Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull

Transkript

1 Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull Presentasjon av NiN på MAREANOs brukerkonferanse Oslo 21. oktober 2008 Rune Halvorsen NHM, UiO

2 Hva er NiN? : NiN er et treårig prosjekt for Artsdatabanken (ADB) ekspertgruppe med 13 medlemmer prosjektet avsluttes (som prosjekt) med framlegg til NiN versjon 1 ved utgangen av 2008 Formål: Å lage en fullstendig arealdekkende standard naturtypeinndeling for Norge, som kan dekke mange ulike samfunnssektorers behov for navn på natur NiN skal ta opp i seg naturtypeinndelinger som er i bruk i dag

3 NiN etter 2008 ADBs intensjon er å videreføre NiNprosessen på ubestemt tid først: versjon 1 skal publiseres på seinvåren 2009 i en nett-innsynsløsning tilrettelagt for ulike brukergrupper deretter: NiN skal oppdateres med sammenstilling av eksisterende og bestilling av ny kunnskap, som f.eks. oversettelsesnøkler til andre systemer kartleggingsverktøy bedre typebeskrivelser kobling arter-naturtyper dokumentasjon av kunnskapsgrunnlaget for inndelingen m.m.

4 Status for prosjektet Fullført: grundige drøftinger av det teoretiske grunnlaget for en ny inndeling (2006) beslutning om inndelingsprinsipper (2007) Pågående arbeid: å fylle boksene med innhold, dvs. bestemme hvilke naturtyper vi har i Norge og å beskrive disse

5 Denne presentasjonen Kort om NiN-systemets oppbygning Utfordringer i tilknytning til marin naturtypeinndeling og litt om marine kunnskapshull og om relasjonene mellom MAREANO og NiN

6 Naturen er kompleks på mange skalaer Løsning i NiN: parallelle inndelinger på fem naturtype-nivåer fem inndelinger mest mulig etter samme prinsipper

7 NiN overblikk over systemet Fem naturtypenivåer med separat inndeling på hvert nivå Inntil tre generaliseringsnivåer på hvert naturtypenivå Seks kilder til variasjon, av to typer: økokliner og andre kilder

8 NiN antallet typer (totalt) 4? 17 ca. 15? 5 66 ca. 410 ca. 35 ca. 20 ca ca. 300

9 Naturtypenivåene I Livsmedium artenes adresse; skala-uavhengig (eks. et barkeflak som livsmedium for insekter) II Økosystem/Natursystem (mark og bunn) vegetasjonstype-skala, enheter skal være kartleggbare i 1:5 000; minste figurstørrelse 100 m 2 (500 m 2 i skogsmark) [unntak finnes] III Landskapsdel (ikke arealdekkende) funksjonell enhet bestående av flere økosystemer, kartleggbare i 1:50 000; minste figurstørrelse 1 ha (eks. myr, delta, innsjø) IV Landskap grov skala, enheter kartleggbare i 1: ; minste figurstørrelse 1 km 2 (V Region)

10 Generaliseringsnivåene Hovedtyper finnes ved å dele fra toppen (slik at ingen natur blir borte ) i en hovedtype skal de samme økoklinene (og hovedkompleksgradientene) være viktige gjennom hele hovedtypen: natur som hører til samme hovedtype skal derfor kunne deles videre opp ved hjelp av det samme settet av økokliner Nivå 3 i generaliseringshierarkiet består av to elementer: Grunntypen (i saltvannssystemer) defineres av kombinasjoner av trinn langs de viktigste økoklinene for variasjon i bunnelementet Hvert areal skal kunne gis en fullstendig karakteristikk ved at variabler for alle relevante kilder til variasjon registreres i et beskrivelsessystem tilnærmingsmåten på nivå 3 legger til rette for GIS-håndtering av informasjon

11 Marine eksempler I (kilde: MAREANO/HI) Midten: Økosystem-hovedtypen korallrev-bunn med ansamling av sjøtre (Paragorgia arborea) i to fargevarianter (Havforskningsinstituttet/HERMES-programmet). Nederst: Steinkorallen Lophelia fungerer som livsmedium (livsmediumhovedtypen levende marine dyr) for et stort organismemangfold, både som levende og etter sin død. Børstemarken Eunice norvegica er et eksempel på en spesialist som både er kleptoparasittisk (stjeler korallens mat) samtidig som den holder polyppoverflata ren og inntrengere borte. (Havforskningsinstituttet/MAREANO-programmet)

12 Marine eksempler II (kilde: MAREANO/HI) Detalj av Håla, en flatbunnet forsenkning med forekomst av over 200 sukkertoppformete korallrev (landskapsdel-type).

13 Marine eksempler III (kilde: MAREANO/HI) Øverst: Bunntopografikart for havområdene utenfor Vesterålen (Nordland); fargeskalaen rød gul grønn blå angir økende dybde), konstruert fra multistråleekkoloddobservasjoner. Nederst: Detalj av Bleiksdypet; et marint ravinelandskap med dyp ned til over 2000 m

14 Marine eksempler IV (kilde: MAREANO/HI) Marin regional variasjon 2 økokliner: vannmassetyper økoregioner for kysten

15 NiN inndeling av marine systemer Eks: poll Ekstremterskelfjord Korallrev Littoralbasseng hovedtyper på tvers av land og hav Eks: slettelandskap Eks. grunntyper: Dypvannsslettelandskap, marint dallandskap ca. 7? 4-6?

16 NiN den marine økosysteminndelingen I Begrepet marint system (havsystem) omfatter i NiN områder minst 50% av tida er dekket av havvann. To (av totalt 5) økosystem-hovedtypegrupper: Saltvannssystemer (14 hovedtyper) Fjæresonesystemer (7 hovedtyper) Hovedtypene er igjen delt i grunntyper

17 NiN den marine økosysteminndelingen II

18 NiN den marine økosysteminndelingen III Inndelingen i 14 økosystem-hovedtyper baserer seg først og fremst på utskilling av helt spesielle typer marin natur oppdeling etter økokliner som har så fundamental virkning på artssammensetningen at de skiller økosystemer som tilfredsstiller kravet til hovedtype Slike økokliner er: KO kornstørrelse BE bevegelsesenergi DL dybderelatert lyssvekking i vann PO permanent oksygenmangel Vi vil starte gjennomgangen med å se nærmere på disse

19 Utfordringer i sluttfasen av arbeidet med NiN versjon Den naturtypeinndelingen som blir publisert som NiN versjon 1.0 ved utgangen av 2008 skal være en konsensusløsning som alle relevante miljøer stiller seg bak og vil bruke dette krever at alle som sitter på relevant kunnskap om artssammensetningens fordeling langs de viktigste miljøgradientene bidrar med sin kunnskap for dyphavets del må resultater fra MAREANO utnyttes; MAREANO er den viktigste kunnskapsleverandøren Det foreløpige framlegget til NiN-inndeling vil bli grundig gjennomgått i samarbeid mellom NiN- og MAREANOmedarbeidere i november, for å finne en konsensusløsning

20 Utfordringer for NiN (og MAREANO) fra 2009 Framlegget til marin typeinndeling i NiN 1.0 vil være svært tentativt på grunn av store kunnskapshull om hvilke miljøfaktorer som er viktigste for arters fordeling i havet hvordan forekomsten av viktige arter fordeler seg langs de viktigste miljøgradientene Det trengs derfor en storstilt kartleggings- og forskningsinnsats for å bygge kunnskapsgrunnlag for en forbedret naturtypeinndeling MAREANOS basale kartleggingsarbeid med nitid prøvetaking og artsbestemmelse fra dyphavet må være hjørnesteinen i dette arbeidet

21 MAREANO og NiN samarbeid til felles nytte MAREANO er viktig for NiN fordi MAREANO er viktigste leverandør av data grunnlag og den kunnskapen som trengs for naturtypeinndeling av havområdene NiN er viktig for MAREANO fordi NiN er leverandør av et standardisert begrepsapparat for naturtyper som kan brukes av MAREANO og MAREANOs brukere NiNs innsynsløsning vil fra sommeren 2009 kunne være en viktig kanal for publisering av informasjon om marine naturtyper, i samarbeid med MAREANO

22 Veien videre for NiN I Versjon 0 av inndelingssystemet (økosystem og livsmedium) blir kontinuerlig lagt ut på Artsdatabankens nettsider (9 av 14 planlagte bakgrunnsdokumenter er nå publisert) NiN skal være en åpen dugnadsprosess, slik at alle som finner feil og mangler, eller som sitter på uutnyttet kunnskap, må melde ifra, og derigjennom bidra til målet om at versjon 1 fanger opp mest mulig av den nasjonale kunnskapen om variasjonen i norsk natur

23 Veien videre for NiN II NiN skal være Artsdatabankens hovedkilde for oppdatert kunnskap om variasjonen i norsk natur Intensjonen er at NiN skal: videreutvikles løpende i samarbeid med systemets brukere (Wikipedia-prosess), og oppdateres i tråd med at ny kunnskap blir skapt NiN Versjon 2 er planlagt til utgangen av 2012

24 En siste oppfordring! Intensjonen med NiN er å lage et verktøy for å beskrive variasjonen i norsk natur, for å: øke folks kunnskap om norsk natur bedre forvaltningen av norsk natur NiN blir ikke bedre enn den kunnskapen de samlete naturfaglige kompetansemiljøene bidrar med! Om NiN blir vellykket er derfor opp til hver enkelt av oss!