Natur i Norge (NiN 2.0) Skog og tre Jan-Erik Ørnelund Nilsen. Landbruksdirektoratet. Hva betyr det for skogbruket? Landbruksdirektoratet

Transkript

1 Natur i Norge (NiN 2.0) Hva betyr det for skogbruket? Skog og tre 2016 Jan-Erik Ørnelund Nilsen Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet

2 Typeinndeling: Hovedtypegruppe fastmarkssystemer våtmarkssystemer Hovedtype skogsmark Grunntype blåbærskog Natur i Norge (NiN) er et system som beskriver variasjonen i norsk natur Beskrivelsessystem: Variabler/egenskaper ut fra brukeres behov 2lstandsvariabler i skog skogsbestandsdynamikk naturgi7e objekter død ved

3 Miljøgradienter: Hovedtype: Skogsmark

4 NiN er: Et vitenskapelig og ikke skjønnsmessig basert grunnlag for beskrivelse av natur. Et opplegg for kartlegging som i utgangspunktet er verdinøytralt. Skalerbart opplegg for kartlegging i forhold Hl behov og bruksområder. En typeinndeling og beskrivelsessystem som fanger opp kriterier og terminologi som er relevant for skogbruket og som gir muligheter for å overvåke utviklingstrender innenfor eksisterende systemer. Et system som gir muligheter for å plassere miljøregistreringer i skog (MiS) i et nasjonalt, standardisert rammeverk.

5 Skalering i forhold Fl kartleggingsbehov

6 Hvorfor NiN? Et verktøy for å gi alle som jobber med kartlegging og bruk av informasjon om natur et felles begrepsapparat. I januar 2015 slo StorHnget fast at NiN skal legges Hl grunn for all offentlig finansiert kartlegging av naturtyper. Fra og med 2015 tok Miljødirektoratet NiN 2.0 i bruk Hl naturtypekartlegging. I første omgang prioriteres kartlegging i arealer der det forventes å finne rødlistede naturtyper. Landbruksdirektoratet arbeider med overseselse av MiS Hl NiN i samarbeid med Artsdatabanken.

7 Hvorfor er NiN ok for skogbruket? Det er store uvordringer med rasjonell og relevant samordnet bruk av informasjon fra Naturbase (naturtyper) og Kilden(MiS-livsmiljøer). Kartlagt Hl ulike formål på ulik skala Framstår som likeverdige forvaltningsobjekter for skogbruket Hva vi forventer At NiN kan bidra Hl forvaltning som er basert på informasjon om natur som er målbar, dokumentert og eserprøvbar. At NiN kan bidra Hl enklere bruk og mer informasjon om natur i forhold Hl skogbruksakhviteter. At NiN i Hllegg Hl å være framhdens rammeverk for naturkartlegging også blir et verktøy i arbeidet med å kvalitetssikre eksisterende databaser om naturtyper. At NiN kan bidra Hl at dialogen mellom ulike sektorer blir mer kunnskapsbasert.

8 Må vi leve med enda flere varianter av naturinformasjon? Naturbase: Ingen konkrete planer om konvertering av gamle data. MiS: Konvertering av gamle data er mulig skal vurderes.

9 Opplegg for samordning mellom MiS og NiN Utgangspunktet er godt, NiN er allerede Hlpasset skogbrukets behov for Hlstandsbeskrivelser, objektbeskrivelser og mengdeangivelse. Beskrivelsesvariabler på NiN sine grunntypepolygoner Egenskapspolygoner uavhengig av grunntypepolygoner Vi skal fremdeles kartlegge livsmiljøer basert på MiS-forskningen! Rik bakkevegetasjon overseses Hl grunntyper. Død ved, gamle trær m.v kartlegges som egenskapspolygoner Omleggingen krever et kunnskapsløm

10 Vi har allerede noen erfaringer Landsskogtakseringen har gjennomført et prosjekt med useshng av metodikk for innhenhng av arealrepresentahv stahshkk for naturtyper eser NiN-systemet. Erfaringene skal brukes for å vurdere mulighetene for en fullskala landsdekkende inventering i skog. Delmål: Hvilke variabler i Landsskogtakseringen som kan anvendes i sin nåværende form ved registreringer eser NiN Hvilke nye registreringsvariabler, eventuelt endringer av eksisterende, som er nødvendige. «Resultatene viser at en ved å anvende et opplegg basert på en kombinasjon av eksisterende variabler i Landsskogtakseringen og ved å inkludere noen nye fra NiN i 2llegg, vil kunne framskaffe et datagrunnlag for å beregne fordelingen av naturtyper i skogsmark og på andre tresa7e arealer e7er et femårig omdrev. «

11 FramdriMsplan Pilotprosjekt med Mjøsen Skog på Hadeland 2016 Endringer og supplementer i MiS-instruks implementeres høst/vinter 2016/2017 Utvikling av ny datamodell og endringer i database hos NIBIO /2017 Planlagt oppstart med nys opplegg 2017

12 NiN kan bidra også Fl standardisering av begreper For eksempel er «Naturskog» ikke entydig definert i Norge, og det er et problem at ulike definisjoner av begrepet blir brukt i ulike sammenhenger. Det gjør at forståelsen av kunnskapen som presenteres og den eventuelle bruken av denne ikke blir objekhv og presis, noe som kan forårsake misforståelser og feiltolkinger. I NiN skilles det på normalskog med suksesjoner i fem stadier (hogstklasser) og naturskog som: skogsmark med trebestand framkommet ved naturlig foryngelse av stedegent genmateriale, der menneskelig påvirkning har funnet sted i så liten utstrekning, for så lang 2d 2lbake, eller er ueørt på en slik måte, at skogsmarkssystemets naturlige struktur, sammensetning, og økologiske prosesser dominerer. Naturskogsbestand avgrenses fra omkringliggende normalskogbestand på grunnlag av seks kriterier: Fravær av fremmede arter Fravær av hogststubber Forekomst av stående død ved Forekomst av liggende død ved SjikHng NiN-definisjonen åpner for at enhver arealenhet skal kunne utvikle seg Hl en naturskog, gis lang nok Hd, uanses Hdligere historie, og at det er skogbestandets observerbare egenskaper som skal bestemme om et areal skal karakteriseres som naturskog eller som normalskog.

13 Takk for oppmerksomheten!