MØTEINNKALLING SAKSLISTE 79/12 12/705 SØKNAD OM FRITAK SOM MEDDOMMER ALSTAHAUG TINGRETT

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Petro Næringshage Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 78/12 12/388 LOKALER FOR ALSTAHAUG VOKSENOPPLÆRING 79/12 12/705 SØKNAD OM FRITAK SOM MEDDOMMER ALSTAHAUG TINGRETT Engia Statoils Newtonrom v/sylvi Halseth Interpellasjon fra repr. Hanne Nora Nilssen vedr. Trygg Trafikk Etter formannskapsmøtet settes møte i valgstyret. NB MØTESTED!!!!!!!!! Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. Saksframleggene vil bli utdelt i møtet. Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, Joker Tjøtta og biblioteket i Sandnessjøen, samt på Sandnessjøen, Bård Anders Langø ordfører

2 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 4/12 Arbeidsmiljøutvalget /12 Arbeidsmiljøutvalget /12 Formannskapet Saksbehandler: Connie H. Pettersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 12/388 Arkivnr.: 614 A02 SAK: LOKALER FOR ALSTAHAUG VOKSENOPPLÆRING I II III Saksdokumenter (vedlagt): Dokumentasjon fra Plansektor ang status for lokalene. Saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Hva er voksenopplæring og hvor er kommunens plikt hjemlet i lovverk? Kommunen har plikt til å ivareta rett til opplæring for voksne jf opplæringsloven, lov om introduksjonsordning for nyankomne flyktninger. Alstahaug voksenopplæring organiserer opplæringen i fire avdelinger. o Avdeling for spesialpedagogiske tiltak (jf. opplæringsloven 4A-2, rett til spesialundervisning for voksne). o Avdeling for grunnskoleopplæring (jf. Opplæringsloven 4A-1 gjelder rett til grunnskoleopplæring for voksne). o Avdeling for introduksjonsprogram ( jf. Lov om introduksjonsordning for nyankomne flyktninger) o Avdeling for norskopplæring av asylsøkere (jf Rundskriv A-20/2007, fra Arbeidsdep. Gjelder rett til opplæring for asylsøkere) I tillegg kommer salg av opplæringstjenester. Dette gjelder spesielt salg til bedrifter, som pr i dag er på selvkostnivå men som burde kunne utvikles til fortjeneste. Det er også aktuelt å utvikle tilbud for enkeltpersoner til selvkost og som stimuleringstiltak for gitte grupper i kommunen. Eksempler på det første er engelskopplæring (fagengelsk), og eksempel på det andre er norskopplæring for arbeidsinnvandrere. Omfang av voksenopplæring i Alstahaug i dag: 2

3 Alstahaug kommunes voksenopplæring har pr i dag 160 elever. Til Alstahaug voksenopplæring er det knyttet 17 ansatte (fordelt på 13 årsverk) inkl. administrasjon. Lokaler Alstahaug voksenopplæring leier i dag lokaler hos Alstahaug havnevesen. Voksenopplæringa leier totalt 455 m2 i Havnefogdens lokaler. I dette arealet er det 6 undervisningsrom på ca 20 m2 eller mindre hver, 1 kontor, 2 lager (innvendig rom uten vindu/rømningsvei) 1 kopi-/arbeidsrom, 4 toaletter til elevene, 1 teknisk rom, 1 bøttekott, samt gang og trapp. I tillegg leier Voksenopplæringa 310m2 i Klubbhuset til SIL. Dette er en midlertidig løsning forpliktet i en 2 års kontrakt. Godkjenning av lokalene Lokalene er pr i dag ikke godkjent for Voksenopplæringas bruk. Se vedlegg. Etter branntilsyn i 2011 ble det avdekket 5 avvik. Beskrivelse av noen problemstillinger vedrørende lokalene Undervisningsrommene er for få for å kunne gjennomføre lovpålagt opplæring. Det er behov forminimum 3 flere undervisningsrom. Dagens situasjon bidrar til at undervisningstallet må holdes på et lavere timetall pr uke over lengre tid, enn det som er hensiktsmessig for effektiv opplæring, og for raskest mulig effektuering av opplæring før yrkesdeltagelse. Undervisningsrommene er små og holder ikke tilfredsstillende krav til støy, lys og luft. Voksenopplæringa kan ikke ha optimale gruppestørrelser i dagens lokaler. Små klasserom betyr unødig små grupper, som igjen betyr unødvendig høy bruk av lærer ressurs. Helse, miljø og sikkerhet er ikke tilstrekkelig ivaretatt. Lærerarbeidsplassene er organisert i et fellesrom på 39 m2. Her sitter 13 personer og har 3 m2 pr arbeidsplass hver, om hver cm utnyttes. Dette er langt under arbeidsmiljølovens norm på 6m2 pr arbeidsplass. Krav i Arbeidsmiljøloven som ikke er ivaretatt o Støy, bla motor til ventilasjonsanlegg ligger midt lokalet med kun lettvegger mellom teknisk rom og undervisningsrom. Generell støyproblematikk med bare lettvegger der det foregår undervisning. o Et begrenset arbeidsareal for de ansatte forutsetter at maskiner, arbeidsplasser og spisested er i samme areal. o Arealnorm pr arbeidsplass er ikke ivaretatt o Brannsikkerhet er ikke ivaretatt. Brannvarselanlegg mangler. Det er ikke tilstrekkelig rømningsvei (skolen har over 100 stykker i lokalet på en gang), eller sikring av den eksisterende rømningsvei. Behov ut fra et brukerperspektiv o Flere og mer hensiktsmessige undervisningsrom er et basisbehov. Det optimale er rom med fleksible muligheter i forhold til organisering i rommet(bruk av forelesning/arbeidsplasser), og muligheten til å evt kunne endre størrelse på rommet. o Tilgjengelighet for funksjonshemmede o Det er behov for bedre tilrettelegging for bruk av digitale verktøy. o Et større rom for fellesaktiviteter (dette kan også være løst som beskrevet i første punkt) Side 3 av 9

4 o o o Behov for spesialrom; datarom, mediatek, kjøkken Kontor for administrasjonen Inngang og kontor/resepsjon som møter besøkende. Voksenopplæringa har et lite imøtekommende inngangsparti/ resepsjon. Inngangen er en trapp som fører til en gang. Det er uklart hvor du skal henvende deg ved ankomst, bla pga manglende skilting. Arealprogram Funksjonsprogrammet (virksomhetsprogrammet) er en beskrivelse av virksomheten som skal finne sted i nye/ombygde skolebygg og uteareal, og gir en karakteristikk av typer rom og funksjoner skolen skal inneha. Arealprogrammet beskriver arealbehovet som følger av funksjonsprogrammet. Skolens framtidige elevtall og pedagogiske plattform, samt behovene til eventuelle andre brukere, legges til grunn for utarbeidelse av funksjons- og arealprogrammet. Det er et overordnet mål at det fysiske miljøet skal være en hensiktsmessig ramme for læring og sosialt samspill. Viktige momenter er: Tilpasningsdyktige lokaler Mulig sambruk Universell utforming Miljøvennlig bygningsanlegg med sunt inneklima og lavt energibruk Side 4 av 9

5 Veiledende arealprogram er utgangspunkt for en grovt beregnet kostnadsramme ved nybygg, eller ønsket arealomfang for leie. Side 5 av 9

6 Mulige løsninger Det er 3 alternative veier til en løsning; 1. Dagens lokaler utbedres samt utvides til det dobbelte for at de skal innfri behov og krav. Hvorvidt om dette er ønskelig og mulig er ikke avklart. 2. Alternative lokaler kan leies. Alternative lokaler med nødvendig kapasitet for leie er tilgjengelige. Lokalen er pr i dag ikke ferdig innredet, og kan tilpasses krav og behov. 3. Nybygg. Et nybygg ut fra skissert arealprogram vil koste ca 40 mill. Dette utgjør ca 4 mill i årlig utgifter til lokaler. I alle tre tilfeller ligger det en økt kostnad. Som allerede nevnt er husleien i dag langt under markedspris. Dette kombinert at det er nødvendig å øke arealet for å ivareta arbeidsmiljøloven og lovpålagte oppgaver, betyr i praksis en økning. Økonomisk og ressursmessig konsekvens o Kostnader knyttet til lokaler. VO betaler i dag kr i leie for sine lokaler. Voksenopplæringa betaler i snitt 941 kroner pr m2. Dette er en lav pris. En endring og økning av arealer vil gi økte utgifter. En økning av areal er nødvendig for at kommunen skal kunne ivareta sine lovpålagte oppgaver. o Utvidelse av inntekt basert på dagens brukergrupper. Voksenopplæringa hadde i 2011 en inntekt på 7,9 mill knyttet til aktivitet. Bedre lokaler vil gi muligheter for økt inntekt på flere måter. Dagens brukere/kunder kan være villig til å betale mer hvis skolen kan gi et bedre tilbud med større intensitet. Dagens lokaler frister ikke til deltagelse utover absolutte nødvendighet. Gode lokaler kan skape et ønske om å utvide kjøp av tjenesten. o Et samfunn i vekst med nye muligheter for inntjening. Nye næringer i lokalsamfunnet gir også nytt marked for Voksenopplæringa. Det er i dette muligheter for å utvikle Voksenopplæringa for flere arbeidsplasser gjennom salg til eksterne. Dette gjelder særlig å kunne imøtekomme etterspørselen av oppdragsundervisning på dagtid, som i dag ikke lar seg gjøre pga for få klasserom. Et slikt tiltak kan være et ønsket tiltak i en bosettingspolitisk, eller være ren butikk med økte inntekter i Voksenopplæringa, eller en kombinasjon gjennom gradering av /kriterier for egenandel for tjenesten o Ledelse for god økonomi. Leder for voksenopplæringa er ikke bare faglig leder for et område som driver lovpålagt tjenesteproduksjon. Ledelsen må gjøre vurderinger for maksimering av øremerket refusjon parallelt med effektivisering av produksjonen. I tillegg er dette et felt hvor det er mange muligheter for å produsere/markedsføre tjenester for salg. Å sikre god ledelse av skolen videre er grunnleggende for en fortsatt sterk Voksenopplæring. I dette ligger både sterk fagledelse og evne og teft for salg og kostnadseffektiv produksjon. Gode produksjonslokaler er en basis i dette. Konklusjon Voksenopplæringa har ikke godkjente eller tilstrekkelige lokaler pr i dag. Det er nødvendig å arbeide for å finne egnede lokaler for videre drift. Prioritet nr 1 er å få godkjente lokaler for voksenopplæringens aktivitet, jf Plan og bygningsloven. Herunder dekke grunnleggende krav til helse, miljø og sikkerhet. Side 6 av 9

7 Prioritet nr 2 er å få lokaler som bedre ivaretar brukerbehovet for å kunne ivareta lovpålagte oppgaver og for å kunne drive mer kostnadseffektivt i forhold til gruppestørrelser. Prioritet nr 3 er det ønskelig å kunne legge bedre til rette i lokalene for salg av tjenester til bedrifter og enkeltpersoner. Det er ikke mulig å ivareta krav til lokaler på dagens utgiftsnivå. Det er skissert 3 mulige løsninger som alle vil bety utvidet husleie. Det er ønskelig å finne en løsning som ivaretar behov som prioritert over, som har en kostnad som kommunen kan bære og som kan ferdigstilles innen et relativt kort tidsperspektiv. IV Saksbehandlers innstilling: Voksenopplæringa har ikke godkjente eller tilstrekkelige lokaler pr i dag. Følgende behov søkes løst: Prioritet nr 1 er å få godkjente lokaler for voksenopplæringens aktivitet, jf Plan og bygningsloven. Herunder dekke grunnleggende krav til helse, miljø og sikkerhet. Prioritet nr 2 er å få lokaler som bedre ivaretar brukerbehovet for å kunne ivareta lovpålagte oppgaver og for å kunne drive mer kostnadseffektivt i forhold til gruppestørrelser. Prioritet nr 3 er det ønskelig å kunne legge bedre til rette i lokalene for salg av tjenester til bedrifter og enkeltpersoner. Behov nr 1 og 2 vurderes som akutt og søkes snarlig. Administrasjonen gis fullmakt til å forhandle frem en løsning om leie av lokaler (alternativ 1 eller 2). Avtale skal vurderes ut fra prioriterte behov over, pris, tidsperspektiv for ferdigstillelse og krav til bindingstid. Endelig forslag til avtale legges frem for formannskapet. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Connie H. Pettersen Fagsjef Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft administrasjonssjef Side 7 av 9

8 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 61/12 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Formannskapet Saksbehandler: Kristin Vangen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 12/705 Arkivnr.: 033 SAK: SØKNAD OM FRITAK SOM MEDDOMMER ALSTAHAUG TINGRETT I Saksdokumenter (vedlagt): II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Kommunestyret oppnevnte den , i sak 48/12 meddommere til Alstahaug Tingrett. Administrasjonen har mottatt e-post datert fra Alf Mathisen, hvor han ikke lenger ønsker å sitte som meddommer. 74 i Domsstolloven siteres: En person kan kreve seg fritatt fra valg dersom helsetilstand eller andre særlige grunner tilsier det, eller vedkommende har vært medlem av et utvalg av lagrettemedlemmer eller meddommere i to perioder tidligere. Avgjørelse om fritak treffes av kommunen. Fra Alstahaug Tingrett får vi opplyst at Alf Mathisen har sittet som meddommer i 2 perioder. Da meddommerne ble oppnevnt var det uklart hvilket antall det var behov for og kommunestyret oppnevnte da 48 menn. I ettertid er det fra Domstoladministrasjonen uttrykk ønske om oppnevning av 49 menn. Administrasjonssjefen anbefaler at Alf Mathisen innvilges fritak, og at det oppnevnes 2 nye meddommer slik at antallet menn blir i forhold til det Domstoladministrasjonen ønsker. 8

9 Sak 79/12 IV Saksbehandlers innstilling: Kommunestyret innvilger Alf Mathisen fritak som meddommer i hht Domsstolloven 74. Som ny meddommere oppnevnes: Sandnessjøen, den V Sektorleders innstilling: Kristin Vangen Konsulent Tiltrer saksbehandlers innstilling. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Grethe Tønder sekretariatsleder Sektorleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 9 av 9