. For Alta Krisesenter er økningen i permanente driftskostnader for å tilfredsstille loven beregnet til 950 tusen kroner. Dette er i hovedsak økte lønnskostnader for å tilfredsstille arbeidsmiljøloven, men også økte kostnader for å imøtekomme lovens krav om også å ha tilbud til menn, økte krav til kompetanse hos ansatte, økte kostnader til tolketjeneste m.m. Uten endringer vil altså finansieringen av Alta Krisesenter svikte med om lag 714 tusen tusen = 1,664 millioner fra Krisesenteret i Hammerfest er om lag like stort, og det antas at virkningen for dette krisesenteret ikke avviker vesentlig fra virkningen for Alta krisesenter

3 I tråd med Formannskapets vedtak sak 33/10 skisserer administrasjonen 3 alternative organiseringer, samt et fjerde alternativ. 1. Utvide samarbeid om Alta krisesenter til også å omfatte Porsanger, Kvænangen og Skjervøy kommuner 2. Et felles krisesenter for Vestfinnmark og Nord-Troms 3. Et felles krisesenter for hele Finnmark 4. Iverksette et politisk arbeid for å utsette og eller endre den planlagte endringen av finansieringsmodellen for krisesenter. 1. Utvide samarbeid om Alta krisesenter til også å omfatte Porsanger, Kvænangen og Skjervøy kommuner Hvis vi får med Porsanger, Kvænangen og Skjervøy så vil samlet rammetilskudd øke med 1,484 millioner. Vi vil da mangle 243 tusen for å videreføre dagens drift, + ca 950 tusen for å tilfredsstille ny lov. Kostnadene til drift av et krisesenter etter den nye loven er i hovedsak faste kostnader som ikke endres om Porsanger, Kvænangen og Skjervøy kommer med i samarbeidet. Hvis den manglende finansieringen fordeles etter størrelsen på beregnet økt rammetilskudd, gir det følgende utslag i nødvendig økt bidrag ut over økningen i rammetilskudd Alta 751 Loppa 64 Porsanger 168 Skjervøy 133 Kvænangen 77 Sum Et felles krisesenter for Vestfinnmark og Nord-Troms I tillegg til 1. får vi i så fall med befolkningsgrunnlag og økning i rammetilskudd for Hammerfest, Nordkapp, Kvalsund, Hasvik og Måsøy. Kautokeino er ikke med i regionrådet, og har sagt at de vil drive videre sitt eget samiske krisesenter som i dag er finansiert av Finnmark Fylkeskommune og staten. Det må i så fall avklares om dette felles krisesenteret skal være lokalisert i Hammerfest eller Alta. Uansett vil mange brukere få betydelig lengre reisevei. Mulighetene for å få med Skjervøy og Kvænangen i et samarbeid vil være betydelig større ved lokalisering i Alta, mens avstanden fra både Måsøy og Nordkapp blir lang. Et felles krisesenter for Vestfinnmark vil mangle ca 1,3 millioner + kostnadene til å tilfredsstille lovens krav, hvis vi skal opprettholde bemanning både i Alta og Hammerfest. Dette ansees som et urealistisk alternativ. Hvis vi etablerer ET fysisk tilbud enten i Alta eller Hammerfest og forutsetter at kostnadene til å drive dette felles senteret ikke avviker mye fra kostnadene ved å drive senteret i Alta, vil den

4 samlede økningen i rammetilskudd for deltakerkommunene være på 2,047 millioner for de aktuelle kommunene i Vestfinnmark, og 2,309 mill hvis vi får med Skjervøy og Kvænangen. Vi kan da regne slik: Bortfall av øremerket tilskudd: Ca 1,7 millioner Økt rammetilskudd for alle deltakerkommuner: 2,309 millioner Netto bidrag til økte kostnader: ca 0,6 mill Økte kostnader for å tilfredsstille lovens krav: ca 0,95 millioner Manko ca 0,35 mill som må dekkes inn av de 10 potensielle deltakerkommunene I tillegg må vi ta høyde for økte kostnader for reise til og fra senteret for brukere, når avstandene øker. Likevel framstår dette som det alternativ som gir minst behov for tilleggsfinansiering for å bli realisert. 3. Et felles krisesenter for hele Finnmark Et felles krisesenter for hele Finnmark anses som et lite realistisk alternativ på grunn av reiseavstander. NORA senteret i Kirkenes er det største krisesenteret i Finnmark, og hvis vi skulle velge en slik løsning vil lokalisering der være mest realistisk. Hvis vi ser bort fra Kautokeino, så vil samlet økning i rammetilskudd for de øvrige kommunene i Finnmark være 3,705 millioner. Norasenteret fikk et øremerket statlig tilskudd på 3,777 millioner i Hvis vi samler alt krisesentertilbud i Finnmark til Kirkenes vil altså den samlede økning i rammetilskudd om lag tilsvare bortfallet av statstilskudd. Kommunene må da bidra med alle kostnader knyttet til å tilfredsstille ny lov, samt de økte kostnadene til reise. Dette alternativet er mer kostnadskrevende for kommunene i Vestfinnmark enn alternativ 2, og gir samlet sett et dårligere tilbud til brukerne på grunn av avstand. 4. Iverksette et politisk arbeid for å utsette og eller endre den planlagte endringen av finansieringsmodellen for krisesenter. Det er normalt at større endringer i det tjenestetilbudet kommuner skal gi, finansieres med øremerkede tilskudd mens det er under oppbygging / endring før finansieringen innlemmes i rammetilskuddet. Jamfør psykiatri, barnehager m.m. I tilfellet krisesentere endres loven i 2010 og finansieringen Dette gir alt for liten tid til å høste erfaringer med drift under ny lov og kostnadene ved denne før finansieringen legges om. Det bør umiddelbart iverksettes politisk arbeid for å utsette innlemmingen av det øremerkede tilskuddet, til kommunene og staten har erfaring med drift under den nye loven. Omleggingen bør utsettes til , og det bør lages en samlet konsekvensutredning som viser omfordelingene mellom kommunene som følge av omleggingen, før den iverksettes.

5 Både spørsmålet om framtidig organisering, og en anmodning om å utsette endringen av finansieringen av krisesenter bør snarest drøftes i Vestfinnmark Regionråd, og tas opp mellom KS og Staten.... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&&