Saksframlegg. Trondheim kommune. KRISESENTERET OG KOMMUNAL BOLIGTILDELING Arkivsaksnr.: 09/44988

Transkript

1 Saksframlegg KRISESENTERET OG KOMMUNAL BOLIGTILDELING Arkivsaksnr.: 09/44988 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 09/

2 ... Sett inn saksutredningen under denne linja Saksutredning: Bakgrunn I møte mellom formannskapet, politi og administrasjonen i september ble spørsmål om manglende boligtildeling hemmer krisesenterets funksjon reist. I denne saken vil vi informere om: - dialogen kommunen har hatt med krisesenteret for mishandlede og voldtatte kvinner i Trondheim - om dagens situasjon ved senteret - hvilken bolighjelp kvinnene gis - og om tilpasning til ny lov om kommunale krisesentertilbud fra Kontakten med krisesenteret Rådmannen har hatt jevnlig dialog med krisesenteret hvor deres brukeres behov og samarbeidet mellom krisesenteret og Trondheim kommune har vært tema. På møte i desember 2008 tok krisesenteret opp behovet for overgangsboliger for sine brukere. Med bakgrunn i spørsmål som ble reist på møte mellom formannskapet, politi og administrasjonen, har rådmannen tatt kontakt med krisesenteret for informasjon om dagens situasjon. Beskrivelse av dagens situasjon ved krisesenteret Krisesenteret i Trondheim kvinner drives av en frivillig, ideell organisasjon for kvinner av kvinner. Organisasjonen har siden 1978 tilbudt hjelp til kvinner som har blitt psykisk og fysisk mishandlet og/eller voldtatt. Organisasjonen har ca 50 medlemmer og er sammen med daglig leder og dagarbeidere ansvarlig for driften av krisesenteret. Medlemsmøtet er krisesenterets høyeste organ, hvor medlemmene har tale, forslags- og stemmerett. Rådmannen har tidligere tatt initiativ til å inngå samarbeidsavtale med krisesenteret, men forslaget har blitt avvist av medlemsmøtet. Krisesenteret har ni rom som tilbys enslige og kvinner med barn. Hittil i år har senteret tatt i mot 66 kvinner, hvorav halvparten etnisk norsk og 42 barn - mødre med ett til fire barn. Det er i hovedsak kvinner med innvandrerbakgrunn som har flest barn. De fleste kvinnene kommer fra Irak og Afghanistan. I den sist tiden har det vært en del kvinner fra Vietnam. Ikke - etnisk norske kvinner er enten gift med norske menn eller er kommet til Norge som flyktning. Noen få kvinner har vært uten fast bolig og har benyttet krisesenteret i nød kun på grunn av mangel på annet tilbud. De har vært uten bolig da de selv har valgt å flytte ut fra samboer eller ektefelle. Ifølge krisesenteret tilhører disse kvinnene ikke senterets målgruppe. Krisesenteret har som regel fullt belegg. 75 % av kvinnene kommer fra Trondheim, 20 % fra andre kommuner og 5 % har ingen kommunetilhørighet (utenlandske kvinner/trafikking). Av de ni kvinnene som i dag bor ved senteret, kommer fem kvinner fra Trondheim, hvorav en er student med annen bostedsadresse, to fra andre kommuner og to har ingen kommunetilhørighet. En av kvinnene er henvist til krisesenteret fra Seif, Selvhjelp for innvandrere og flyktninger som blant annet jobber med ungdom og de som utsettes for tvangsekteskap. Trondheim kommune har tre kriseboliger som er øremerket gruppen som utsettes for tvangsekteskap og har en nær dialog med Seif i slike saker. Kvinnene som kommer til krisesenteret er som regel henvist fra hjelpeapparatet; helsesøster, skole hvor barn går eller kvinnene selv er elever (Sevo senter for voksenopplæring). Henvisning fra politi, barnevernet og helse og velferdskontorene er økende. Saksfremlegg - arkivsak 09/

3 Lokalene som krisesenteret holder til eies av Trondheim kommune. Etter mange års drift i samme hus tilfredsstiller ikke lokalene dagens standard for å kunne være et godt nok tilbud for kvinner og barn. Blant annet er det behov for egne bad og kokemuligheter. Krisesenteret har derfor ønske om omgjøring/ombygging evnt nybygg for å kunne i møte dagens krav og standard. I tillegg ønsker de tilgang til gjennomgangsleiligheter som tilbud blant annet for mødre som har flere eller større barn. Hvilken bolighjelp gis kvinnene? Krisesenteret har en hovedregel med maksimum tre måneders botid. For de som kommer fra andre kommuner gis det råd om å skaffe bolig på det private boligmarkedet. Det opplyses at de enten greier å skaffe seg annen bolig eller flytter tilbake til samboer/ektefelle. Senteret har ingen oversikt over om boligene de greier å skaffe er gode, egnede boliger. De har hørt tilfeller om at enkelte er blir lurt ved at regler for depositum ikke er blitt fulgt. For de som har behov for kommunal bolighjelp opplyses det at senteret pr i dag har for liten kapasitet til å følge opp kvinnene i søknadsprosessen. Dette må kvinnene selv ordne. Det vil si at krisesenteret heller ikke har oversikt over om det opplyses i søknaden at vedkommende bor på krisesenteret eller om noen har behov for hjelp i søkerprosessen eks til å skaffe dokumentasjon. I saker der det er dialog mellom søker, krisesenteret og helse og velferdskontorene, og søker er i en slik situasjon at kommunal bolig er løsningen, gis det rask bolighjelp. Noen av kvinnene leier kommunal bolig sammen med mann og barn. Her er det viktig å vurdere alternative løsninger for alle parter. Som hovedregel er det den som får foreldreretten til barna som gis retten til å overta familieboligen, men dette er ikke alltid den beste løsningen. I flere tilfeller er begge parter avhengig av bolighjelp fra kommunen. I slike saker er det viktig at all informasjon kommer fram i søknaden slik at helse og velferdskontorene kan vurdere saken ut fra et riktig grunnlag, noe som er til alles beste. Ved søknadsbehandling og tildeling av bolig vurderes krisesenterets brukere på lik linje med andre søkere. Der kriteriene for søknadsbehandling og tildeling er oppfylt og andre virkemidler er vurdert, og man mener at kommunal bolig er nødvendig, innvilges søknaden. Der forholdene tilsier at søker har behov for rask bolighjelp, prioriteres søker foran andre og gis bolig så framt egnet bolig finnes. Svakheter med dagens praksis og endringer Slik sitasjonen er i dag ser vi følgende svakheter: - I enkelte saker er det ukjent for helse - og velferdskontorene at søker bor på krisesenteret. - Krisesenteret har for dårlig kapasitet til å bistå sine brukere i boligjakten For å endre på dette er det i samarbeid med leder for krisesenteret bestemt følgende: - De som søker om kommunal bolig legger ved en bekreftelse om at de bor ved krisesenteret. En slik bekreftelse legges i dag ved søknad om økonomisk sosialhjelp. - Søkere kalles inn til samtale ved helse og velferdskontorene for å sikre at all nødvendig informasjon kommer fram før søknaden behandles. Tilpasning til ny lov om kommunale krisesentertilbud fra Ny lov om kommunale krisesentertilbud trer i kraft fra Formålet med loven er å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Botilbud til kvinner og menn skal være fysisk adskilte. Tilbudet skal være gratis og skal gi: - et heldøgns midlertidig trygt botilbud Saksfremlegg - arkivsak 09/

4 - dagtilbud - råd og veiledning på telefon - støtte, veileding og hjelp til å kontakte hjelpeapparatet - oppfølging i reetableringsfasen Loven stiller krav til kommunene om å sørge for et slikt tilbud, sørge for kvaliteten på tilbudet samt krav om å føre internkontroll for å sikre at krisesentrene utfører oppgavene i tråd med lovens krav. Kommunene skal her redegjøre for hvordan dette skal følges opp. Fylkesmannen skal føre tilsyn om kommunene følger opp pålegg etter loven. Rådmannen vil foreta tilpasning til loven og interkommunalt samarbeid vil bli vurdert (20 % av brukerne på krisesenteret kommer fra andre kommuner). Trondheim, Malvik, Klæbu og Melhus kommune har etablert samarbeid om felles legevakt og barnevernsvakt. Det vurderes å utvide samarbeidet også å gjelde interkommunalt kriseteam, overgrepsmottak og krisesenter. Andre nærkommuner i tillegg til de tre nevnte vil også bli invitert til samarbeid om krisesentertilbudet er et overgangsår med formål å gi kommunene og krisesentrene tid til omstilling og tilpasning til loven. Det gis ekstra bevilgninger til dette arbeidet. Det kan søkes på statstilskudd til drift og tilleggsbevilgninger til nødvendige endringer for å tilpasse tilbudet til lovens krav. Fra 2011 vil statstilskuddet til krisesentrene bli innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Oppsummering - Brukere av krisesenteret skal gis bedre hjelp i søkerprosessen der det søkes om kommunal bolig. - Kommunen fortsetter dagens praksis ved søknadsbehandling og tildeling av kommunal bolig. - Rådmannen følger opp krav i lov om kommunale krisesentertilbud av Rådmannen vurderer interkommunalt samarbeid om psykososialt kriseteam, overgrepsmottak og krisesentertilbud.... Sett inn saksutredningen over denne linja Rådmannen i Trondheim, Tor Åm kommunaldirektør Gunn Sølvi Nyeggen rådgiver Saksfremlegg - arkivsak 09/

5 Saksfremlegg - arkivsak 09/