Forvaltning av skogens ressursar

Transkript

1 Forvaltning av skogens ressursar Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Seminar om landbruksmeldinga (St.meld. 9, ) Steinkjer, 16. januar 2012

2 Avgrensing > (Noen av) utfordringene knyttet til å øke avvirkningen > Forvaltning av skogen i klimasammenheng

3 Skogressursenes utvikling : > Volum har økt ca 2,5 ganger > Nesten like stor relativ økning av tilvekst, på tross av noe nedgang de seneste årene > Avvirkning: ingen økning på tross av større ressurser

4 Store skogressurser gir handlingsrom for å øke avvirkningen mill. m 3 > Dagens volum i hogstklasse er 5 større enn totalt volum i 1925 > Men: Nesten halvparten (46 %) står i bratt terreng eller på arealer med minst 1 km driftsveilengde. > dvs. betydelige arealer med negativ driftsnetto (nullområder)

5 Hvor stor andel av volumet utgjør «nullområdene» i hogstklasse V?: > Andelen er betydelig høyere i fylkene langs «kysten» enn for skogfylkene i «innlandet»

6 Veidekning (meter vei per hektar) Kilde: Vennesland mfl > Status quo vil medføre at mye skog langs kysten kun forblir et stående karbonlager, med et avtakende netto karbonopptak. > Har vi gode nok virkemidler for å stimulere til bedre veiedekning der behovet er størst?

7 Skogfondsordningen > Skogeierne i de store skogfylkene har vanligvis innestående skogfondsmidler på konto. > For skogeiere langs kysten er dette som oftest ikke tilfellet, dermed mindre «tilgang» til finansieringsordninger som dekkes av skogfond > Behov for mer regional differensiering?

8 Volum i hkl. 5 utenom «nullområder» og avvirkningsnivå: Kysten Østlandet + Agder Kysten, % av totalt Volum i hkl. V 1) 77 mill. m mill. m 3 36 Årlig avvirkning til industri (gj.sn ) 1.1 mill. m mill. m ) Nullområder ikke medregnet

9 Skogeieren > Ca grunneiere (min 25 daa) > Ca aktive skogeiere som driver hogst for salg jevnlig > Hos de største er potensialet for økt avvirkning begrenset, noen må redusere framover > Må aktivisere de små skogeierne, da mye av det uforløste potensialet ligger her > Veiledningsapparatet har en viktig rolle i denne sammenheng

10 Veiledningsapparatet > Behovet for veiledning og aktivitetsskapende kontakt har ikke blitt mindre > færre eiere har et aktivt forhold til skogbruk > mer «regelverk» å forholde seg til ved hogst > osv.. > Den offentlige veiledningskapasiteten i kommunene er redusert etter reform på 90-tallet > Samme utvikling også i privat regi (færre skogbruksledere)

11 Forutsetninger for å øke avvirkningen: > Må inn på «vanskeligere» arealer > Må aktivisere de små skogeierne > Øke aktiviteten langs «kysten» > Håndtere utfordringer mhp miljøhensyn

12 Miljøutfordringer ved økt hogst: > «Innlandet»: > Økt avvirkning forutsetter hogst i gammel skog med naturskogpreg, der det er et betydelig potensiale for konflikter mot miljøinteressene/biologisk mangfold > «Kysten» > I nær framtid grunnlag for betydelig økning av hogst på arealene som ble tilplantet etter krigen > Her er konfliktene i forhold til biologisk mangfold mindre > Risiko for erosjonsproblemer i det bratte terrenget. > Viktig å bygge kompetanse for å bli mer effektive både på miljø og driftsteknikk i forbindelse med hogst.

13 Årlig nettoopptak i norsk skog ved ulike avvirkningsnivå (CO 2 ekv.): > Lavscenario = 10 mill. m 3 /år > Mellomscenario = 13 mill m 3 /år > Høyscenario = 15 mill. m 3 /år Klimakur 2020

14 Potensiell effekt av intensivert skogskjøtsel (Klimakur 2020): > Opptil ca 12 mill. tonn CO 2 ekv/år: > Ved økt plantetetthet, tilplanting 5 mill. daa, gjødsling, økt bruk av foredlet plantemateriale > Substitusjonseffekter ikke medregnet > Hvor høyt skal ambisjonsnivået være og hvilke tiltak og virkemidler bør velges/prioriteres for å oppnå dette?

15 Beregnet effekt av noen skjøtseltiltak (Klimakur 2020): > Kan gi betydelig effekt på kort sikt: Gjødsling > Større effekt på lengre sikt: Planting av skog på nye arealer, økt plantetetthet, skogplanteforedling

16 Oppsummering: > Skogens betydelige potensial i verdiskapings- og klimasammenheng poengteres i meldingen > Mye bra på situasjonsbeskrivelse, men på en del områder savnes prioriteringer og konkretisering av tiltak, f.eks: > Ønsker en at skogen skal være et stående karbonlager, eller fremme en utnytting som gir stort karbonopptak og størst mulig potensial for bærekraftig verdiskaping > Legge til rette for økt avvirkning først når etterspørselen øker? > Virkemidler for økt veibygging og tilgang til ressursene > Grunn til å se fram til den kommende klimameldingen!

17 Takk til: Birger Vennesland Foto: Balsfjord,Troms Oskar Puschmann, Skog og landskap Takk for oppmerksomheten!