Budsjett 2018 og Økonomiplan

Transkript

1 Budsjett 2018 og Økonomiplan

2 Innledning I henhold til lov om interkommunale selskaper 20, skal representantskapet en gang i året vedta selskapets økonomiplan. Den skal legges til grunn ved selskapets budsjettarbeid og øvrig planleggingsarbeid. Økonomiplanen omfatter de fire neste budsjettår, og skal gi en realistisk oversikt over forventede inntekter og utgifter, herunder investeringsplaner og finansieringen av disse. Forutsetninger Romerike krisesenter IKS ble opprettet i 2011 og eies av 14 kommuner på Romerike. De årlige refusjonene fra eierkommunene tar utgangspunkt i eierandeler som er fastsatt i selskapsavtalen. De årlige tilskuddene fra kommunene utgjør nesten hele omsetningen til selskapet. De øvrige inntektene til selskapet er momskompensasjon og gaver mottatt fra organisasjoner og private givere. Tjenesten er lovpålagt kommunene iht. krisesenterloven 2. Senteret har 16 soverom med totalt 60 sengeplasser. Dette inkluderer også avdelingen for mannlige brukere og deres barn. Senteret ble bygget i et 20 års perspektiv i forhold til innbyggertall og kapasitet. Krisesenterets formål Romerike Krisesenter IKS (RKS) skal tilby et midlertidig botilbud og rådgivning til kvinner, menn og deres barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og ellers oppfylle de krav til krisesentre som følger av lov om kommunale krisesentertilbud. Krisesenteret skal gi brukerne støtte, veiledning og hjelp til å ta kontakt med andre deler av tjenesteapparatet, og skal herunder blant annet omfatte: et gratis, helårs, heldøgns, trygt og midlertidig botilbud, et gratis dagtilbud og oppfølging i reetableringsfasen i samarbeid med kommunen. Krisesenteret skal drive utadrettet informasjonsarbeid om sin virksomhet. Krisesenteret skal samarbeide med det øvrige offentlige hjelpeapparatet, andre krisesentre og aktuelle aktører for å fremme virksomhetens formål. Oppsummering av budsjett 2018 og økonomiplan Budsjettet for år 2018 er lagt innenfor rammene i økonomiplanen for , i tråd med vedtaket fattet av representantskapet den 29 november Det betyr at budsjettet for 2018 handler om opprettholdelse av drift i tråd med lønns- og prisvekst, inkludert økte pensjonskostnader knyttet til nye stillinger i 2016 og Samtidig har krisesenteret mål om å sikre en utvikling i tråd med behovet innenfor de foreslåtte rammer, med fokus på nærvær, tilgjengelighet, kompetent oppfølging, trygt botilbud og tett samarbeid med eierkommunene. 2

3 Strategiske fokusområder Brukeren i fokus Tilrettelegge for at hver enkelt bruker blir hørt og forstått, skape et klima for samarbeid i tråd med RKS sine verdier hvor brukeren selv tar ansvar for endring i eget liv på egne premisser. Nærvær Vedlikeholde og videreutvikle en kultur for nærvær på jobb ved strategiske tiltak rettet mot arbeidsmiljø og raskt på når medarbeidere har fravær. Kommunikasjon Tiltak for å fremme intern kommunikasjon og samarbeid, eksterne tiltak for å dele kompetanse og kunnskap om fagområdet og ha en konstant bevissthet om at RKS skal ha et godt omdømme i tråd med RKS sine verdier. Samarbeid Tiltak for å styrke det interne samarbeidet rundt hver bruker og sikre RKS sin deltagelse i eksterne prosjekter som utvikler fagområdet generelt og RKS spesielt. Kompetanse Tiltak som sikrer at hver medarbeider sin kompetanse etter gjennomført kurs/utdannelse deles med kollegaer på RKS. Eksternt skal vi holde foredrag og arrangere heldagsseminar i samarbeid med kommunene med fokus på å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. 3

4 Budsjett 2018 Driftsbudsjett Budsjett 2017 Regnskap første halvår 2017 Budsjett 2018 DRIFTSINNTEKTER Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter inkl. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Kalkulatoriske avskrivninger Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsresultat FINANSPOSTER Renteinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Sett inn avdrag på lån Motpost kalkulatoriske avskrivninger Ordinært resultat (før interne finanstr.) INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avsetninger Bruk av tidligere avsetninger Brukt til finansiering av utg. i kapitalregnskap Regnskapsmessig resultat Kapitalbudsjett Budsjett 2017 Regnskap første halvår 2017 Budsjett 2018 INVESTERINGER Investeringer i varige driftsmidler Utlån Kjøp av aksjer og andeler Sum investeringer FINANSIERING Bruk av lån Salg av fast eiendom Tilskudd og refusjoner vedrørende investeringer Kompensasjon for mva Bidrag fra årets driftsbudsjett Netto avsetninger Sum finansiering Sum udekket

5 Budsjettet er satt opp i tråd med kommunale regnskapsprinsipper, vedtatt i representantskapet 24. april De årlige refusjonene fra kommunene utgjør så godt som hele omsetningen til selskapet. De øvrige inntektene til selskapet er momskompensasjon og gaver mottatt fra organisasjoner og private givere. I budsjettet for 2018 er det forutsatt at godtgjøring til styret legges på samme nivå som tidligere: Styreleder: kr Nestleder: kr Styremedlemmer: kr Pr møte: kr Godtgjøring til medlemmer av representantskapet fastsettes og dekkes av eierkommunene, i tråd med selskapsavtalen. Budsjett 2018 er lagt innenfor de vedtatte rammene i økonomiplanen for , i tråd med vedtaket fra representantskapet den 29 november

6 Utvikling Utvikling i antall brukere Antall brukere har økt de siste årene, enten i form av dagsamtaler eller i form av beboere (de som har behov for beskyttelse). RKS har hatt en bevisst dreining mot råd og veiledning, slik at flere kan få hjelp, uavhengig av romkapasitet. Vi ser samtidig at alvorlighetsgraden i sakene øker, noe som betyr at de som får opphold har sammensatte utfordringer som krever tett samarbeid med politiet, kompetanseteamet, og kommunale instanser. Første halvår for 2017 viser en fortsatt økning i alvorlige saker med behov for beskyttelse. På grunn av et stort behov for RKS sine samlede tjenester, er det iverksatt tiltak der brukerne med størst risiko sikres tilbud om overnatting. De brukerne som ikke er i akutt fare får i større grad tilbud om samtaler. Den siste gruppen blir fortløpende vurdert i forhold til risiko og behov for trygg døgnplass. Tabellen nedenfor viser utviklingen av antall beboere (de som overnatter), antall døgn og antall brukere som kommer til samtaler: Årstall Antall beboere (Voksne og barn) Antall døgn Antall Dagsamtaler (Første halvår) 2017 (Estimert for hele året) Utvikling i botid Krisesenterets oppgaver og ansvar er sammensatt. Forsvarlig oppfølging av brukerne krever individuelt tilpassede tiltak, og den enkeltes situasjon kan variere mye. Krisesenteret opplever at flere brukere enn tidligere har større behov for oppfølgning. Dette gjelder særlig i form av sikkerhetstiltak, med risikovurdering av politiet før de kan flytte ut av senteret, eller i form av ny identitet og skjult adresse et annet sted i landet. Slike prosesser tar lenger tid, og påvirker senterets ønskede maksimumsgrense for botid på 4 uker. De med høyt trusselnivå har lenger opphold enn de med lavere trusselnivå. I tillegg påvirker boligmangelen og det stadige presset i boligmarkedet på Romerike brukernes mulighet til å skaffe ny bolig innenfor 4 uker. Krisesenteret har gjennomført tiltak for å få ned botiden, og hadde et gjennomsnitt på 20 oppholdsdøgn i Det er en nedgang på 6 døgn fra I 2015 og 2016 økte botiden. Dette har ført til at RKS har hatt et betydelig fokus på ansvarsfordeling mellom RKS, kommune, politi og andre 6

7 instanser for å få ned botiden til tross for økning i antall brukere. Estimatene for 2017 tilsier en reduksjon i botid. Nedenfor gis en oversikt over utvikling i botid: Årstall , Estimat for Botid, oppholdsdøgn i gjennomsnitt Utvikling i bemanning Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har i 2008 utgitt rapport 2, 2008 «Kunnskap- kvalitet- kapasitet. En nasjonal utredning om krisesentrenes kompetanse og tilgjengelighet». Det er i rapporten gitt en minstestandard for å holde døgnåpent, beregnet ut fra brukermasse, og innbefatter rene brukerrettede stillinger i forhold til antall voksne brukere: Antall voksne beboere pr år Antall brukerrettede årsverk RKS , , RKS , RKS nå , , RKS 2015 og estimert , , ,

8 Tabellen viser at RKS sin bemanning er noe under anbefalt norm fra RVTS da RKS har 17 stillinger rettet mot brukere, mens RVTS sin norm tilsier 19,5 stillinger. Bemanningsnormen hensyntar ikke antall barn på senteret, som i tråd med loven, skal behandles som selvstendige brukere. RKS har imidlertid kartlagt oppgavene og redefinert forsvarlig bemanning til at det kan være ca voksne beboere pr. brukerrettet årsverk, mens tabellen fra NKVTS tilsier ca. 10 voksne brukere pr. brukerrettet årsverk. Dette betyr ca. 20% flere brukere pr ansatt på RKS, enn den anbefalte bemanningsnormen. De aktuelle årsverkene har også ansvar for dagsamtaler, og løser dermed flere oppgaver enn kun oppfølgning av beboere ved senteret. RKS håndterer aktiviteten ved å prioritere tiltak etter behov, begrense utadrettede oppgaver og lavest mulig bemanning på kvelder, helger og netter. Denne rapporten fra RVTS ble gitt ut før Krisesenterloven ble vedtatt. Som en følge av loven, er kommunene pålagt nye oppgaver som medfører aktivitetskrav ved krisesenteret. Dette gjelder særlig tilbudet til barna og dagsamtaler. RKS har et eget barnefaglig team som ivaretar kartlegging, oppfølging og aktivitetstiltak rettet mot barna. Dagsamtaler ivaretas ved at bemanningen på dag er vesentlig høyere enn på kveld og i helger. Styrkingen av bemanningen som ble gjennomført i 2016 og 2017 sikrer at tjenestetilbudet nå ivaretar voksne og barn som selvstendige brukere, behovet for råd og veiledning via samtaler, parallelt med alvorlige saker med behov for beskyttelse. Ledelsen ved krisesenteret har fokus på størst mulig andel av hele årsverk og minimal bruk av deltidsstillinger, for å skape kontinuitet og forutsigbarhet i det brukerrettede arbeidet. 8

9 Økonomiplan Drift DRIFTSINNTEKTER Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter inkl. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Kalkulatoriske avskrivninger Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsresultat FINANSPOSTER Renteinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Sett inn avdrag på lån Motpost kalkulatoriske avskrivninger Ordinært resultat (før interne finanstr.) INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avsetninger Bruk av tidligere avsetninger Brukt til finansiering av utg. i kapitalregnskap Regnskapsmessig resultat Kapital INVESTERINGER Investeringer i varige driftsmidler Utlån Kjøp av aksjer og andeler Sum investeringer FINANSIERING Bruk av lån Salg av fast eiendom Tilskudd og refusjoner vedr. investeringer Kompensasjon for mva Bidrag fra årets driftsbudsjett Netto avsetninger Sum finansiering Sum udekket

10 Økonomiplanen for hensyntar helårsdrift av bygget, lønnskostnader knyttet til hovedoppgjør og mellomoppgjør, i tillegg til prisvekst. Refusjonene fra kommunene er redusert i årene i forhold til økonomiplanen vedtatt for Dette skyldes ubenyttede byggeprosjektmidler som ble brukt til innbetaling på lån, lavere renter og at det er lagt til grunn en jevnere lønnsvekst i tråd med de siste års oppgjør. Investeringer Det er ikke planlagt investeringer i planperioden. Finansiering I forbindelse med oppføring av nye lokaler, ble selskapet innvilget en låneramme på 55 millioner. Selskapet har tatt opp lån på 55 millioner i Kommunalbanken, med en nedbetalingstid på 30 år. Lånet er et serielån med flytende rente, for tiden effektiv rente på 1,657 %. Budsjetterte rentekostnader forholder seg til dagens nedbetalingsplan, noe som kan medføre en justering av rentekostnaden hvis renten endres Restlån Avdrag (30 år) Rente

11 Kostnadsfordeling i forhold til eierandeler Kommune Folketall Eierandel i % Skedsmo Lørenskog , Ullensaker Sørum , Nannestad , Nittedal , Eidsvoll , Hurdal Rælingen , *Enebakk Gjerdrum , Aurskog- Høland , Nes , Fet , Sum *Enebakk dekker en halvpart av innbyggerne Folketall er fra SSB , men kostnadsfordelingen er basert på SSB tall fra , jmf. Selskapsavtalen p.3, som sier at eierandelene justeres når en eller flere eiere krever det. 11