«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS

Transkript

1 «Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS

2 Skognæringa samarbeider for økt aktivitet og verdiskaping Skognæringa i Trøndelag et samarbeidsforum med aktører fra hele verdikjeden En del av Samarbeider med regionale skognettverk i begge Trøndelagsfylkene Lyktes med skogmobilisering siden 2004! Stort politisk engasjement! Allskog BA Norskog SB Skog Statskog Skogselskapene i Trøndelag Jenter i Skogbruket Norske Skog Skogn MM Karton Follacell AS Kjeldstad Trelast AS InnTre AS Moelven Van Severen AS Fellesforbundet i Trøndelag NHO Trøndelag Skogsentreprenører og transportører Regionale nettverk Andre deltakere etter behov Observatør og fylkesvise fagsekretariat Fylkesmennene og fylkeskommunene Organisert med styringsgruppe, AU og egen prosjektleder

3 Skognæringa: Solnedgang- eller fremtidsnæring? Skognæringa i Trøndelag omfatter direkte og indirekte mer enn arbeidsplasser og en omsetningsverdi på over 8 milliarder kroner pr. år I tillegg til store skogressurser, svært mange skogeiere, tømmerleverandører, skogsentreprenører og transportører, har Trøndelag flere viktige aktører innen skogsindustrien (treforedling og sagbruk) En næring som tror på fremtiden Det er fortsatt et stort behov både for avispapir, kartong og trelast, samt bioenergi Nødvendig med økt skogbruk for å oppnå fremtidens miljø-/klimamålsettinger «I Norge dekker skogen omtrent 30 pst. av landarealet, og skogen tar opp en CO 2 -mengde som tilsvarer rundt halvparten av våre samlede årlige utslipp av klimagasser. Årlig nettoopptak av CO 2 i norske skoger ble i nasjonalbudsjettet 2012 anslått å ligge om lag 12 millioner tonn høyere i 2020 enn i 1990.»

4 Skog er genialt! Først en liten film som viser hvorfor Wood is good!

5 Skognæringa i Trøndelag Norske Skog Follum: nedlagt Peterson Paper, Moss: nedlagt Södra Cell, Tofte: nedlagt I Trøndelag har vi fortsatt 5 store sagbruk: o InnTre, Steinkjer Kjeldstad Trelast, Selbu o InnTre, Verdal Kjeldstad Trelast, Støren o Moelven Van Severen, Namsos Og treforedlingsindustri med bl.a: o o Norske Skog, Skogn MM Karton Follacell, Follafoss

6 Moelven Van Severen AS Forbruk m 3 Skogindustriaktører i Trøndelag Små og mellomstore Bioenergianlegg Forbruk m 3 (mest løv) Nordland MM Karton Follacell AS Forbruk m 3 InnTre AS Forbruk m 3 Norske Skog, Skogn Forbruk m 3 Moelven Van Severen MM Karton Follacell Trondheim!( Norske Skog!(!(!( InnTre Snåsa InnTre Steinkjer InnTre Verdal Industriflis Nord Kjelstad Trelast, Selbu Kjeldstad Trelast, Støren!(!(!(!(!( Jämtland Kjeldstad Trelast AS Forbruk m 3 Vestlandet Nord-Østerdal Elkem Thamshavn Forbruk m 3 reduksjonsflis pr. år 30 bygdesager i NT Forbruk m 3

7 Alt henger sammen med alt Norske skogbaserte næringer opererer i et internasjonalt tømmer- og produktmarked Skognæringsaktørene er gjensidig avhengig av hverandre Et tre består av mange sortiment

8 Råvaretilgangen lokalt er viktig Skogsindustrien i Trøndelag forbruker mer enn 1,5 millioner m 3 tømmer hvert år, men nesten halvparten av dette kommer utenfra regionen => skogsindustrien ønsker mer lokalt tømmer Avvirkningspotensialet i Trøndelag er på ca. 1,1 mill. m 3 => det må stimuleres til økt hogst lokalt

9 Transportkostnadene må reduseres Kan bety over mill. kroner i økte kostnader

10 Rammebetingelser, rammebetingelser, rammebetingelser Transportkostnadene for massevirke til treforedlingsindustrien utgjør mer enn 20 % av virkeskostnadene og for sagtømmer til sagbrukene er tallet ca. 15 % Kostnadene til tømmertransport på vei i Norge er beregnet til å ligge ca. 20 % høyere enn i Sverige => konkurransevridende Trelastmarkedet i regionen utfordres kraftig fra svenske leverandører som bl.a. opererer med betydelig bedre rammebetingelser (lønns-/kostnadsnivå, valutakurs, transportstøtte, infrastruktur, etc.) enn våre regionale sagbruk Vi ber om like konkurransevilkår, ikke subsidiering eller støtte

11 Infrastrukturen må bedres for å redusere transportkostnadene Stort behov for nye skogsbilveger Nybygging er det tiltaket som har størst betydning for økt hogst Tilskudd til nybygging bør økes, gjerne opp til 80 % -> tilskudd gir opptil 50 ganger så mye tilbake i verdiskaping Skogsbilvegplanleggere behøves både hos kommuner/fylkeskommuner og hos øvrige aktører

12 Flaskehalsene på offentlige veger må fjernes Behov for rask gjennomføring av vedtatte initiativ fra regjeringens tiltakspakke for skognæringa, for å redusere transportkostnadene: Økt lengde på tømmervogntog fra 22 til 24 meter Økt tillatt maksimal totalvekt for tømmervogntog på riksvegnettet fra 56 til 60 tonn MEN: Dette får først effekt når de kommunale og de fylkeskommunale veiene oppskrives Vi ber først og fremst om administrative oppskrivninger (må skje før jul): 24 m lengde er normalt sett ikke annet enn dagens utstyr Totalvekt fra 50->60 tonn på Bk10 gir uendret veibelastning På frossen veg kan det kjøres 10 tonn aksellast og 60 tonn totalvekt uten skader Behov for at det utarbeides et infrastrukturprogram for kystskogbruket og en nasjonal plan for utbedring av flaskehalser på det offentlige veinettet ut fra skognæringas behov

13 Skognæringa ønsker at: Mest mulig av vegnettet åpnes for 24 m lengde og 60 tonn totalvekt o Er det noen flere veger som kan åpnes for 24 m? o Husk at det stort sett er dagens 22 m tømmervogntog som skal brukes o Eller - er det noen veger som ikke kan åpnes for 24 m? o Er man i tvil sjekk med lokale tømmersjåfører og prøvekjør o Er det noen flere veger som kan oppskrives fra 8 til 10 tonn aksellast? o La oss iallfall få 10 tonn aksellast på vinteren, da er veien frossen og fint kan tåle belastningen o Vi aksepterer nedsatt aksellast i teleløsningsperioden Statens vegvesen vil kunne gi kommunene faglige råd, men press på for fremdrift Politikere i kommunene bør gi administrasjonen styringssignaler om å vektlegge skogbrukets behov når de klassifiserer vegnettet

14 Eksempel Betydelig reduksjon i transportkostnadene økt konkurransekraft ift. utenlandske aktører med gunstigere rammebetingelser økt lønnsomhet i hele verdikjeden Eksempel: En økning av tillatt totalvekt på Fv 705 og andre innkjøringsveger fra 50 til 56 tonn vil kunne redusere antall tømmervogntog til Kjeldstad Trelast AS, Selbu med over 400 stk. pr. år! Dette gir mindre trafikk og mindre slitasje på vegnettet og gir dermed en positiv miljømessig virkning

15 Målrettet skogeierpolitikk Skogeieren en nøkkelperson i verdikjeden, som eier av skogressursene Skogeieren er en annen i dag enn tidligere Behov for skogpådrivere/-veiledere både i offentlig og privat regi som legger til rette for og koordinerer skogsdrifter, skogkultur, vegbygging og utmarksaktiviteter) Behov for eiendomsoverbyggende samarbeid (tynning, hogst, produksjonskapasitet/-utstyr, etc.), slik at en når flere aktive skogeiere Behov for kunnskap om egen skog Erkjenne skogsindustriens viktige rolle som etterspørrer av tømmerkjøper Tilskudd til skogeier vet vi at bidrar til økt aktivitet

16 Øvrige forhold, spesielt for treforedlingsindustrien Opprettholde fritaket for el-sertifikater (viktig med EU-harmonisering) CO 2 kompensasjon: at begge Norske Skog sine fabrikker i Norge vil motta CO 2 - kompensasjon og ikke vil bli gjenstand for avkorting Nettariffene: ingen økninger i nettariffene som følge av elektrifisering av sokkelen, bygging av utenlandskabler og utvikling av grønn energi som foreslått av Statnett i oktober Statlig godkjennelse (KLIF) for å utnytte askeavfall som ressurs og ikke måtte sende avfall f.eks. fra Norske Skog til deponi. Dette vil gi en årlig besparelse på 30 millioner kroner. => God støtte fra FMNT ifm. pilotprosjekt på askevei i skogen

17 Skogsindustriens rammebetingelser må altså bedres ikke fordi vi trenger å subsidieres, men fordi vi ønsker like gode rammebetingelser som våre konkurrenter Tilskudd til nybygging av skogsbilveier Nyttelastbegrensninger i Norden må harmoniseres og allerede vedtatte tiltak må gjennomføres raskt på alle nivåer Aktiv skogeierpolitikk med dedikerte skogveiledere CO 2 -kompensasjon Ingen økning i nettariffene Håndtering av askeavfall (utnytte som ressurs ikke deponering) Bedre finansieringsordninger for den eksisterende industrien ikke bare for store fremtidsvisjoner om nye produkter

18 Skognæringa en fremtidsnæring? JA! Mengden trevirke øker i norske skoger. Norsk treforedlingsnæring er bærekraftig, høyteknologisk, basert på et fornybart råstoff og full av spennende muligheter. Skog er genialt!

19 Skog og tre mot en grønnere fremtid Thank you, Wood!