UTFORDRINGENE I VEIPLANLEGGING OG DRIFTSTEKNIKK.

Transkript

1 UTFORDRINGENE I VEIPLANLEGGING OG DRIFTSTEKNIKK. Honne 24.nov Nils Olaf Kyllo Norsk institutt for skog og landskap

2 UTFORDRINGENE. Teigblanding, mange skogeiere og bratt terreng Mangel på folk Mangel på kompetanse og erfaring Skogfondsordningen Ny driftsteknikk, nye utfordringer

3 1.TEIGBLANDING, MANGE SKOGEIERE OG BRATT TERRENG.

4 1.TEIGBLANDING, MANGE SKOGEIERE OG BRATT TERRENG. Noen må kunne noe for å starte opp planleggingen i slikt landskap. Initiere veibygging Snakke driftsteknikk Forklare skogfondsordningen Samle skogeierne, samhandling, 10-1 Kostnadsberegne Kostnadsfordele Hva når vi ikke har kubikk på enkelteiendommer? Tekniske krav til veien Terrenganalyser Lage veiplan Kommunalt papirarbeid (søknadsbehandling) Kun etter tillatelse fra kommunen. OSV!

5 2. MANGEL PÅ MENNESKELIGE RESSURSER TIL Å TA FATT PÅ OPPGAVENE. Jeg kjenner ingen veiplanlegger som er fast ansatt i 100 % stilling, for å jobbe med skogsveiplanlegging! I kystskogbruket er det 4 i prosjektstillinger, med varierende stillingsgrad.

6 HVOR MANGE VEIPLANLEGGERE TRENGER KYSTSKOGBRUKET? Anslått at det trengs 400 km vei/år i 50 år. Hvis vi antar at en veiplanlegger klarer km/vei/år, er det veiplanleggere. Vi bør ha minst 20 fast ansatte, godt betalte fagfolk i Norge som kan utvikle seg som dyktige skogsveiplanleggere.

7 INNTEKTER FRA EN SKOGSVEIPLANLEGGER, (som koster 1,1 mill i året): Forutsetning: Full avsetning av virke, industrien mangler tømmer. En skogsveiplanlegger ferdigstiller 20 km/år, dvs meter Gjennomsnittlig veitetthet 10 m/ha, dvs 1 m/da, som da tilsvarer da/år. Hvis det står 20 m3/da i gj.snitt, blir dette m3/tømmer. Det avvirkes over 15 år, dvs. ca m3/år. Førstehåndsverdien av dette er m3 x 330 kr/m3 = kr. 40 % settes av til skogfond, dvs % av dette til beskatning blir kr Skogeier betaler 28 % skatt på resten. Det blir ca kr. inntekter til det offentlige! I år 2 kommer det nye m3, og slik går det 15 år, da det avvirkes m3/år, som har en førstehåndsverdi på kr, med betalt skatt på ca kr/år! Den samfunnsmessige gevinsten av m3 tømmer er 8-10 ganger høyere, likeså skatteinngangen til det offentlige m3/år x 20 veiplanleggere = 8 mill m3/år, som er det vi burde øke hogsten med. Ansettelse av skogsveiplanleggere er en svært lønnsom investering for det offentlige!

8 3. MANGEL PÅ KOMPETANSE OG ERFARING. Lite erfaring i prosjektering av skogsveier i dag. Softree Gemini Ingen eller lite erfaring med taubanedrifter Har man først erfart på kroppen og i lommeboka hva dårlig pilhøyde og montering av bukker betyr, så planlegger man bedre. Terrenganalyser, hva er det? Softree

9 VEISTATISTIKK, HELÅRS BILVEIER OG SOMMERBILVEIER km km km km km km km km

10 TERRENGANALYSE

11 ROLTDALEN

12 GOD PLANLEGGING!

13 ERFARING FRA TAUBANEDRIFT INGEN ULEMPE!

14 GOD KONTAKT MED VEIBYGGER ER VIKTIG BL.A. FOR Å BYGGE OPP KOMPETANSE

15 KABELKRANDRIFT PÅ GOD STANDPLASS.

16 KABELKRANDRIFT PÅ GOD STANDPLASS, OG SKOGDAG.

17 Det er ingen av skogsveiplanleggerne eller kommuneansatte som er spesialister på geologi, så Skognorge skulle ha knyttet til seg en eller flere eksperter på dette fagfeltet som kunne rykke ut for å bistå uten at det kostet skogeierne noe. GEOLOGIEKSPERTISE.

18 4. SKOGFONDSORDNINGEN Det er greit nok å delta i skogsveiutbygging for de som har hogstmoden skog, men for de som ikke har hogstmoden skog, eller skog i det hele tatt, så er det rett ut av lommeboka. Veldig tungt å få de med på spleiselaget! Rene tilskudd fungerer bedre. For staten blir det akkurat det samme!

19 5. NYE DRIFTSTEKNISKE UTFORDRINGER. Bardunfri taubane på gravemaskin.

20 5. NYE DRIFTSTEKNISKE UTFORDRINGER. GROT fra taubanedrifter

21 5. NYE DRIFTSTEKNISKE UTFORDRINGER. Kaiser, Highlander og andre maskiner for vanskelig terreng.

22 ALTERNATIVET TIL GOD PLANLEGGING MED DYKTIGE FAGFOLK, HVA ER DET? Veier vil sikkert bli bygget, også i bratt terreng. Mange kostbare veier i bratt terreng med mye ekstraarbeid. Mer kritikk fra miljøhold, og få/ ingen til å forsvare våre tiltak på en faglig god måte. Mangler egnede standplasser for taubaner og gode stikkveier for tradisjonell drift. Unødig mange (dyre) taubaneoppsett med bukker. Mer nedovervinsjing enn nødvendig! Dyrere vei oppe kan gi billigere tømmerdrift!

23 ALTERNATIVET TIL GOD PLANLEGGING MED DYKTIGE FAGFOLK, HVA ER DET? Manglende barduneringsmuligheter. Men totalt sett mindre veibygging, mindre tømmer, nedlagt industri. SKOGEIER MÅ BETALE UNØDIG MYE FOR Å FÅ BYGGET VEIER OG DREVET SKOGEN SIN! MER SKOG ENN NØDVENDIG BLIR STÅENDE URØRT!

24 Ansettelse av skogsveiplanleggere er en svært lønnsom investering for det offentlige! Takk for oppmerksomheten!