Naturkunnskap i forvaltninga statusgjennomgang og grunnlag for arealplanlegging og utredninger

Transkript

1 Naturkunnskap i forvaltninga statusgjennomgang og grunnlag for arealplanlegging og utredninger Plansamling Trondheim Seniorrådgiver Pål Theodorsen, DN

2 Temadata i planlegging Grunnlag for kunnskapsbasert forvaltning, jf bl.a. planog bygningsloven og naturmangfoldloven Lokalisering (hvor skal hyttefeltet ligge) Tilpassing (justere trase for undervannskabel) Identifisere områder og sammenhenger som bør bevares og eventuelt forvaltes spesielt

3 Naturkunnskap krav i lovverket PBL 2-1 og kart- og planforskriften: Stedfestet informasjon skal stilles til rådighet. Det skal vurderes konkret om behovet for bedring av det offentlige kartgrunnlaget er til stede. Slikt krav kan bare framsettes dersom det offentlige kartgrunnlaget ikke er nøyaktig eller detaljert nok til å kunne ta stilling til forslaget. (Forskriften 6, 1. ledd)

4 Naturkunnskap krav i lovverket NML kap II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk: Aktsomhet ( 6), prinsipper for offentlig beslutningstaking 8-12 ( 7). Sier både noe om at kunnskap skal tas i bruk og hvordan kunnskapen skal anvendes (føre var, økosystemtilnærming, samlet belastning m.m.). Prioriterte arter og utvalgte naturtyper; viktig med best mulig kartfesting av forekomster.

5 Kunnskap skal brukes hvem skaffer den? Kart- og planforskriften ansvarliggjør generelt kommunene og staten, jf 5: Kommunen skal i samarbeid med staten sørge for et oppdatert offentlig kartgrunnlag for kommunens areal ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjene. Det offentlige kartgrunnlaget skal være egnet til å løse kommunens oppgaver etter plan- og bygningsloven samt andre offentlige og private formål. Det er en allmenn oppfatning at naturkunnskap er statens hovedansvar, men at kommunene kan fylle ut kunnskapen. Forskriften pålegger imidlertid kommunen å viderebefordre mottatte geodata som kommunen selv ikke etablerer i det offentlige kartgrunnlaget. Praksis på dette punktet?

6 Etablering av naturkunnskap i statlig regi Gjennom statsbudsjettet bevilges midler til kartlegging av natur en slags grunnpakke. Vitenskapelige institusjoner og DN organiserer kartlegging. Private gjør også en enorm gratisinnsats. Data legges inn i nasjonale baser og vises fram på kart. Behov Kravspesifikasjon Datainnsamling Dataforvaltning Formidling Bruk

7 Etablering av naturkunnskap av tiltakshavere Tiltakshavere (statlige, halvstatlige og private) bestiller kartlegging knyttet til prosjekter. Prosjektgjennomføring krever generelt offentlig tillatelse (planvedtak, konsesjon, byggetillatelse etc.). Behov Kravspesifikasjon Datainnsamling Dataforvaltning Formidling Bruk Det starter godt, her følges gjeldende standarder og krav til metodikk følges Herfra kjøres løpet i henhold til innvortes krav, ingen systematisk formidling allment

8 Etablering av kunnskap knyttet til prosjekter Hvem bestemmer at eksisterende kunnskap er god nok eller for dårlig? Jf at kravet til etablering av kunnskap er relativt av natur, og bl.a. skal avstemmes med tiltakets omfang dette er en skjønnsmessig vurdering Når tiltakshavere foretar kartlegging knyttet til et prosjekt, hvorfor er det ikke krav om at nyfangsten skal stilles til disposisjon gjennom nasjonale databaser? Jf at dette siste leddet koster minimalt sett i forhold til den samfunnsmessige verdien. Kartleggerne er svært motivert for oppgaven, men det kan ikke forlanges at de arbeider gratis.

9 Ideelle krav til naturkunnskap på kart Lett å finne Presist avgrensa Godt beskrevet Oppdatert Men hvordan står det til?

10 Noen statuspunkter innhold og formidling Naturbase og Artskart er de viktigste innsynsverktøyene. Begge formidler også data via WMS-tjenester og nedlastingstjenester. Ca naturtypeobjekt i Naturbase, ca. 9,8 millioner poster i Artskart (data for arter, 73 databaser leverer data). Verktøyene er dynamiske. I klartekst betyr dette at verktøyene alltid bør sjekkes og at informasjon hentet fra verktøyene alltid bør dateres. Informasjon fra Naturbase skjer via faktaark pr forekomst. Artskart benytter et oppslag om det enkelte funn og kopling til faktaark om arter.

11 Så hva med de ideelle kravene? Lett å finne? Egentlig ikke så vanskelig Vi lærer oss kartverktøy, og de blir bare bedre og bedre Drømmen om en portal inn til alt er vanskelig å oppfylle Oppdatert? Variasjon, både i oppdatering og betydning av oppdatering Uforutsigbare budsjetter er et problem Godt beskrevet? Stor variasjon Nye standarder gir bedring Informasjon har falt ut i konvertering. Presist avgrensa? Stor variasjon Presisjonen er avhengig av målestokk, både mht etablering og bruk av data. Nye data er bedre enn gamle

12 OK, data er funnet og bra beskrevet, men... NML-kravene tydeliggjør at data alltid benyttes i en kontekst. Tolking av data i konteksten er den vanskelige biten. Påstand 1: Når det sies at data er vanskelig tilgjengelig, menes det i realiteten ofte at brukeren ikke klarer å tolke data i sin kontekst. Brukeren har ofte rett i det. Påstand 2: Å hjelpe brukeren med å tolke data i brukerens kontekst er den viktigste utviklingsarenaen for verktøyene som viser data.

13 Utviklingsarena: Hjelp til fortolking Fakta og forvaltningsråd må være lett tilgjengelige og utformes for ikke-spesialister Artskart er på gang gjennom koplinger til faktaark om arter Naturtypebasen er en utmerket oversikt over Naturtyper i Norge, men den vil være tungt tilgjengelig for mange DN-håndbok 13 om naturtypekartlegging har faktaark om naturtypene gjemt langt bak i en tung PDF. Godt eksempel på at kunnskap finnes, men må anrettes bedre og gjøres mye lettere tilgjengelig.

14 Utviklingsarena: Hjelp til fortolking Kartverktøyene kan benyttes strategisk som inngang til videre informasjonsinnhenting, regelverk etc. Krever en revidert publiseringspolicy for verktøyene, noe teknisk fix, men først og fremst ressurser til etablering og vedlikehold av det utvidede informasjonsinnholdet.

15 Utviklingsarena: Hjelp til fortolking Kartverktøyene kan i større grad utvikles med mulighet for automatisert bufring av forekomster og annen teknisk hjelp til visuell analyse Dette eksempelet krever, ved siden av den tekniske biten, kunnskap om behov for bufring pr type forekomst, og ikke minst vilje til å publisere. Fortolkingshjelp på denne måten innebærer en viss risiko.

16 Ingenting fungerer uten gode data Uten gode naturdata har man ingen butikk, fine kartverktøy med masse artige funksjoner hjelper ikke. I dag sløser vi med ressursene fordi dataflyten ikke er samordna inn mot nasjonale baser. Særlig tiltakshaveres data blir ikke systematisk tilgjengeliggjort. Dette er særlig ille nå, når NML sine prosesskrav virkelig har satt fokus på naturkunnskap på kart. Staten må ta samla grep om all dataflyt i regi av stat og tiltakshavere og sørge for regler som leder data til nasjonale baser. Dette kan ikke overlates til noen andre.