LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat. Mindre endring av reguleringsplan for Osestadstrand

Transkript

1 LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat SAKSMAPPE: 2007/1485 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign /2015 Kjersti Skiple Verdal UTVALG: DATO: SAKSNR: Teknisk styre /15 Mindre endring av reguleringsplan for Osestadstrand Vedlegg: 1 Vedr. vei mm 109/23 - Osestadstrand 2 Vedlegg1 3 Vedlegg2 4 Innmåling av høyder 5 svar på naboprotester 6 brev vedrørende naboprotest Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i pbl og vedtatt delegasjonsreglement foretas en mindre endring av reguleringsplanen for Osestadstrand. Følgende endringer gjøres: Pkt.1. Alle planformål forskyves noe i tråd med innmålt situasjonskart, vedlegg 2, levert sammen med søknaden datert Pkt.2. Før vedtaket kan annonseres rettsgyldig må det sendes inn nøyaktig opprettet plankart på pdf format og på kommunens sosiformat. Pkt.3. Ny planbestemmelse; Vegen skal opparbeides slik at overvann fra den private avkjørselen ikke renner ut på kommunal veg. Saksprotokoll i Teknisk styre Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak Med hjemmel i pbl og vedtatt delegasjonsreglement foretas en mindre endring av reguleringsplanen for Osestadstrand. Følgende endringer gjøres:

2 Pkt.1. Alle planformål forskyves noe i tråd med innmålt situasjonskart, vedlegg 2, levert sammen med søknaden datert Pkt.2. Før vedtaket kan annonseres rettsgyldig må det sendes inn nøyaktig opprettet plankart på pdf format og på kommunens sosiformat. Pkt.3. Ny planbestemmelse; Vegen skal opparbeides slik at overvann fra den private avkjørselen ikke renner ut på kommunal veg. Bakgrunn: Lindesnes bygg søker om en reguleringsendring av plankartet til reguleringsplan for Osestadstrand fra 1999 og endring i Saken dreier seg om små justeringer av formålsgrensene internt på eiendommen 109/23. De ulike formål vil totalt sett i areal ikke bli vesentlig endret. Søknaden er formulert som en dispensasjonssøknad, men kommunen vil behandle saken som en mindre reguleringsendring. Kommunen godkjent i 2009 en endring av opprinnelig plankart. Med bakgrunn i tillatelse fra 2009 ble det i 2013 gitt tillatelse til opparbeidelse av tomter, adkomstveg og parkering med bakgrunn i situasjonsplan stemplet mottatt hos kommunen den Med bakgrunn i krevende og bratt område ble det, i flg søker, nødvendig med noen små korrigeringer underveis. Det er dette det nå søkes om å få rettet opp og få godkjent i ettertid. Det er altså endringer i forhold til godkjent situasjonsplan fra 2009 som nå behandles ikke endringer i forhold til selve reguleringsplanen. Uttalelser: Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen skriver bl.a. i sin uttalelse datert følgende: «Søknaden gjelder byggeområde for fritidsbebyggelse, felt H2, med 4 hyttetomter og tilhørende atkomst, parkering og friluftsområde. Det er nå søkt om å gjøre endringer som følge av at området var svært bratt og krevende å opparbeide. Følgelig søkes det om å få godkjent feltet slik det har blitt opparbeidet. Miljøvernavdelingen viser til at reguleringsbestemmelsene for hytter i 2.1.1, siste strekpunkt, har krav om at tomtene skal bevares som naturtomter der eksisterende vegetasjon og terreng skal bevares så langt det er mulig. Utført tilrettelegging av tomtene viser at dette i liten grad er tatt hensyn til. På vilkår av at øvrige reguleringsbestemmelser for hyttene følges opp, vil vi ikke frarå at omsøkte endring behandles som mindre vesentlig.» Vest-Agder Fylkeskommune, Plan- og Miljøseksjonen skriver i sin uttalelse mottatt at de har ingen merknader til den foreslåtte endringen. Lindesnes Kommune v/teknisk Drift har i epost datert uttalt følgende; I utgangspunktet kan ikke teknisk drift forstå hvorfor veien ikke kunne vært opparbeidet slik den var tegnet inn på reguleringsplanen. Det ser ut til at det hadde blitt en mye slakkere avkjørsel, og det ville ikke ha oppstått noe problem på kommunal vei. Avkjørselen som nå er opparbeidet ser ikke bra ut. Den er veldig bratt, og en kan tydelig se at alt vannet som kommer fra heia renner nedover veien og havner i kommunal vei og på sikt vil dette ha store konsekvenser for driften av den kommunale veien.

3 Hvis det allikevel blir til at denne avkjørselen som nå er opparbeidet skal opprettholdes, må den tilfredsstille kravene til avkjørsel kommunal vei. Det vil blant annet si at overvannet fra en private avkjørselen IKKE skal ledes ut på kommunal vei, men ledes til grøft dette må også sikres at det fungerer vinterstid. Med tanke på hvor bratt denne avkjørselen er, og at vannet dermed vil få en enorm fart ned den private bakken, er det viktig at overgangen fra avkjørselen til den kommunale veien er lavere enn den kommunale veien, slik at vannet vil renne ut i grøfta og ikke ned på den kommunale veien.» Søker har kommentert merknaden i sitt brev datert og skriver bl.a. at; Avkjøringen er godkjent tilnærmet der den er anlagt, og det vil ikke bli en mye slakkere avkjørsel om den legges der den er tegnet inn på reguleringsplanen. Det er ikke stilt spesielle krav til avkjørselen verken i reguleringsplan eller i byggetillatelsen. Søker skriver også at avkjørselen vil bli asfaltert og de vil montere rist i bunnen av bakken slik at vannet ikke renner ut i den kommunale vegen. Naboforhold: Søker har kommentert at merknadene er kommet inn lenge etter at nabofristen gikk ut, og at alle ikke er naboer til tiltaket. Kommunen bemerker her at aktuelle tiltak er behandlet som en reguleringsendring, og i utgangspunktet har da naboer, og andre med interesse, lenger tid på seg til å kunne komme med merknader. For å få saken tilstrekkelig belyst har kommunen derfor valgt å ta med merknadene som en del av vurderingen, selv om en formelt ikke har gitt utsatt nabofrist. Arne Stensland har kommentert saken i e-pist datert ; «Som pådriver for å få utbedret veien til Osestadstrand, med dertil senking av bakketopp og forbedring av vegkryss, ser jeg nå at der er anlagt ny avkjørsel og oppsetting av mur ved vegkryss. Ny avkjøring stemmer ikke med reguleringsplan. Ny avkjørsel ender midt i kryss som også er løftet mye i forhold til tidligere utførelse. Dette vanskeliggjør vår tilgang til «gamle osestadbakke», og gjør krysset særdeles farlig da ny veg kommer bratt ned rett ut i krysset. Kan heller ikke se at ny avkjørsel tilfredsstiller krav om avkjøring, som ender i kommunal vei- gammel Osestadbakke. Mener den skal være horisontal i forhold til innkjøring og eksisterende vei. Ser også at der er anlagt parkering ved flytebrygge, er dette med på reguleringsplanen.» Søker har kommentert merknaden i sitt brev datert og skriver bl.a. at: Krysset treffer den kommunale vegen tilnærmet der det ble godkjent i byggetillatelsen gitt av kommunen den Søker viser til at muren er en forstøtningsmur for anlagte parkeringsplasser og vi kan ikke se at denne er konfliktfylt, hverken i forhold til kommunal veg eller «gamle osestadbakken». Søker mener også at avkjørselen ikke vanskeliggjør tilgang til «gamle osestadbakken» eller er spesielt farlig. Krysset er ikke optimalt, men heller ikke spesielt farlig. Søker viser også til at Arne Stensland ikke er nabo til tiltaket, og at parkering ved flytebrygge er ukjent for søker. Edwin Sandnes har kommentert saken i e-post datert ; «Forandringene som er gjort på veien til hyttefelt på Gnr 109 / Bnr 23 har gjort det meget komplisert å komme til søppel kontaineren stående på kommunal vei/grunn. Dette gjelder alle hyttene som ligger fra krysset Osestadbakken/Lenesfjordveien og helt ned til Molandsli. Jeg selv disponerer 3 hytter der. Før Lindesnes Bygg anla nye vei her kunne vi kjøre ifra Lenesfjordveien direkte opp Osestadbakken i en sving. Nå må man rygge en eller to ganger for å klare denne svingen. Med tilhenger er den operasjon ennå mer komplisert. Denne rygge operasjon midt i et veikryss medfører en sikkerhets risiko da denne veien har relativt mye trafikk sommerstid.

4 Jeg har også vært i kontakt med eier av Gnr 109 / Bnr 36 som ligger på sjøsiden av kommunalt vei nedenfor hyttefeltet. Han har fortalt meg at etter at veien ble bygd er det kommet ned store vann mengder og noe grus når det regner.» Søker har kommentert merknaden i brev datert og skriver bl.a. at; Søker kan ikke helt se at det kan ha blitt så mye vanskeligere å svinge som han skisserer i sin mail, og som nevnt vil asfaltering og riset hjelpe på avrenning og overvann. Marit Torgersen Ringvold og Anne Kari Torgersen har i brev datert kommentert saken; «Endringene/justeringene av gjeldene reguleringsplan har vi ingen innsigelser til. Varselet omhandler adkomstvei. Veien ligger som nevnt helt i vår grense Vi godtar endringen som blir nevnt i varselet, men vi ønsker ikke veien inn på vår eiendom 109/ 24. Parkeringsplassen som det blir vist til ligger allerede ca. 50 cm over grensen. Veiens endring er grei nok for oss, men igjen; endringen må bli på utbyggers egen eiendom.» Søker har kommentert merknaden i brev datert og skriver at tiltaket skal skje på søker eiendom og i den grad noe av dette er kommet over vil de rette på dette. Naturmangfoldloven: Naturbase og Artkart er sjekket uten at noe er funnet. Område er fra før bebygd og sjansen for funn er svært liten. Naturmangfoldlovens 8-12 anses med dette som tilstrekkelig vurdert Vurdering: Omsøkt endring er i grenseland om den kan betraktes som en mindre reguleringsendring. I utgangspunktet skal de ikke foreligge store merknader til en reguleringsendring før den ikke lenger er å betrakte som «mindre endring» iht pbl I dette tilfelle har ingen eksterne offentlige instanser spesielt store innvendinger mot omsøkte endringer, men siden det foreligger flere merknader fra bl.a teknisk drift og div. naboer/ gjenboere, vil en trolig måtte sette en del krav for at og det skal kunne konkluderes med at omsøkte reguleringsendring er å betrakte som en mindre reguleringsendring etter den nye pbl Når det gjelder de endringer som er søkt om inne på selve eiendommen er dette å anse som forholdsvis små justeringer. Det dreier seg om mindre endring fra veg til friluftsformål og motsatt, samt fra noe byggeområde-fritidsbolig til friluftsområde. Største endingen er flytting/endring av parkeringsplass P1 fra tidligere godkjent sted nordvest for avkjørsel til nytt sted sørøst for avkjørsel. Totalt sette vil arealene bli ca like store og endingene i seg selv er ingen merknader til. Hovedproblemet med omsøkte justering av plankart er avkjørselen ned mot den kommunale vegen, og det faktum at denne er blitt særdeles bratt. Sett ut fra godkjent endring i 2009 er ikke avkjørsel flyttet mye, men flytting av plass til parkering kan ha innvirket noe på radius og bratthet på veien inn. Imidlertid er det kun snakk om små marginer i forhold til det som allerede er godkjent. Teknisk Drift i Lindesnes Kommune har kommentert at overvannet fra den private avkjørselen IKKE skal ledes ut på kommunal vei, men ledes til grøft og at dette også må sikres slik at det fungerer vinterstid. Søker skriver at veien vil bli asfaltert og de vil montere rist i bunnen av bakken slik at vannet ikke renner ut i den kommunale vegen. Hvordan dette fysisk løses blir en ren prosjekteringsteknisk del som ikke kan settes som direkte vilkår i plansammenheng.

5 Hovedhensikten her må være at vannet ikke renner ut på den kommunale vegen og teknisk forvalting mener derfor at endringene kan betraktes som mindre dersom en setter inne vilkår om dette i vedtaket. Med bakgrunn i de ovenforstående momenter gir administrasjonen råd om å foreta en mindre reguleringsendring under forutsetning av at nevnte vilkår følges. Ønskes ytterligere endringer bør hele planen tas opp til omregulering slik at en får belyst dette tilstrekkelig gjennom en omreguleringsprosess. Når det gjelder evt. parkering ved flytebrygge vil dette bli sett på i en egen sak. Parter i saken: Edwin Sandnes Lindesnes Bygg A/S Hestehaven 4520 Sør-Audnedal Marit Torgersen Ringvold og Anne Kari Torgersen Pål Dalhaug