OMREGULERING AV LANDBRUKSVEGER I UTMARK TIL KOMBINERT FORMÅL HYTTEADKOMST OG LANDBRUKSVEG. Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 007/06 Formannskapet

Transkript

1 SORTLAND KOMMUNE Myndighet Arkiv: Q15 Saksmappe: 05/ Saksbehandler: Karl Peder Haugen Dato: OMREGULERING AV LANDBRUKSVEGER I UTMARK TIL KOMBINERT FORMÅL HYTTEADKOMST OG LANDBRUKSVEG Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 007/06 Formannskapet DOKUMENTER I SAKEN Kartutsnitt (v) KORT BESKRIVELSE AV SAKEN Saken gjelder utforming av retningslinjer for omregulering av landbruksveger til kombinert formål landbruksveg og adkomst til fritidshus, slik at bilkjøring til hytte blir lovlig i forhold til Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82, og at fritidseiendommer sikres adkomstrett via adkomstveg i hht Plan- og Bygningsloven 25, pkt 6. FAKTA I SAKEN I forbindelse med kommunestyrets behandling av Kommunal forskrift, og retningslinjer for saksbehandling av enkeltvedtak vedrørende motorferdsel i utmark (sak 24/05, den 16. juni 2005) ble følgende vedtak fattet som pkt. 4: Administrasjonen legger frem sak med skisse basert på Saltdalsmodellen, for hvordan grunneiere etter søknad kan gjennomføre omregulering av aktuelle skogsveger. Bakgrunnen er at det gjennom arbeidet med lokal forskrift og retningslinjer for motorisert ferdsel i utmark framkom at det er etablert en praksis med kjøring til hytter langs en del av landbruksvegene i kommunen. Bygging av veg er søknadspliktig tiltak, med unntak av korte veger som medfører ubetydelig terrenginngrep. Dersom formålet med vegen er landbruksdrift, dvs skogbruk eller jordbruk, skal det søkes til kommunen om tillatelse etter Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål. Forskriften ble innført 27. april Tidligere var ikke bygging av veger til landbruksformål søknadspliktig. For alle andre formål, skal det søkes om tillatelse etter Plan- og Bygningsloven, 93 j, Anlegg av veg eller parkeringsplass. I utmark i Sortland er praktisk talt alle veger bygd med formål landbruksdrift. Dette betyr at langt de fleste vegene i utmark er bygget uten noen form for offentlig tillatelse. Det er imidlertid gitt statstilskudd til de fleste anleggene. I den forbindelse er det stilt krav til vegstandard. I enkelte områder der det er bygget landbruksveg, er det etablert fritidseiendommer. Der det er etablert landbruksveg av slik standard at bilkjøring er mulig, benyttes disse også ofte som adkomst til fritidseiendommer. Normaler for landbruksveier 1 beskriver i alt 8 vegklasser. Klasse 1 6 betegnes som bilveger og klasse 7 8 betegnes som traktorveg. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag sier at Veg som ikke er opparbeidd for kjøring med bil, anses i denne lov som utmark. Det samme 1 Normaler for landbruksveger med byggebeskrivelse, Landbruksdepartementet 1997

2 gjelder opparbeidd veg som ikke er brøytet for kjøring med bil. ( 2, tredje ledd). Kjøring med bil på traktorveger er dermed i følge Lov om motorferdsel i utmark ikke tillatt, med unntak for nødvendig person- og godstransport i skogsbruks-, jordbruks- eller reindriftsnæring ( 4 c). Sortland kommune har i perioden gjennomført kartlegging av alle landbruksveger i utmark. Totalt er det registrert 80 veganlegg på til sammen 186 km. Det meste av vegene i utmark har traktorvegstandard i vegklasse 7. Vegklasse 7 er betegna som veger for transport av landbruksprodukt og tømmer med lastetraktor, og landbrukstraktor med henger. Generelt skal vegene kunne nyttes til transport hele året unntatt i teleløsningen. Svake partier i undergrunnen må forsterkes med bærelag. Standard vegbredde er 3,5 meter. 2 Kjøring med bil på traktorveger i utmark, unntatt i forbindelse med næring er i følge lov om Motorferdsel i utmark og vassdrag ikke tillatt, men det åpnes for at kommunestyret eller annet folkevalgt organ kan gi tillatelse når særlige grunner foreligger ( 6). En kan ikke si at det generelt foreligger særlige grunner for å gi tillatelse til vanlig kjøring til og fra hytter. For å legalisere kjøring til hytter bør det utarbeides reguleringsplan etter bestemmelsene i Plan- og bygningsloven, der landbruksveger omreguleres til kombinert formål landbruksveg og adkomst til fritidshus. Dette er gjort av Saltdal kommune for en del veganlegg. Plan- og bygningslovens kapittel VII gir regler om arbeid med reguleringsplan. Planen omfatter kart som viser vegtrase, parkeringsplasser, bom m.m., samt bestemmelser som angir formål, bruk og tekniske bestemmelser m.m. Etter Pbl 30, første ledd, kan planutvalget gi råd om planer bør utarbeides: Grunneiere, rettighetshavere eller andre interesserte som ønsker å la utarbeide reguleringsplan bør før planlegging settes i gang forelegge reguleringsspørsmålet for det faste utvalget for plansaker. Det faste utvalget for plansaker kan gi råd om planen bør utarbeides og kan bistå i planarbeidet. Følgende veger i utmark regnes som bilveger der kjøring er tillatt i henhold til Lov om Motorferdsel i utmark: 1. Osvoll Sørfjord (privat offentlig veg) 2. Eidbukt Polljord (skogsbilveg) 3. Oshaug bureisingsveien (kommunal veg) 4. Sandstranddalen til skytterbana (privat offentlig veg) 5. Myrland Kinn (privat offentlig veg) Private og offentlige bilveger i jordbruksområder med aktiv drift regnes i denne forbindelse som innmark. Landbruksveger i utmark som benyttes til bilkjøring til fritidseiendommer, og som kan være aktuelle å regulere til kombinerte private hytte- og landbruksveger er: 1. Dalvegen 1 i Blokken 2. Djupfjordvegen 3. Kleivvegen ved Kjerringnesvatnet 4. Reinsnesdalsvegen inntil Reinsnesvatnet 5. Roksøydalsvegen 6. Polljord Sørfjord 7. Sørfjord utover fjorden og innover til landbruksskolehytta 8. Lebikkdalsvegen 9. Holen Bjørndalsvegen (ved Hornvatnet) 10. Oshaugvegen fra Bureisingsveg og innover 11. Kovvatnvegen 2 Normaler for landbruksveger med byggebeskrivelse, Landbruksdepartementet 1997

3 Neste side gir en nærmere beskrivelse av vegene. Beliggenheten vises på kartvedlegg, der vegene er nummerert i samme rekkefølge som ovenfor. Når det gjelder antall fritidshus er tallene henta fra kommunens GAB-register, der det kan forekomme feil. Tallene må derfor anses som omtrentlige. Nr Vegnavn/ -beskrivelse Byggeår Lengde (meter) Eier Vegklasse Standard, vanlig bil 1 Dalveien i Blokken (inn til elva mellom vatna) gnr 8 bnr 1, 2, 4, 5, 8, 6, 35 7 Kjørbar, delvis gruset, en del kneiker 2 Djupfjordveien 1991 og Gnr 8 bnr 3, 18, 22 og 29, Vesterålen Energi AS 7 Kjørbar, gruset, for bratt til å kjøre med vanlig bil til Storvatnet 3 Kleivveien ved Gnr 3 bnr 4/34, 7, 36, 7 Kjørbar, godt gruslag Kjerringnesvatnet 67, Reinsnesdalsveien til Reinsnesvatnet Gnr 28 bnr 1, 3 og 5 7 Kjørbar, Tynt gruslag, den del kneiker. Kun vegen inn til vatnet kan benyttes med vanlig bil 5 Roksøydalsveien , Gnr 26 bnr 2, 3, 4, 6, 7 Kjørbar, gruset 8, 10, 13, 17, 18 6 Polljorda Sørfjord 1990, 1997 Gnr 30 bnr 1, 2, 4, 7, 12, 14, 20, 21 7 Kjørbar, delvis gruset, en del kneiker 7 Sørfjorden, utover langs fjorden og innover til landbruksskolehytta Gnr 29 bnr 1, 3, 4, 6, 9, 15, 26, 74, 75 8 Lebikkdalsveien 2300 Gnr 66 bnr 1, 2, 3, 5, 6, 10, 11, 12, 14, 20 3 og 7 Kjørbar, gruset, stort vedlikeholdsbehov 7 Kjørbar, delvis gruset 9 Holen Bjørndalsveien (til Hornvatnet) Gnr 40 bnr 1, 4, 5, 6, 10, 12, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 32, 39, 44, 45 7 Kjørbar, delvis gruset. Kun veg inn til Hornvatnet kan benyttes som bilveg. 7 Kjørbar, delvis gruset 10 Oshaugveien 1979 Gnr 42 bnr 2, 3, 5, 7, 8, 9, 11, Kovvatn-veien Gnr 19 bnr 1 7 Kjørbar, gruset, en del kneiker VURDERING Etatens faglige vurderinger Kommunestyret har i sitt vedtak gitt administrasjonen oppgaven å legge fram sak til skisse for hvordan grunneierne etter søknad skal kunne omregulere landbruksveger til kombinert formål. I Saltdal er dette gjort ved vedtak om forenkla reguleringsplan for hvert enkelt anlegg i forbindelse med revidering av kommuneplanens arealdel. I denne saken bør en derfor avklare følgende:

4 1. Planutvalget bestemmer hvilke veger det kan utarbeides reguleringsplan for (Pbl 30, første ledd). 2. Planutvalget gir retningslinjer for planutforming/innhold 1. HVILKE VEGER KAN/BØR DET UTARBEIDES REGULERINGSPLAN FOR? Dersom planutvalget mener at en veg ikke bør omreguleres, bør en si fra om det så tidlig som råd. For å gjøre vurderingen så objektiv som mulig har vi utarbeidet tabellen nedenfor der veganleggene er vurdert opp mot følgende kriterier: Viktige naturområder Hensyn til friluftsliv Hensyn til beitebruk og skogsdrift Område Viktige naturområder Friluftsliv Beitebruk 1 Dalvegen i Blokken (inn til elva mellom vatna) Ingen registrerte Utfartsområde for Blokken Ikke jordbruksdrift i området, 2 Djupfjordvegen Ingen registrerte Utfartsområde for Blokken, Vinterløype til Snytindhytta 3 Kleivvegen ved Kjerringnesvatnet er Ikke kjent Kjerringnesvatnet viktig anadromt 4 Reinsnesdalsvege n til Reinsnesvatnet vassdrag Ingen registrerte 5 Roksøydalsvegen Roksøyvassdraget og Roksøymyrene er viktige naturområder Utfartsområde for Liland, Maurnes, Reinsnes Ikke kjent Ikke jordbruksdrift i området, Noe jordbruksdrift, reindrift Noe jordbruksdrift, reindrift Noe jordbruksdrift, reindrift 6 Polljord Sørfjord Ingen registrerte Ikke kjent Ikke jordbruksdrift i området, 7 Sørfjord Sørfjordbotn viktig naturområde Sørfjorden er viktig utfartsområde Ikke jordbruksdrift i området, 8 Lebikkdalsvegen Ingen registrerte Ikke kjent Ikke jordbruksdrift i området, 9 Holen Bjørndalsvegen (til Hornvatnet) Hornvatnet og Nøkkelva, samt Hornet er viktige naturområder 10 Oshaugvegen Oshaugvassdraget er viktig anadromt vassdrag Utfartsområde for Holmstad Utfartsområde for Oshaug Intensiv beiting med sau og storfe Intensiv beiting med sau og storfe 11 Kovvatn-vegen Ingen registrerte Utfartsområde for Jennestad Intensiv beiting med sau og storfe Ut fra denne analysen vil biltrafikk til hytter i Roksøydalen, Kleivvegen ved Kjerringnesvatnet og Hornvatnet være uheldig ut fra hensynet til at det her er viktige naturområder. Ved Hornvatnet er det også sterk husdyrbeiting. Det anbefales derfor at disse vegene ikke omreguleres. 2. RETNINGSLINJER FOR INNHOLD I EN FORENKLA REGULERINGSPLAN

5 Kart: Kartet bør inneholde følgende: Del av veg som skal være kombinert formål spesialområde privat veg/ landbruksformål Fellesområde for parkering Plassering av bom Reguleringsbestemmelser: 1. Kort beskrivelse av formålet med reguleringsplanen. 2. Reguleringsformål for spesialområde privat veg/ landbruksformål Bestemmelser om bruk av vegen 3. Fellesområde parkering Bestemmelser om utforming av parkeringsplass 4. Bom Bestemmelser om utforming av bom 5. Tekniske bestemmelser som bør inntas for veganlegget (dette er stort sett likt kravene til vegklasse 7): - Krav til frekvens møteplasser - Vegen skal kunne kjøres med vanlig bil - Vegbredde bør være minimum 3,5 meter inklusiv vegskulder, maksimum 4 meter. - Grøfter bør være minimum 30 cm dypere enn planum, og ha en bunnbredde på minimum 30 cm. Minste tillatte diameter på stikkrenner er 30 cm mer innvendig mål. I nedbørsrike områder og i bratt terreng anbefales det å øke minimum til 40 cm. - På risikofylte steder, der konsekvensene for utforkjøring kan bli alvorlig, skal det settes opp vegrekkverk eller andre sikringstiltak. - For øvrig gjelder Veglovens bestemmelser om private veger. For å sikre videre framdrift foreslår administrasjonen at eierne av de aktuelle veganleggene fremmer søknad med forenkla reguleringsplan. Fortrinnsvis bør en behandle alle reguleringsplanene samtidig. Dette vil være arbeidsbesparende for administrasjonen, og gi en mer helhetlig behandling. Administrasjonen kan bistå eierne med kartframstilling og utforming av bestemmelser. Rådmannens vurdering Rådmannen slutter seg til de faglige vurderinger. Innstilling: Planutvalget anbefaler at eierne av følgende veger utarbeider forenkla reguleringsplan etter retningslinjene beskrevet ovenfor: Dalvegen 1 i Blokken Djupfjordvegen Reinsnesdalsvegen inn til Reinsnesvatnet Polljord Sørfjord Sørfjorden

6 Lebikkdalsvegen Oshaugvegen fra bureisingsvegen og innover Leif Hovden rådmann Ottar Skog enhetsleder Behandling i Formannskapet : Rådmannen innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Planutvalget anbefaler at eierne av følgende veger utarbeider forenkla reguleringsplan etter retningslinjene beskrevet ovenfor: Dalvegen 1 i Blokken Djupfjordvegen Reinsnesdalsvegen inn til Reinsnesvatnet Polljord Sørfjord Sørfjorden Lebikkdalsvegen Oshaugvegen fra bureisingsvegen og innover