Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Presentasjon av utkastet. Grunnlag for innspill på målsettinger og tiltak.

Transkript

1 Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Presentasjon av utkastet. Grunnlag for innspill på målsettinger og tiltak.

2 Bakgrunn og avgrensing Føringer gitt av LMD: Skal omfatte ordningene tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer tilskudd til skogsvegbygging og til drift i vanskelig terreng og annet. Bør inneholde kortfattet beskrivelse av status og regionale utfordringer på disse områdene hvordan virkemidlene skal prioriteres brukt. Fylkesmannen i Trøndelag har valgt å utvide omfanget slik at programmet omfatter status, utfordringer og virkemidler i hele primærskogbruket og en aktiv bruk og oppbygging av skogressursen.

3 Regionalt Bygdeutviklingsprogram ( ) er førende underprogrammene: Regionalt skog og klimaprogram Regionalt miljøprogram Regionalt næringsprogram. Overordna mål for skogbruk i planperioden : Trøndelag skal ha et aktivt skogbruk, som fremmer en skogtilstand som gir grunnlag for økt karbonlager og økt råstoffuttak, og danner basis for økt verdiskaping og bidrag til utvikling av bioøkonomien. Skogbehandling og drift på skogarealene skal tilpasses framtidige klimaendringer og miljøforpliktelser. Trøndelag skal arbeide for å utvikle gode samarbeidsløsninger regionalt, i kommunene og mellom kommuner. Trøndelag skal være en sterk skogregion med komplett verdikjede og et bevisst arbeid for økt bruk av tre og fiber.

4 Strukturen i RSK

5 Kilder for status og utfordringer Hovedplan for skogbruksplanlegging med MIS AR5 Landsskogtakseringen SR16 ØKS/Landbruksdirektoratet Skogfrøverkets Strategi for skogplanteforedling Resultatkontrollene i skogbruket FMs egne kartlegginger, anslag, analyser og observasjoner

6 Ressursgrunnlaget Skogarealet: 8-17% av avvirket areal går ut av prod. (ca 7500 daa/år?) 91% av dette til jordbruksformål

7 Ressursgrunnlaget Skogressursen: Skogbruksplan m/mis Plandekning : 58%. MiS-dekning:60%. Nøkkelbiotopkartlagt: 78% 30% av data eldre enn 10 år Revideringsbehovet er utfordrende mht tilskuddsmidler

8 Ressursgrunnlaget Skogressursen: Totaloversikter Landsskogdata SR16 Utfordringen er at det ikke finnes data egnet for de analyser som nå er nødvendig. Må på plass som grunnlag for analyser for å fastslå om avvirkningsmål er realistiske og bærekraftig Det offentlig må sørge for slike data etableres.

9 Avvirkning Gj.snitt : m3 pr år. 43% av avvirkninga skjer på bon 14, < 3% på bon 6-8.

10 Avvirkning Hogsttidspunktet framskyndes 2017: 11% av arealet tidlig h.kl IV eller yngre Innherred 2017: 21% av arealet tidlig h.kl IV eller yngre, < 50% h.kl V Liten andel av dette arealet til andre formål Svært betenkelig

11 Avvirkning Mulig avvirkningsvolum. Flere forsøk er gjort Fellesnevneren: Data uten tilstrekkelig nøyaktighet og kartfesting Usikkerhet omkring pålitelighet Ulike oppfatninger av tilgjengelig ressurs i skognæringa FM er bekymret og frustrert over mangel på detaljkunnskap om ressursen Kanskje den alvorligste utfordringen?

12 Infrastruktur Stor økning i bilvegbygging siste 5 år Høge byggekostnader Klimautfordringen Dagens ressurssituasjon gir fortsatt behov Utfordrende å realisere prosjekter Unngå kortsiktige løsninger Kost/nytte Eiendomsstruktur Akselererende opprustingsbehov Utfordring å sikre god nok planlegging og pådriving framover.

13 Foryngelse Nyplantingsaktiviteten redusert , men avvirkning har økt Forsøk på forklaringer :11% av arealet til andre formål (+) Suppleringstall (-) Markberdning (-)

14 Foryngelse 3 år etter hogst: Liten differensiering på bonitet. Bonitet 14 og 17: Plantetall under anbefalingene. Bonitetsheving..

15 Foryngelse Resultatkontrollene : 37 % av arealene som skal forynges ved planting har et plantetall som er lavere enn anbefalt. Hva om vi i tillegg tar bonitetshevingen inn over oss..?

16 Foryngelse Resultatkontrollene (som repr ca 10% av avvirkningen) Gjennomsnittlig kontrollert /år 6260 daa Utgått areal: 744 daa ->12% Plantetall lavere enn anbefalt: 2368 daa ->37% (av dette 913 daa under minste lovlige, og 380 daa med ingen planter) Dette tyder på at nær 50 % av avvirket areal i perioden vil gi ingen eller beskjeden/redusert produksjon i framtiden. Krever raske tiltak på skogproduserende areal med manglende eller mangelfull foryngelse

17 Foryngelse Snutebiller FM registrer økende skadeomfang Trøndelag med i nasjonal kartlegging i NT: 9% av plantene skadd, 1,7% drept ST: 24% skadd, 10,4% drept Stor variasjon. Felt med ingen skader til felt med 88% skadd/66% drept Rødhyll Det rapporteres om et økende og aksellerende problem

18 Ungskogpleie Årlig behov for ungskogpleie i Trøndelag ligger trolig omkring dekar. Aktiviteten bør dobles Innherred, Namdalen og Gauldalen er der tre regionene hvor økt ungskogpleieaktivitet er «viktigst».

19 Miljøhensyn Vurdering av miljøhensyn ved hogst en del av resultatkontrollen. Resultatkontrollene viser at det i gjennomsnitt er mangler i forhold til miljøkravene på 34% av avvirkningsarealet (som fortsatt skal være skogproduserende). Utbedring kjøreskader, hensyn i kantsoner og manglende livsløpstre er de 3 vanligste årsakene til avvik. Momenter av betydning? Livsløpstre: Vanskelig å fange opp ved kontroll? Kantsoner: Ensaldret gran?

20 Endret klima og påvirkning på skogbruket Klimaprofil for Nord- og Sør-Trøndelag i 2016: Gjennomsnittlig årstemperatur i Trøndelag vil øke med 4-5 grader. Størst økning for vinter og vår, grader. Perioder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet. Dette vil også føre til mer overvann. Flere og større tilfeller av flom, og økt fare ras. Dette gir utfordringer for skogbruket i Trøndelag både for, drift, veg, biologisk produksjon og skogbehandling: Manglende tele og bæresvak mark Bæreevne veg, skader veg Fare for frostskader og skadeinsekter Hvordan lager vi robuste nok skoger? Frømateriale tilpasset lengre vekstsesong Utfordringer med neg.fortegn Utfordring med pos.fortegn

21 Skogbrukets klimabidrag Tabell 3. Karbonlager i trønderske skoger. Kilde: Landsskogtakseringen, bearbeidet av Skogselskapet? Ungskoghogstene bidrar til en reduksjon i karbonfangst i perioden fram mot det som ville vært riktig hogsttidspunkt. Tapt i karbonfangst må også påregnes som en konsekvens av tap av skogareal og manglende og mangelfulle foryngelser

22 Gruppering av utfordringene Reduksjon i framtidig virkesproduksjon, karbonopptak og karbonlagring. Dette underbygges av: Manglende kunnskap om skogressursen og dermed hva som er realistisk og bærekraftig avvirkningsnivå i dag, og i årene framover. Fare for overavvirkning? Store arealer med manglende eller mangelfull foryngelse som vil gi en framtidig nedgang i virkesproduksjon og karbonfangst. Plantemateriale er ikke tilpasset klimaendringene Omfattende tap av skogareal til jordbruksformål uten diskusjon omkring de negative konsekvensene dette har for framtidig virkesproduksjon og karbonfangst For mye skog avvirkes for tidlig i omløpet. Dette har negative konsekvenser for framtidig virkestilgang og karbonfangst de nærmeste årene. Snutebille- og rødhyllproblematikken. Ungskogpleieaktiviteten må økes betraktelig om man skal sikre kvalitetsproduksjon og robuste skoger.

23 Forsøk på gruppering av utfordringer Tilgangen på hogstmoden skog på kort sikt. Dette underbygges av: Manglende kunnskap om skogressursen og dermed hvilke presise tiltak som må iverksettes for å øke tilgangen på hogstmoden skog. Fortsatt behov for nybygging av skogsbilveger og et akselererende behov for opprusting av eldre skogsbilveger. Klimaendringens negative påvirkning på infrastruktur og skogsdrift. Omdømme og tillit. Dette underbygges av: Hyppighet og omfang av miljøavvik ved hogst. En reduksjon i framtidig virkesproduksjon, karbonopptak og karbonlagring. Skogbrukets klimaargument kan svekkes i framtiden?

24 Innsatsområde A Framtidig virkesproduksjon, karbonopptak, og -lagring Mål: I løpet av planperioden skal det legges et grunnlag for å øke den langsiktige virkesproduksjonen og karbonopptaket i skogen i Trøndelag. Delmål 1 Økt kunnskap om ressursen Innen 2021 skal det etableres et heldekkende homogent skogressurskart som verktøy for skogforvaltninga i fylket og som grunnlag for en detaljert og nyansert tilgjengelighetsanalyse for skogressursen i fylket. Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer for enkelteiedommer skal følges opp etter egen hovedplan. Delmål 2 Hogsttidspunkt og arealtap Sluttavvirkning skal ikke skje før hogstmodenhet. Tap av skogareal til annen arealbruk skal reduseres. Delmål 3 Skogkultur Investeringene i skogkultur skal økes. Innen 2021 skal arealer med manglende eller mangelfull foryngelse skal reduseres, og ungskogpleie økes. Bruken av klimatilpasset foredlet plantemateriale skal økes.

25 Innsatsområde A Framtidig virkesproduksjon, karbonopptak, og -lagring Veivalg: Langsiktighet og bærekraft skal, i større grad enn i dag, legges til grunn for alle skogtiltak og forvaltning av skogen i Trøndelag.

26 Innsatsområde B Tilgang på hogstmoden skog på kort sikt Mål: I løpet av planperioden skal det legges et grunnlag for å øke andelen av den hogstmodne skogen i Trøndelag som er økonomisk og driftsmessig tilgjengelig for avvirkning. Delmål 1 Økt kunnskap om ressursen Innen 2021 skal det etableres et heldekkende homogent skogressurskart som verktøy for skogforvaltninga i fylket og som grunnlag for en detaljert og nyansert tilgjengelighetsanalyse for skogressursen i fylket. Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer for enkelteiedommer skal følges opp etter egen hovedplan. Delmål 2 Infrastruktur Vegbygginga i fylket skal baseres på kunnskap om skogressursen og klimaendringene. Andel ombygging skal økes i planperioden. Delmål 3 Skogsdrift Økt avvirkningen i vanskelig terreng, på bæresvak mark og på lave boniteter. Avvirkninga skal skje med en geografisk fordeling i fylket for å unngå overavvirking i enkeltregioner og på enkelteiendommer. Skogsdriften skal tilpasses klimaendringene.

27 Innsatsområde B Tilgang på hogstmoden skog på kort sikt Veivalg: Fokus rettes mot arealer med krevende lønnsomhet som følge av tilgjengelighet og bestokking.

28 Innsatsområde C Skogbrukets omdømme Mål: I løpet av planperioden skal skogbruket i Trøndelag gjennom sin forvaltning av skogarealet og -ressursen styrke sitt omdømme. Delmål 1 Miljøhensyn og klimatilpassing skal ivaretas ved alle tiltak. Delmål 2 Oppnå målsettingene for innsatsområde A og B.

29 Innsatsområde C Skogbrukets omdømme Veivalg: Skape forståelse, endre holdninger og dermed atferd i næringa. Samt veivalgene fra innsatsområde A og B