KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS

Transkript

1 21. MARS 2017 KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS PLANTING NYE AREALER TETTERE PLANTING

2 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern av skog som klimatiltak Substitusjon, skogprodukter erstatter fossilt Forlenget omløpstid Restaurering av myr Mer intensiv skogskjøtsel på eksisterende arealer Gjødsling Tettere planting Skogplanteforedling 2

3 Tiltak utredes Klimakur BAKTEPPE Planting på nye arealer 2013 Grundig fellesrapport om gjødsling 2014 Tiltak vurderes politisk og besluttes. Midler bevilges : 15 mill kr årlig til pilotprosjekt planting på nye arealer 2016: 27 mill kr til gjødsling og tettere planting. 2017: 33,5 mill kr til gjødsling og tettere planting Tiltak iverksettes rammebetingelser utformes kunngjøring av tilskuddsmidler gjennomføring evaluering 3

4 PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK 4

5 PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREAL SOM KLIMATILTAK Rapport fra Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og Norsk institutt for skog og landskap i 2013 Faglig grunnlag for avveining mellom klima, naturmangfold og næring Råd om hvilke miljøkriterier som bør ligge til grunn Virkemidler for å utløse tiltaket

6 TREÅRIG PILOTFASE FOR PLANTING AV SKOG Stortinget vedtok en treårig pilotfase for planting av skog på nye arealer, med en bevilgning på 15 mill. kroner for 2015 (Prop. 1 S ) Skal bygge på rapporten fra 2013 Tilleggskriterier for å sikre god klimaeffekt, naturhensyn og lavt konfliktnivå Formål: høste erfaringer med tiltaket før eventuell oppskalering Rogaland, Nord-Trøndelag og Nordland er pilotfylker

7 TILLEGGSKRITERIER I PILOTFASEN Tilleggskriterier: Unngå arealer som er viktig for naturmangfold og andre miljøverdier Kun norske treslag Åpne arealer og arealer i tidlig gjengroing Høy produksjonsevne og forventet lav negativ endring i albedo

8 Regionalt nivå: FØRSTE PILOTFASEÅR ER GJENNOMFØRT Opprettet styringsgrupper og referansegrupper Valgt ut kommuner til å delta i pilotfasen Utarbeidet temaplaner Kontakt med grunneiere De første plantene er i jorda Sentralt nivå: Utarbeidet systemer for saksbehandling Revidert veileder

9 Evaluering av pilotfasen Hensikten med pilotfasen er å høste erfaringer med blant annet klimaeffekt, miljøkriterier, næringshensyn og gjennomføring før oppskalering og utvidet implementering av tiltaket.

10 HVORDAN GÅR DET I PILOTFYLKENE Bygge opp et administrativt apparat, prosjektorganisasjon Prosjektledelse, styringsgruppe, arbeidsgruppe Fylker / kommuner. Grunneiere / organisasjoner Klarering av aktuelle areal Mer krevende enn først antatt Unngå viktige miljøverdier. Tilleggskartlegging ofte nødvendig Arealer i tidlig gjengroingsfase Ikke konflikt med jordbruk / jordvern Ikke konflikt med kulturminner Driftsteknisk tilgjengelig 10

11 HVORDAN GÅR DET I PILOTFYLKENE Utfordringer Grunneier mangler eierskap til prosjektet. Liten tradisjon for skogbruk Begrensede ressurser i kommunene Miljøorganisasjoner sterkt kritiske. Involvering og informasjon er viktig Erfaringer Mye potensielt areal, men mye administrativt forarbeid nødvendig Avhengig av grunneierorganisasjoner for å nå ut Lite utsatte planter første sesong. Men det gjenstår to plantesesonger i prosjektet. Det viktige er å høste erfaringer 11

12 Hvordan kan organisasjoner mv bidra i prosjektet, og vil man egentlig det?

13 Potensielt klimaskogareal i Bjerkreim kommune

14 TETTERE PLANTING Foto: Mjøsen Skog 14

15 MILJØKRITERIER TETTERE PLANTING Tettere planting Bare til planting etter hogst. Ta vare på BVO. Ikke til planting i kantsoner Fortsatt 10% lauvtrær i framtidsbestandet Krav om kartfesting For friluftslivet: Liten forskjell om det plantes 170 trær pr dekar eller 220 trær pr dekar. Oppfattes uansett som produksjonsskog. 15

16 KRITERIER FOR TILSKUDD % tilskudd til kostnaden ved å plante 50 pl/daa utover gjennomsnitt Samme prosedyre som for annet skogkulturarbeid, kunngjøring av kriteriene Søknad etter gjennomført tiltak Godskriving/utbetaling forutsatt nok midler 16

17 KRAV TIL MINIMUM UTPLANTINGSTALL FOR TILSKUDD TIL TETTERE PLANTING Bonitet Minimum plantetall pr. dekar («Terskelverdi») Intervall for plantetall som utløser tilskudd % tilskudd til kostnaden ved å plante 50 pl/daa ut over terskelverdien. 17

18 2017 KRITERIER FOR TILSKUDD Viderefører kriteriene fra 2016 Ved tilskudd til tettere planting etter markberedning senkes kravet til minimumstetthet med 10% I tillegg tilskudd til suppleringsplanting 60 % tilskudd til supplering av inntil 50 planter/dekar Gjelder både i plantefelt og i naturlig foryngelse der tettheten er for lav Vilkår at plantetall etter supplering er kommet opp i minimumstallet (jfr tabell) Naturlig foryngelse kan telles med i minimumstallet forutsatt at det dreier seg om etablert foryngelse som vil inngå i framtidsbestandet For øvrig samme vilkår til kontroll og kartfesting som for tettere planting ellers 18

19 FYLKESVIS RESULTAT 2016 Sammenlignet med snitt 2014/2015 Endring totalt Antall planter (120) Tetthet Endring tetthet plantetall Tilskudd utbetalt ,1 % og ,6 % ,3 % ,2 % ,3 % ,4 % ,1 % ,2 % ,6 % ,4 % ,1 % ,7 % ,1 % ,5 % ,4 % ,6 % ,7 % ,1 % 0 Sum ,5 116,6 %

20 NYPLANTING Fylke tetthet antall tetthet antall tetthet antall Norge

21 SPØRSMÅL OG SVAR Er det krav til at det etablerte bestandet ikke hogges for tidlig? Med mindre det skjer noe uforutsett er det et generelt krav at bestandet overholdes i henhold til PEFC skogstandard. Bestandet kan hogges ved hogstmodenhetsalder Kan ordinær ungskogpleie og tynning gjennomføres? Ja. Det er ikke satt vilkår om å overholde tettheten gjennom omløpet Hva er optimal tetthet gjennom omløpet, mhp klimanytte??? Her trengs mer bistand fra forskningen Utredningsarbeid pågår. Bl.a Skogkurs/Innlandet 21