Foto: Mathilde Thue. Årsrapport Romerike Krisesenter IKS

Transkript

1 Foto: Mathilde Thue Årsrapport 2011 Romerike Krisesenter IKS

2 INNHOLD 3 INNLEDNING 4 SLÅTT, -MEN IKKE UTSLÅTT 5 STYRET/ REPRESENTANTSKAP 6 ÅRSBERETNING 8 KRISESENTERLOVEN 9 DRIFTSREGNSKAP 10 BALANSE 11 NOTER 12 REVISORS BERETNING 14 STATISTIKK Romerike Krisesenter IKS

3 Foto: Kay Stenshjemmet INNLEDNING 16.februar 2011 er fastsatt som Romerike Krisesenter IKS sin stiftelsesdato som interkommunalt selskap. Alle 14 romerikskommunene ga sin tilslutning: Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Nittedal, Fet, Sørum, Ullensaker, Gjerdrum, Aurskog-Høland, Nes, Nannestad, Eidsvoll, Hurdal og Enebakk. Eierandelen fastsettes etter innbyggerantall. Selskapets formål er å drive Romerike Krisesenter IKS. Senteret skal inneholde et midlertidig botilbud og rådgivning for kvinner, menn og deres barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Ellers skal senteret fylle de kravene som følger av lov om kommunale krisesentertilbud (Krisesenterloven). Krisesenteret skal drive utadrettet informasjonsarbeid om sin virksomhet. Det skal samarbeide med det øvrige offentlige tjenesteapparatet, andre krisesentre og aktører for å fremme virksomhetens formål. Krisesenteret skal i sitt arbeid være partipolitisk nøytral og skal ikke være tilknyttet bestemte organisasjoner eller trossamfunn. Det følger av Krisesenterloven at hver kommune skal sørge for en helhetlig oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbudet og andre deler av tjenesteapparatet. Kommunen skal sørge for at brukere av bo- og dagtilbudet får tilgang til kvalifisert tolk dersom det er nødvendig for at de skal få et fullgodt tilbud. I den opprinnelige interkommunale avtalen som gjelder for tidsrommet til er det slått fast at hjemstedskommunen forplikter seg til fortsatt å tilby sosiale tjenester til sine beboere, selv om krisesenteret er lokalisert til Skedsmo kommune. Denne forpliktelsen vil i 2012 bli innarbeidet i Selskapsavtalen for Romerike Krisesenter IKS. Beboelsesstatistikken dokumenterer at kapasiteten konstant er fullt utnyttet. For å håndtere topper må Krisesenteret trekke på ledig kapasitet ved andre krisesentre, en arbeids- og tidkrevende arbeidsform. Manglende kapasitet medfører også en krevende bosituasjon for de som må flytte rundt til nye miljøer i en meget usikker fase i livet, ofte også med barn. Planer for bygging av nytt krisesenter vil bli forelagt eierkommunene i Et samfunns evne til å beskytte sine innbyggere står i forhold til hvor alvorlig en ser på disse utfordringene. Statistikken over vold og overgrep tegner et dystert bilde over oppgaver som i framtiden ikke kommer til å bli færre. Æresrelatert vold viser at overgriperes trusler er blitt langt tøffere og samfunnets behov for å beskytte egne innbyggere gjør behov for fysisk sikring større. Vi ser fram til et fortsatt godt og nært samarbeid med våre eiere, innbyggerne og samarbeidspartnere. Styret og daglig leder takker de ansatte for meget god innsats gjennom året. Eva Bjøreng Daglig leder Årsrapport 2011, 3

4 Bruk av offentlig påtale (at politiet selv anmelder overgriper) er et av de viktigste virkemidlene som finnes og bruken bør øke i omfang. At offeret slipper å anmelde betyr at vedkommende heller ikke kan presses til å trekke anmeldelsen tilbake. For presset er meget sterkt mot fornærmede gjennom en lang periode inntil saken er ferdig etterforsket. Mange anmeldelser trekkes. S L Å T T - MEN IKKE UTSLÅTT! De siste 10 årene har 82 % av alle anmeldte voldtekter på Romerike blitt henlagt. Anmeldelsene utgjør anslagsvis bare mellom 10 og 20 % av alle sexovergrep. Det betyr store mørketall og mye skjult lidelse. Talsperson for politijuristene på Romerike, Bjørn Arne Tronier, uttaler til Romerike Blad at det overhode ikke kommer på tale å fire på bevisføringen, det vil si prinsippet om at du er uskyldig til det motsatte er bevist Dette betyr at overgriperne slipper unna. Hvordan kan de berøte komme videre når sjansen for å få gjerningsmannen dømt er minimal? Romerike Krisesenter IKS har foreslått at det burde vært en second opinion før en politijurist har anledning til å avvise/legge bort en ferdig etterforsket anmeldelse så burde en annen instans gjennomgå saken og vurderingene. Effekten av dagens praksis er at politijuristen har det avgjørende ordet og ikke en dommer som dømmer. Når voldsofre overveier om de skal anmelde overgrep så må vi forberede dem på det nye slaget de vil få i ansiktet hvis saken blir henlagt og overgriper går fri. Det er jo voldsofferet som skal se seg selv i speilet resten av livet og da skal de i vertfall vite at de har forsøkt å bruke det rettsvesenet Norge har for å få overgriper straffet. Kvinnene vi møter på Romerike Krisesenter er SLÅTT MEN IKKE UTSLÅTT det er de som er ofrene som fortjener oppreisning, unnskyldning og støtte og det er faktisk gjernings-mennene som skal straffeforfølges. Det norske samfunnet tilbyr voldsofte tre timers fri rådgivning i vurderingene om de skal gå til anmeldelse og det er en meget viktig støtte! Dessverre er brutto inntektsgrense for fri rettshjelp på kr denne inntektsgrensen er veldig lav. Tjener du over kr brutto så må du finansiere advokathjelp til rettssak selv. Det stopper mange. Avvergingsplikten ( også kalt meldeplikten) må bli bedre kjent; Etter lovendringen i juni 2010 er det straffbart å medvirke til å ikke søke å avverge en alvorlig straffbar handling. Ved lovendringen ble det er presisert at taushetsplikten må vike for avvergingsplikten. Dette gjelder uansett rettslig, moralsk eller religiøst grunnlag for taushetsplikten. Taushetsplikten mellom forvaltningsorganene beskytter den skyldige. Barnevern og NAV burde få anledning til å anonymisere varslinger fra tredjeperson. Så var det barna: Den 10årige gutten med diagnose ADHD ingen spør etter hvordan han har det hjemme, ingen spør om noen ikke er snille med han, om vold. Eller den 10årige jenta med utagerende adferd ingen spør etter hvordan hun har det hjemme, ingen spør om overgrep. Samfunnet finner en diagnose og så medisineres det! Mye har skjedd for å beskytte barn mot overgrep de siste årene. Romerike Krisesenter venter på en kritisk vurdering av nåværende samværsordning ved brudd mellom mor og far. Barn som i en periode ber om å få slippe å møte en far som er anmeldt for overgrep må bli hørt. Noen barn er så redde at de må ha følge fra barnevernet for at far skal få oppfylt behovet sitt behov for å møte barn. Det er ikke til barns beste at samfunnet tvinger igjennom et delt foreldreskap. I en nylig levert utredning om det biologiske prinsipp berøres dilemmaer og verdivalg knyttet til barn og foreldres motstridende interesser. Det er en vanskelig debatt, men en debatt vi må tørre å ta, for barnas skyld. I dag tolkes det biologiske prinsipp slik at det har egenverdi for barn å vokse opp hos de biologiske foreldrene - selv om det er betydelige mangler i foreldrenes omsorg. Utvalget anbefaler å innføre et nytt prinsipp i barnevernet. Et prinsipp som innebærer at hensynet til barnets utvikling skal gå foran hensynet til biologisk tilknytning når det er fare for varig skade hos barnet. Det er viktig at samfunnets beskyttelse mot trusler om vold og overgrep videreutvikles. Politi- og justisminister Grete Faremos varslede stortingsmelding om vold i nære relasjoner er et viktig bidrag. Årsrapport

5 STYRET Styret består av fem medlemmer valgt av representantskapet, og ett medlem valgt av de ansatte. REPRESENTANTSKAPET Det velges ett medlem og varamedlem fra hver av de 14 eierkommunene. Styrets leder og daglig leder deltar i representantskapets møter. Skedsmo Irmelin Høisæther, Ap Lørenskog Grete Crowo, Ap Rælingen Øyvind Sand, Ap Aurskog Høland Jan A. Mærli, Ap Nittedal Mette Tønder, H Enebakk Dag Bjerke, Frp Fet Lisbet L. Gabrielsen/ John Røyne, Ap Sørum Hans Marius Johnsen, Ap Ullensaker Harald Espelund, Frp Gjerdrum Wenche Larsen, Ap Dag Jørgensen Tone W. Trøen Sissel Ryen Bente Skulstad Austerått, leder Elin M.Udnes, ansattes representant Erland Vestli, nestleder Nannestad Anne-Ragni K. Amundsen, Ap Hurdal Runar Bålsrud, V Leder Nes, Oddbjørn Nilsen, Ap Eidsvoll Terje Teslo, Sp ORGANISASJONSKART Representantskapet 14 medlemmer Styret 6 medlemmer Daglig leder 1 årsverk Ansatte dagtid 3,5 årsverk Ansatte i turnus 4,3 årsverk (fordelt på 8 personer) Barneaktivitør 25% stilling Renholder 25% stilling Årsrapport 2011, 5

6 Årsrapport 2011, 6

7 Årsrapport 2011, 7

8 Romerike Krisesenter, tilgjengelig 24 timer i døgnet Årsrapport 2011, 8

9 DRIFTSREGNSKAP Romerike Krisesenter IKS Årsrapport 2011, 9

10 BALANSE Årsrapport 2011, 10

11 NOTER Årsrapport 2011, 11

12 Årsrapport 2011, 12

13 Årsrapport 2011, 13

14 STATISTIKK Antall kvinner og barn kvinner barn menn Statistikken for krisesenteret føres i Sentio Resarch Norge. Dette føres en felles statistikk for alle landets krisesentra utarbeidet i samarbeid med Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet. Statistikken er omfattende, den vil bli lagt ut på vår hjemmeside, Antall dagbrukere Kvinner Barn Menn Kvinner Antall overnattingsdøgn Kvinner Barn Menn kvinner barn menn Kvinner: Grunnet beliggenhet og vanskelige offentlig kommunikasjon er antallet dagbrukere lavt. Når det gjelder etnisitet har andelen av beboere med minoritetsbakgrunn økt i Vi hadde to menn som tok kontakt med senteret i 2011, begge hadde minoritetsbakgrunn. Når det gjelder kvinner med minoritetsbakgrunn er en del gift eller samboere med norske menn. Etnisitet norsk annen etnisitet norsk % 68% 68% med annen etnisk bakgrunn Årsrapport 2011, 14

15 Oversikt over antall beboere fra Antall Døgn Årstall Kvinner Barn Menn Kvinner Barn Menn Årsrapport 2011, 15

16 Våg å være sårbar, ingen mennesker er laget av stein. Våg å vise hvor du står, stå på egne bein. Sterk er den som ser seg om og velger veien selv, kanskje de som gjør deg vondt er svakest likevel... (ukjent forfatter) Romerike Krisesenter IKS, Postboks 57, 2001 Lillestrøm, telefon, , telefax , e-post: internett: