Biodrivstoff fra tre ressurser og teknologi. Steffen Mørtvedt Prosjektsjef Treklyngen,Follum Hønefoss Energigården

Transkript

1 Biodrivstoff fra tre ressurser og teknologi Steffen Mørtvedt Prosjektsjef Treklyngen,Follum Hønefoss Energigården 17.august 2017

2 For skogeier betyr dette: Norges største skogeiersamvirke Eid av andelseiere på Østlandet Omsatte 3,1 mill fm3 i 2016, markedsandel på 28,3% Omsetning NOK 1,9 mrd. Industribygger Investerer i hele verdikjeden

3 Eierskap Viken Skog og Treklyngen Viken Skog SA 100 % 100 % 97 % 94 % 51,9 % SB Skog AS Viken Skog Holding AS Struksnæs Skog AS Valdrestømmer AS Begna Bruk AS 100 % Arba Follum AS 40 % Viken AT Market AS Trebruk AS Trebruk 014 AS 50 % 41 % 24,5 % Treklyngen Holding AS Industriutbygging, strategiske prosjekt 100 % Follum Eiendom AS Areal og infrastruktur Inkubator og næringsutvikling 42,6 % 39,9 % 25,0 % 16,0 % 11,9 % Hallingdal Trepellets AS Pan Innovasjon AS DRV AS Ål Trelast AS Moelven Industrier AS

4 Treklyngen Viken Skog SA kjøpte Follum fra Norske Skog 1. juli 2012 Treklyngen skal utvikle ny skogsindustri på Follum Ny industri skal være en positiv tilvekst til annen skogsindustri Fokus på masse- og energivirkeindustri for å gjenvinne balansen i regional virkestrøm: - Bedre økonomi i verdikjeden! Hele treet må brukes.

5 Først var det riving og rydding Follum Follum

6 Infrastruktur, energi og areal frå sør Kontor og kantine 2. Verksted 3. Jernbaneterminal 4. Vardar - dampkjel 5. Vardar MBK 6. Lager 7. Tømmerrenseri MW kraft DA industriareal

7 Follum: strategisk lokalisering midt i skogen Kort avstand til «ledig» råstoff Sentralt i veinettet Tilgang til jernbane Brukbar adkomst til havn 1500 da areal Kompetanse og nettverk Stort lokalt marked 2 mill innbyggere i Stor-Oslo

8 Utvikling i tømmermarkedet - massevirke

9 Årlig virkesforbuk i norsk treforedling Mer enn halvert siden 2006 hva nå? Norske Skog Follum Norske Skog Union Norske Skog Saugbrugs Norske Skog Skogn Peterson Paper Borregaard Södra Tofte Vafos og Hellefos MM Folla Cell 9

10 Store investeringer i treforedlingsindustrien Investeringer Økning virkesforbruk Sverige 21 mrd. Kr 4,85 millioner m 3 Finland 35 mrd. Kr 4,7 millioner m 3 Norge 0,x mrd. Kr 0 Kapitalintensiv industri: 4-7 mrd/1mill. fm3 10

11 Potensialet for bærekraftig uttak av tømmer i Norge, 15 mill./m 3 pr. år (Regjeringens klimamelding 2012) Kilde: NIBIO og SSB

12 Teknologimuligheter for biodrivstoff fra trevirke - ingen teknologiske og økonomiske superløsninger enda? Treet er et meget komplisert biologisk naturprodukt med 3 hovedbestanddeler: Lignin Cellulose Hemicellulose - og litt ekstraktivstoffer (harpiks mm.) Når du skal lage biodrivstoff, er fett et bra utgangspunkt, men med trevirke starter vi ikke der. Tallolje som biprodukt fra sulfatcellulose et volumbegrenset unntak Mesteparten av dagens biodiesel lages av fett. Syngass -> Fischer-Tropsch har vært lovende lenge, men ingen økonomisk farbar vei så langt. Hurtig pyrolyse, katalytisk pyrolyse med hydrogen-generering virker lovende, men er fortsatt i forsøks- eller pilotskala-fase til tross for mange års arbeid i mange miljøer. Sukker kan vi lage fra cellulose og hemicellulose, og derfra ved gjæring lage etanol. Rimelig godt etablert teknologi. Virkningsgrad ca 25%...godt nok? Sidestrømmer

13 Treklyngens prosjektportefølge St1/Cellulonix 50mill liter etanol/år i hht klima og innbladingskrav i drivstoff Arba Follum AS Spesialpellets for å erstatte kull i kullkraftverk «Norwegian Wood» med Elkem og Avinor Trekull for klimavennlig Si-produksjon

14 St1 har 1450 bensinstasjoner i Norden

15 15 St1 Cellulonix prosess : Fra flis til 2G biodrivstoff

16 St1 Cellunolix, 2G bio-ethanol, stor pilotfabrikk med 10 mill liter/år i testing/innkjøringsfase i Kajaani.

17 Follum industriområde 2017

18 Cellulonix på Follum?, 50 mill liter/år

19 19 St1 skal velge neste fabrikk. Har sortert seg ned til 3 mulige lokaliseringer: Kajaani, Jakobstad, Follum

20 Rammevilkår for ny skogindustri Forutsigbare og langsiktige mål for fornybart drivstoff Norsk biodrivstoff fra avfall og rester etter landbruk og skogbruk er bærekraftig, og vil bidra til reduserte klimautslepp Trelastproduksjonen i Norge øker, men sidestrømmene fra sagbruka må tas i bruk lokalt. Norsk og europeisk skog vil aldri bli hogd for energimarkedet. Det er alltid sagtømmeret som er økonomisk drivkraft. Biodrivstoff fra norsk og europeisk skogbruk er basert på at vi bygger hus i tre i stedet for betong og stål Teknologiløsninger for lønnsom produksjon er fortsatt i utviklingsfase. Mye skjer, men mange har langt fram. Konkurranse med andre land ikke nok å bli nr.2! Råstoff: Pris, tilgjengelighet og forutsigbarhet Stimuleringsordninger nasjonalt: innblandingspåbud, avgifter, forskning og utvikling, garantier Gjøre statlig investeringskapital tilgjengelig for industrianlegg også i Norge Kostnadsnivå, valuta Skattenivå, eiendomsskatt Energipriser Avsetningsmuligheter