Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen

Transkript

1 Landbruksdepartementet Sylvi Listhaug, Landbruks- og matminister Sendes pr. e-post: Dato: Deres ref: Vår ref: Felles/2/22/222-2/LMD Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) representerer om lag 100 skogsentreprenører som står for størsteparten av avvirkningen her til lands. MEF deltar i Verdikjedesamarbeidet for skog- og trenæringen, en bred allianse av næringsaktører, og var også representert i strategigruppen til SKOG22. MEF er positive til at regjeringen utarbeider en stortingsmelding om skognæringen som kan peke ut noen langsiktige prioriteringer for næringen. Vi håper imidlertid ikke at arbeidet med denne strategien vil medføre at gjennomføringen av nødvendige tiltak, som det er bred enighet om, blir satt på vent. Vi ønsker her å komme med innspill til stortingsmeldingen. Overordnet mener MEF at en strategi og næringspolitikk for skognæringen bør ha som hovedformål å redusere kostnadsdrivere som næringen selv ikke er i stand til å påvirke. Skognæringen opererer i et internasjonalt marked med sterk konkurranse. I forlengelsen av dette bør tiltak som bidrar til like konkurransevilkår sammenlignet med viktige konkurrentland prioriteres. Utover dette er det selvsagt næringsaktørene selv, skogsentreprenørene inkludert, som har ansvaret for å påse at egen virksomhet drives og organiseres på en mest mulig konkurransedyktig måte. MEF mener følgende tiltak bør prioriteres for å redusere driftskostnadene i skognæringen, og med det øke næringens konkurranseevne: Styrket satsing på transportinfrastruktur o Økt utbygging av skogsbilveinettet o Fylkesveinettet må forbedres Fagutdanningen tilknyttet skognæringen må sikres en tilstrekkelig og forutsigbar finansiering o Finansieringen må tilpasses kravene i læreplanene og etterspørselen etter fagutdannede fra næringslivet o Fylkeskommunene må evne å gå sammen og skape regionale kompetansesentra på tvers av fylkesgrensene o Lærlingtilskuddet til bedrifter innen skogfaget må økes Øke aktiviteten knyttet til ungskogpleie og skjøtsel o Skogfondsordningen må videreføres. Tiltakene er nærmere beskrevet på neste side. 1

2 Styrket satsing på transportinfrastruktur Skogsbilveier Utbygging av skogsbilveier er et svært effektivt tiltak for å redusere driftskostnadene ved avvirkning av skog. Norge har en mer utfordrende topografi enn mange av våre konkurrentland, noe som påvirker tilgjengeligheten til skogsresursene og kostnadene ved hogst. Dette til tross har Norge et mindre utbygd skogsveinett enn eksempelvis Sverige. Økt utbygging vil bidra til å øke lønnsomheten for en større andel av de norske skogressursene. På oppdrag fra MEF gjennomførte konsulentselskapet Damvad ved årsskifte 2013/14 en kartlegging av skogsentreprenørenes driftskostnader. 1 Kartleggingen, publisert i rapporten Hvordan avvirke lønnsomt?, viser at avvirkningskostnadene varierer betydelig mellom ulike typer skogsdrifter fra 85 kroner til 248 kr pr. kubikkmeter. Kjørelengde fra hogstfelt til velteplass/bilvei er en av de mest sentrale kostnadsdriverne for skogsentreprenørene. Damvad-rapporten anslår videre at kun 15 prosent av skogen som avvirkes i dag kommer fra de beste og mest rimelige skogsdriftene. Behovet for utbygging styrkes av at skogvolumet har tredoblet seg i kystskogfylkene siden skogreisningsperioden. I disse fylkene er skogsveidekningen svært begrenset, og man er avhengig av at skogsveibyggingen firedobles de kommende 20 årene for å utnytte det økte skogvolumet i disse områdene. Økt lønnsomhet i skognæringen, både for skogeier og entreprenør, er avhengig av en videre satsing på utbygging av skogsbilveier. Skogeierne har selvsagt selv et ansvar for å gjennomføre nødvendige investeringer på egen eiendom. Samtidig er det en utfordring at de norske skogressursene er fordelt på mange, mindre skogeiere, som har et lite aktivt forhold til egen eiendom og hogstinntektene utgjør en svært begrenset del av inntektsgrunnlaget. Skal industri, og næringen generelt, kunne ta disse ressursene i bruk mener MEF at det er nødvendig med et fortsatt statlig bidrag til skogsveibyggingen. Fylkesveinettet må forbedres Konsulentselskapet Pöyrys markedsanalyse av norsk skognæring viser at transportkostnadene fra bilvei til industri er høyere i Norge enn i blant annet Finland og Sverige. 2 Når det gjelder høye transportkostnader fra bilvei til industri skyldes dette flere forhold. For det første er standarden på veinettet flere steder for dårlig. Myndighetene vedtok i 2013 å tillate tømmervogntog med 60 tonn maksvekt på norske veier. Utfordringen per i dag er imidlertid at andelen veier som er bygd og klassifisert for å tåle denne maksvekten er lav. I tillegg har omklassifiseringen av veinettet, der en økning i maksvekten er mulig, dratt ut i tid. Flaskehalser er særlig tilfellet for fylkesveiene, selv om utviklingen har vært positiv det siste året. I 2014 var 8 prosent av fylkesvegnettet åpent for kjøring med 60 tonn totalvekt, mens 1 Damvad (2014). Hvordan avvirke lønnsomt? Rapporten kan lastes ned her: %20Hvordan%20avvirke%20l%C3%B8nnsomt.pdf. 2 Pöyry Management Consulting (2014). Markedsanalyse skogsnæring Norge. Rapporten kan lastes ned her: %20I%20NORGE1610.pdf. 2

3 dette tallet har økt til 20 prosent. 3 Videre har Norges Skogeierforbund kartlagt at 65 prosent av fylkesveinettet er åpent for kjøring med langhenger. Dette er 2 prosent høyere enn for ett år siden. Utfordringene på dette området gjør seg særlig gjeldende for fylkene på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge. Utslagene i kostnader er betydelige. I Pöyry-rapporten anslås det at underveiskostnadene per kubikkmeter er opp til 33 prosent høyere på veier klassifisert for 50 tonn, sammenlignet med 60 tonn. Når vi samtidig ser at Finland og Sverige har besluttet å heve maksvekten for tømmertransport til henholdsvis 74 og 76 tonn er det åpenbart at det haster å få fjernet flaskehalsene på veinettet. Når det gjelder behovet for oppgraderinger av fylkesveinettet er MEF bekymret for at fylkeskommunene i de nærmeste årene ikke vil ha økonomiske ressurser til å gjennomføre nødvendige tiltak. Det er viktig man på rikspolitisk plan er bevisst denne problemstillingen. Direkte tilskudd/øremerkede midler kan være et virkemiddel for å sikre at nødvendige veitiltak kan bli gjennomført. MEFs bekymring knyttet til fylkeskommunenes handlingsrom bekreftes langt på vei av transportetatene i rapporten Utfordringer for framtidens transportsystem (2015): Fylkeskommunene har store utfordringer med utvikling, drift og vedlikehold av sitt vegnett. Forfall er en utfordring, og dagens etterslep er større for fylkesvegnettet enn for riksvegnettet. [ ] Transportetatene vurderer at fylkeskommunene vil ha meget store utfordringer med å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet med dagens økonomi. Det er også store behov for investeringer knyttet til videre utvikling av fylkesvegnettet. 4 Rapporten fra transportetatene påpeker at vedlikeholdsetterslepet fører til dårlig kostnadseffektivitet for eierne av infrastrukturen og redusert pålitelighet for veibrukerne. Disse problemene vil bli forsterket av klimaendringene dersom det ikke iverksettes tiltak. Fagutdanningen må sikres en tilstrekkelig og forutsigbar finansiering Skognæringen er avhengig av at det utdannes kompetente fagutdannede innen skogbruk- og skogfaget (skogsoperatør). En yrkesfaglig utdanning som holder god kvalitet gir grunnlag for effektivitet og lønnsomhet i avvirkningsleddet. En god fagutdanning for skogsoperatørene forutsetter bruk av kostbare maskiner. Dette er således en ressurskrevende yrkesfaglig utdanning. For kvaliteten på utdanningen er det avgjørende at fagutdanningen tilknyttet skog- og trenæringen sikres en tilstrekkelig og forutsigbar finansiering. Denne finansieringen må tilpasses kravene i læreplanene og etterspørselen etter fagutdannede fra næringslivet. 3 Norges Skogeierforbund (2015). Klassifisering av offentlig vegnett etter tillatt totalvekt for tømmervogntog. Rapporten kan lastes ned her: mat/skogbruk/generelt/rapport%20- %20Klassifisering%20av%20offentlig%20vegnett%20i%20Norge% pdf. 4 Transportetatene (2015). Utfordringer for framtidens transportsystem, side Rapporten kan lastes ned her: 3

4 MEF mener det er kvaliteten på utdanningstilbudet som må være styrende i skolepolitikken, ikke distriktspolitiske målsettinger knyttet til plasseringen av skolene. Siden det utdannes forholdsvis få fagutdannede innen skogfaget årlig er det viktig at fylkeskommunene evner å gå sammen og skape regionale kompetansesentra på tvers av fylkesgrensene. En god fagutdanning forutsetter at deler av opplæringen gjennomføres i bedrift - normalt to år i skole og to år i bedrift. Skogsentreprenørbedriftene er hovedsakelig mindre bedrifter med begrensende administrative ressurser. Mange må også forholde seg til uforutsigbar oppdragsmengde. Samlet gjør dette at en betydelig andel skogsentreprenører opplever det som utfordrende å ta inn lærlinger. Det er derfor viktig at de økonomiske rammebetingelsene til lærebedriftene styrkes. Et særlig godt grep i denne sammenhengen vil være å øke læretilskuddet, slik at tilskuddet lærebedriftene mottar i større grad samsvarer med skolenes utgifter pr. skoleplass. Øke aktiviteten knyttet til ungskogpleie og skjøtsel Manglende ungskogpleie og skjøtsel på norske skogeiendommer gir store variasjoner i trestørrelse og tretetthet på norske skogeiendommer. Dette bidrar til å øke skogsentreprenørenes tidsbruk ved avvirkning, noe som igjen gir høyere driftskostnader. For å sikre norsk skognærings fremtidige konkurranseevne må aktiviteten knyttet til ungskogpleie og skjøtsel økes. Dette er utfordrende all den tid de norske skogressursene er fordelt på et stort antall mindre eiendommer. For mange skogeiere utgjør skoginntekten en liten andel av den samlede husholdningsinntekten, noe som bidrar til svekkede incitament til å gjennomføre skjøtselsarbeid. Samtidig er industrien avhengig av stabil tilførsel av trevirke til en konkurransedyktig pris. Med dette som bakgrunn mener vi det er avgjørende at skogfondsordningen videreføres. Med vennlig hilsen Maskinentreprenørenes Forbund Trond Johannesen Administrerende direktør Tlf: E-post: trond.johannesen@mef.no Einar Østhassel Seksjonssjef Ressurs og Miljø Tlf: E-post: einar.osthassel@mef.no 4

5 Om Maskinentreprenørenes Forbund (MEF): MEF er en frittstående bransje- og arbeidsgiverorganisasjon som representerer ca små, mellomstore og store bedrifter. Hovedtyngden av medlemsbedriftene driver maskinell anleggsvirksomhet, men forbundet organiserer også skogsentreprenører, brønnborere og gjenvinnings- og avfallsbedrifter. Samlet omsetter medlemsbedriftene for rundt 65,5 milliarder kroner i året og sysselsetter nesten arbeidstakere. MEF har egen hovedavtale med LO/Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og tariffavtaler med NAF og Fellesforbundet. MEF står utenfor NHO, men er medlem av Bygge-, anleggs- og eiendomsrådet (BAE-rådet). Kopi: Lars Joakim Hanssen, politisk rådgiver E-post: lars-joakim.hanssen@lmd.dep.no 5