SKOGBRUKETS KARTLEGGINGER

Transkript

1 SKOGBRUKETS KARTLEGGINGER MULIGHETER MED FELLES FAGLIG PLATTFORM HELSFYR JAN-ERIK ØRNELUND NILSEN

2 SKOGBRUKETS KARTLEGGINGER 1. Skogbruksplanlegging 2. Landsskogtakseringen 3. SR16 Skogressurskart 4. SAT-SKOG Miljøregistreringer - felles faglig plattform

3 GRUNNPILAREN I SKOGBRUKETS RESSURS- OG MILJØFORVALTNING 1. Skogbruksplanlegging Ressursoversikter på eiendomsnivå: Hogstklasse 52 Markslag 8 Volum gran 308 Volum furu 0 Volum lauv 33 Bestandsalder 170 Middelhøyde 16 Prod. areal 26,2 Grunnlaget for skogeiernes forvaltning av skogressursene Miljøregistreringer (MiS) på eiendomsnivå: Grunnlaget for skogbrukets miljøhensyn Grunnlaget for det sertifiserte og bærekraftige Artnavn norske skogbruket Hovedgrunnlaget for frivillig vern Huldrestry Mjuktjafs Areal 23,7 Livsmiljø Sjikting Topografi Veg.type Gamle trær Fler-etasjet Bakke eller skråning med sydlig helningsretning Bærlyngskog, typisk

4 2. Landsskogtakseringen observasjonsflater fordelt over hele landet Sirkulære flater m 2 Forband 3x3 km i skog Oppsøkes hvert 5. år

5 Skog- og miljøinformasjon fra Landsskogtakseringen Landsskogtakseringen ble startet opp i Faste flater fra Landsskogtakseringens data inngår som en del av Norges offisielle statistikk. Hvorfor er Landsskogtakseringen relevant for Økologisk grunnkart? Relevant og pålitelig stedfestet informasjon om tilstandsutvikling kan brukes som referanse. Overvåking som bidrar til politikkutforming og prioritering av arealforvaltning. Kan bidra til prioritering og effektivisering av arealkartlegging, både nasjonalt og regionalt. Fast infrastruktur som kan tilpasses framtidige behov.

6 Bruksområder - variabeloversikt for data fra Landsskogtakseringen Alle variablene kan brukes i forhold til tilstand, endringer over tid og som krysskombinasjoner. Arealbruk Arealanvendelse Arealtype Myr/fastmark Endret arealanvendelse/type Oversikt over skogressurser Bonitet Hogstklasse Volum og tilvekst Bestandsalder Skogkarakter Jordtype Kronedekning Sjikting Bestandstreslag Behandlingsforslag Uttak av biomasse Vegetasjonstyper- næringstilgang-vanntilgang Småtreregistrering Trediameter/høyde Antall naturlig forynget bartre HKL2 - treantall, middelhøyde, alder før og etter regulering Driftsforhold/terreng Driftsveilengde Vinsjelengde Traktorveitransport Litype Lilengde Taubaneareal Hellningsprosent/retning Skogbrukstiltak/aktiviteter Behandling siste 5 år Grøfting Avviklingsår/år for planting-såing

7 Miljøinformasjon Liggende død ved, volum Miljøregistrering i skog (MiS) Kantsoner Livsløpstrær Naturlig foryngelse av introduserte treslag Skogskader Råte Skader topp, krone m.m Skadeårsak Skadesymptom Bestandsskader/skadeomfang Kronefarge Beite/påvirkning av husdyrhjortedyr Husdyrbeite Elgbeite (ROS etc) Lorthauger

8 3. SR16 Skogressurskart Et heldekkende datasett som gir oversikt over utbredelse og egenskaper ved landets skogressurser. Datasettet er fremstilt gjennom automatiske prosesser som en kombinasjon av eksisterende kart (AR5), terrengmodeller, 3D fjernmålingsdata (fotogrammetri og laser) og Landsskogflater.

9 SR16 er delt opp i SR16R som er rasterkart og SR16V som er vektorkart. Foreløpig relativt begrenset produksjon. Skogmaske; skog / ikke skog Volum Trehøyde Treslag Bonitet Biomasse over og under jorda

10 4. SAT-SKOG SAT-SKOG er et oversiktskart over skogressursene i Norge. Basert på bildedata fra jordobservasjonssatellittene Landsat 5 og 7. Bildene sammenstilles med prøveflater fra Landsskogtakseringen, kartdata fra AR5, og terrengmodellen DTM. Resultatet er rasterkart som blir gjort om til vektorkart gjennom en automatisk segmentering ved sammenslåing av piksler til arealfigurer. Nøyaktigheten til SAT-SKOG er begrenset for mindre arealer, men øker når en beregner statistikk for større områder. Areal 14,7 (ha) Alder 88 år Bestandstreslag Grandominert Andel gran 77 % Andel furu 18 % Andel lauv 5 % Volum 222 m3/ha Volum gran 172 m3/ha Volum furu 39 m3/ha Volum lauv 10 m3/ha Bonitet Middels i 6/10 av figuren

11 MiS-kartleggingen skal bruke NiN Hvorfor? NiN er gitt en sentral plass for fremtidig kartlegging og lagring av naturinformasjon. MiS er basert på dokumentasjon og forskning over lang tid (NIBIO),og NiN-beskrivelsessystem vil bidra til ytterligere dokumenterbarhet. NiN gir en felles faglig plattform i forhold til annen naturkartlegging og kobler MiS til en større helhet. MiS og NiN har allerede mye felles både begrepsmessig og gjennom bruken av miljøgradienter og skillearter. Skogbruket står overfor mange verne- og hensynsløsninger mange begreper standardisering er nødvendig.

12 Veileder for kartleggingav MiSlivsmiljøer etter NiN VEILEDER VERSJON 1.0 JUNI 2017

13 Registreringsvariabler Liggende død ved Variabel NiN-kode Enhet Bar <30 cm, lite nedbrutt 4DL-ML-B-(0-5) Antall pr.da (T4) Bar >30 cm, lite nedbrutt 4DL-Sl-B-(0-5) Antall pr.da (T4) Bar <30 cm, mye nedbrutt 4DL-MS-B-(0-5) Antall pr.da (T4) Bar >30 cm, mye nedbrutt 4DL-SS-B-(0-5) Antall pr.da (T4) Treslag 1, Bar 1AR-A-XXXXyyyy Antall pr.da (T4) Treslag 2, Bar 1AR-A-XXXXyyyy Antall pr.da (T4) Lauv <30 cm, lite nedbrutt 4DL-ML-L-(0-5) Antall pr.da (T4) Lauv >30 cm, lite nedbrutt 4DL-SL-L-(0-5) Antall pr.da (T4) Lauv <30 cm, mye nedbrutt 4DL-MS-L-(0-5) Antall pr.da (T4) Lauv >30 cm, mye nedbrutt 4DL-SS-L-(0-5) Antall pr.da (T4) Treslag 1, Lauv 1AR-A-XXXXyyyy Antall pr.da (T4) Treslag 2, Lauv 1AR-A-XXXXyyyy Antall pr.da (T4) Sjikting 9TS-(1-3) Sjikt (1-3) Uttørkingseksponering UE-(0a,bcdefg) Naturskogsdynamikk 7SD-0 (0 1) Skogsbestandsdynamikk i normalskog 7SD-NS-(1-5), HKL 1-5 Vannmetning Kalkinnhold VM-(0-b) KA (a-i) Grunntype 1 T4-C(1-20) Arealandel (10%-klasser) Grunntype 2 T4-C(1-20) Arealandel (10%-klasser) Grunntype 3 T4-C(1-20) Arealandel (10%-klasser)

14 God forvaltning krever at data blir forstått og brukt på en relevant måte Ulike kartlegginger til ulike formål er ofte blandet sammen, og og Miljødirektoratet samarbeider om tiltak som kan bidra til bedre samordning av databruken i privat og offentlig forvaltning. Blant annet gjennom et pilotprosjekt hvor formålet er: Bidra til at Miljødirektoratets naturtypekartlegging og MiS-kartlegging basert på NiN gir like resultater der det er naturlig å forvente samsvar. Gjennom en overlappende kartlegging etter begge metoder skal avvik og samsvar kartlegges, og resultatene kan gi grunnlag for en eventuell harmonisering av kartleggingsinstrukser. Det er en målsetting å sørge for at data fra kartleggingene gir en hensiktsmessig helhet egnet for forvaltning på ulike nivåer (både i næringen og kommunal arealforvaltning).

15 Metode Prosjektet vil omfatte alle stadier fra kartlegging til verdisetting til forvaltning. To grupper av kartleggere skal gjennomføre spesifikk og overlappende kartlegging i samme område med utgangspunkt i eksisterende versjon av instruks for: 1. MiS-kartlegging 2. Kartlegging av Naturtyper av Nasjonal Forvaltningsinteresse (NNF) med verdisetting. MDIR kartlegger Naturtypekartlegging Naturtypekartlegging MiS Naturtypekartlegging MiS MiS LDIR - kartlegger

16 Delmål: Forstå avvik og samsvar i Miljødirektoratets kartlegging av naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF) og MiS-kartlegging basert på NiN 2.0. Vurdere samsvar og avvik i lys av: o Sammenfallende og avvikende formål o Krav til stedsnøyaktighet i kart o Sammenfall mellom elementer som regnes å inneha naturverdier (f.eks. gammel skog, død ved osv.) o Sammenfallende eller avvikende NiN-definisjoner o Likheter og forskjeller i instruksene Identifisere konkrete tiltak som kan forbedre kartleggingsmetodikk fremover mtp formålet. Identifisere konkrete innspill til NiN-systemet for behov som pr i dag ikke er dekket i beskrivelsessystemet. Kan oppdrag på begge typer kartlegging gjennomføres med felles bestilling? Hvordan kan de ulike oppdragene bruke hverandres data når det ikke er en felles bestilling (MiS som grunnlag for naturtypekartlegging eller omvendt)?

17 Takk for oppmerksomheten!