Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus
|
|
- Didrik Bråten
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Strategiplan for skogbruket i Oslo og Akershus KO RT V E R S J O N
2 I N N L E D N I N G Bakgrunn og formål Fylkesmannen og de regionale landbruksmyndigheters oppgave er bl.a. å bidra til å gjennomføre den nasjonale skogpolitikken. Det skal fokuseres sterkere på den enkelte regions fortrinn, og at hovedutfordringene i regionene må synliggjøres. På bakgrunn av dette vedtok Fylkeslandbruksstyrene i Oslo og Akershus høsten 1998 egen strategiplan for skogbruket. Formålene med strategiplanen er: Å summere opp utviklingen av skognæringen i regionen Å peke på regionens skogpolitiske utfordringer Å utvikle et felles grunnlag for bruk av skogpolitiske virkemidler på kommune- og fylkesnivå samt gi signaler om viktige prioriteringer til skogeiere og skogeier organisasjoner Å komme frem til retningslinjer for en utnyttelse av skogressursene som sikrer næringsmessig verdiskapning og som samtidig ivaretar skognæringens sektoransvar for en bærekraftig utvikling Å synliggjøre forvaltningens skogpolitiske strategier overfor miljø- og friluftslivinteressene Organisering og gjennomføring Kontaktutvalget for skogbruk i Oslo og Akershus vedtok å igangsette arbeidet med strategiplan for skogbruk, og at utvalget skulle være referansegruppe.til å lede arbeidet ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra offentlige etater og næringsorganisasjoner. Gjennom bred høring er også øvrige interessenters synspunkter innhentet. Fylkeslandbruksstyrene i Oslo og Akershus vedtok høsten 1998 strategiplan for skogbruket som retningsgivende for utviklingen av skogbruket i fylkene. Regionale rammebetingelser og særtrekk Skogarealene i Oslo og Akershus kjennetegnes av sentral beliggenhet, noe som gir næringen store fordeler med hensyn til kort vei til markedet. Regionen har god infrastruktur og forholdsvis lette driftsforhold. Gunstige klimatiske- og jordsmonnsmessige forhold gir regionen gode betingelser og muligheter med tanke på treslagsvariasjoner og produksjon. Skogarealenes betydning for allmennheten, som rekreasjonskilde og friluftsliv, er stor. Dette er med på å forme næringens handlingsrom i regionen. Spesielt har skogområdene i og rundt Oslo (Marka) i mange år vært gjenstand for særlige interesser som areal for friluftlivsformål. Skogarealene i marka er underlagt egne forskrifter for skogsdrift hvor hensynet til friluftsliv, naturvern, landskap og kulturminner er tillagt stor vekt. Den stadig økende befolkningsmengden i fylkene medfører et stort press på jord- og skogressursene. 2
3 Markaforskriften - fastsatt med hjemmel i skogbrukslovens 17 b. Forskriftens formål er å sikre at utøvelse av skogbruk i Marka bidrar til å bevare og utvikle områdets kvaliteter knyttet til friluftsliv, naturmiljø, landskap, kulturminner og vannforsyning. Totalt utgjør Markaforskriftens virkeområde 1,7 millioner dekar. Oslo og 11 av Akershus 22 kommuner har hele eller deler av sitt skogareal innenfor Marka (1,15 millioner dekar). Dette utgjør 1/3 av totalt skogareal i våre to fylker. All foryngelseshogst i Marka er meldepliktig, og årlig behandles over 400 meldinger. Markaforskriften gir pålegg om at det ved gjennomføring av skogbrukstiltak tas nødvendige hensyn til en rekke ulike miljøverdier: Spesielle skogtyper og landskapsformer, nøkkelelementer og spesielle treslag, kantsoner, truede og sårbare arter, områder/ elementer med nøkkelfunksjoner, stier og løyper, kulturminner, setervoller og andre innmarksarealer knyttet til plasser i Marka. Forskriften regulerer også størrelse på foryngelsesflater (30 dekar i områdene nærmest Oslo og 50 dekar i øvrige deler av Marka) samt landskapsmessig utforming. Videre inneholder forskriften bestemmelser om at foryngelseshogst i størst mulig utstrekning skal skje ved hjelp av lukkede hogstformer, og at etablering av ny skog skal skje ved naturlig foryngelse der betingelsene for dette er tilstede. Sjenerende og skjemmende terrengskader skal utbedres snarest mulig etter drift. Skogbruksplanleggingen i Marka skal ta utgangspunkt i områdets skog- og miljøverdier, så vidt mulig uavhengig av eiendomsgrenser. Nøkkeltall for skogbruket Totalt skogareal er 3.5 mill da, og dette utgjør 65 % av totalt areal i fylkene. Produktivt skogareal er 3.2 mill da. Antall skogeiendommer over 25 da er ca 5000, og 89 % av skogarealet er privateid. Treslagsfordelingen fordelt etter volum er 65 % gran, 23 % furu og 12 % lauv (1986). Årlig tilvekst er 1.5 millioner m 3 mens gjennomsnittlig avvirkning i perioden har vært m 3 pr år. Skogsbilveinettet er på totalt km. Førstehåndsverdien av tømmerproduksjonen er i størrelsesorden millioner kroner. Sysselsettingen i primærskogbruket er ca 380 årsverk og regionen har 12 mellomstore og større sagbruk, som utgjør ca. 400 årsverk. 3
4 H A N D L I N G S P R O G R A M Visjonen for skogbruket i Oslo og Akershus er å utvikle en næring som tar hensyn til og videreutvikler de ulike verdikjedene som er knyttet til skogarealene både lokalt og regionalt. Samtidig er skogen svært viktig for det biologiske mangfoldet, for rekreasjon/friluftsliv og i klimasammenheng. Hensyn til kulturlandskapet og sikring av fornminner knyttet til skog skal også legges til grunn for framtidig skogbruk. Hovedutfordringene for skogbruket vil derfor være å skape en robust og bærekraftig næring hvor det skal tas hensyn til økonomiske, økologiske, sosiale og kulturelle forhold. Handlingsprogrammet er delt inn i 3 hovedområder: 1) RESSURS- OG AREALFORVALTNING 2) SKOGBASERT NÆRINGSVIRKSOMHET 3) SKOGBRUKETS MILJØUTFORDRINGER 4
5 1. Ressurs- og arealforvaltning Målsetting Skogarealene skal søkes bevart for å opprettholde mulighetene for framtidig skogproduksjon, produksjon av miljøgoder og bevaring av kulturverdier. En bærekraftig forvaltning av stående trekapital der både økonomiske og økologiske hensyn ivaretas er spesielt viktig. Spesielle utfordringer Økende press på tradisjonelle skogarealer Høyproduktive skogarealer etableres i ravinelandskapet Oppsplitting av større skogområder Lokalt stor andel av eldre granskog med fare for økonomisk forringelse Langsiktig forvaltning av stående trekapital Synliggjøre skogarealenes betydning for folks velferd og helse Lokale konflikter mellom kvalitetsproduksjon av skog og elgbeiting Delmål og strategier: I) Sikre skogarealene for framtidig skogproduksjon og produksjon av miljøverdier Unngå å omdisponere de mest produktive skogarealene til andre formål. Gjennom forvaltning av Markaforskriften sørge for å få en best mulig avveiing mellom ulike samfunnsinteresser. Synliggjøre skogbrukets arealinteresser og potensiale for verdiskapning i lokale og regionale planprosesser ved bl.a. å utarbeide oversiktsplaner for skogbruk og kommunale landbruksplaner. Sikre et aktivt og framtidsrettet skogbruk på dagens arealer samt på tidligere dyrka mark ved bl.a. å gjennomføre kompetansetiltak. Kommunene, Fylkeskommunen og Fylkesmannen. Kommunene og Fylkesmannen. II) Sikre kunnskap om skog- og miljøressurser på eiendoms- og oversiktsnivå Gjennomføre ny hovedplan for skogbruksplanlegging, arbeide for økt oppslutning om planen og utarbeide et system for resultatkontroll av takster. Utvikle skogbruksplanleggingen til å møte regionens utfordringer ved bl.a. å innarbeide erfaringer fra Skiprosjektet. Etablere et planforum for fylkene innenfor Markaforskriftens virkeområde. Utarbeide oversikter og prognoser for skogressursene på kommunenivå. Kommunene, Fylkesmannen, skognæringen og takstinstitusjoner. takstinstitusjonene og takstinstitusjonene. III) Sikre langsiktig og bærekraftig forvaltning av stående trekapital Informere om innhold og konsekvenser av gjennomførte avvirkningsprognoser, som viser redusert avvirkningsnivå på lang sikt. Sikre best mulig sunnhet gjennom informasjon og skoghygieniske tiltak uten at dette forringer det biologiske mangfoldet. Framskaffe kunnskap om skogens samlede sunnhetstilstand ved overvåkning og kontroll og informere skogeiere/allmennhet. Bidra til en bærekraftig forvaltning av elg- og rådyrstammen slik at kvalitetsproduksjon av trevirke og biologisk mangfold sikres. 5 skognæringen og andre sektorinteresser.
6 Målsetting Skognæringen skal utvikles slik at skogarealenes totale ressurser bidrar positivt til verdiskaping og sysselsetting i regionen samtidig som næringen tar vare på og utvikler miljøverdiene i skogen. II. Økt satsing på kvalitetsproduksjon Sikre kompetanseutvikling ved å satse på eksisterende etterutdanningstilbud til skogeiere og innen fagutdanning for ansatte i primærskogbruket. Bevisstgjøre valg av foryngelsesstrategi og treslag tilpasset vegetasjonstypene gjennom kurs, informasjon og tilskuddsforvaltning. Øke årlig markberedningsareal ved informasjon, kurs og tilskudd. Prioritere og øke kvalitetsproduksjonen av lauvtrevirke ved bruk av tilskudd og informasjon. Øke ungskogpleieaktivteten til da pr. år ved hjelp av oppsøkende virksomhet, tilskuddsmidler og informasjon samt innføre kvalitetskontroll av arbeidet. Øke tynningsaktiviteten mot da pr år vha informasjon og tilskudd. Videreføre satsingen på stammekvisting og råtebehandling ved informasjon og bruk av tilskuddsordningen. Videreføre arbeidet med produksjon av planter av høg kvalitet tilpasset regionens behov. 2. Skogsbasert næringsutvikling Prioriterte delmål og strategier: I. Økt lønnsomhet og sysselsetting basert på lokal verdiskapning Utarbeide kommunale hovedplaner for skogsveinettet.arbeide for å utbedre flaskehalser i offentlig veinett. Økt veivedlikehold til et opprustingsnivå på ca 50 km pr år i en 30-års periode. Videreføre ekstra satsing på skogkultur. Bidra til å utvikle flere tømmersortimenter og bevisst satsing på utvidelse av markedet. Bidra til å øke lokal småskalapreget videreforedling samt bygge opp og styrke regionale nettverk mellom enkeltprodusenter. Bidra til å utvikle småskala- og miljøbasert næringsutvikling basert på lokale utmarksressurser, kultur og miljø. Bidra til at pyntegrønt utvikles og videreføres som en småskalapreget, stabil og varig produksjon på eiendomsnivå. Videreutvikle bioenergi til et fullverdig sortiment basert på råstoff fra skogbruket samt arbeide for å innføre bioenergiprodukter på markedet. Spesielle utfordringer Behov for økt tynningsandel og større innsats innenfor foryngelse og ungskogpleie Stort behov for opprusting og vedlikehold av skogsveier Ikke rom for økt verdiskapning gjennom økt avvirkning Store uskjøttede gjengroingsarealer på tidligere dyrka mark Høyproduktive lauvskogarealer i ravinelandskapet Stort potensiale for økt bruk av bioenergi Stort behov for kommunikasjon med andre samfunnsgrupper og -interesser Relativt liten andel yrkesaktive skogeiere og lav kvinnedeltagelse innen skogsektoren Lav rekruttering av fagutdannet arbeidskraft og problemer med helårs sysselsetting skognæringen og veimyndigheter. skognæringen Skognæringen. Kommunene, Fylkesmannen og SND i samarbeid med Kommunene, Fylkesmannen og SND i samarbeid med næringsorganisasjonene. Kommunene, Fylkesmannen og SND i samarbeid med næringsorganisasjonene. Kommunene, Fylkesmannen og SND i samarbeid med aktuelle aktører. Fylkeskommunen og Planteskolene i samarbeid med Fylkesmannen. III. Økt satsing på informasjon rettet mot skoler og allmennhet Videreføre Skogselskapets arbeid med undervisningsopplegget Skogselskapet i Oslo og Akershus i samarbeid med kommunene, Fylkesmannen og»lære med skogen» m.m. Synliggjøre skogarealenes betydning for verdiproduksjon og Skogselskapet i Oslo og Akershus i samarbeid med kommunene, produksjon av miljø- og kulturverdier ovenfor allmennheten. Fylkesmannen og IV. Økt satsing på kompetanse og likestillingsarbeid Bidra til å sikre framtidig utdanningstilbud på videregående nivå ved bl.a. informasjon om naturbrukutdanningen i ungdomsskolen Styrke rekrutteringen av faglig arbeidskraft gjennom bl.a. å sikre ungdom lærlingplasser Sikre kompetanseutvikling for næringsutøvere. Kommunenes kontaktutvalg må benyttes aktiv i planleggingen og utarbeidelsen av en samordnet årsplan Øke kvinners deltakelse i etablerte skogbruksmiljøer Sikre videreføringen av kvinnenettverk og kompetanseoppbygging for merkantilt ansatte i offentlig skogoppsyn. Odelsjentearbeidet og organisasjonen «Jenter i Skogbruket» er viktige arenaer for likestillingsarbeidet. Fylkeskommunen i samarbeid med videregående skoler, Skogselskapet og Fylkeskommunen i samarbeid med skognæringen, videregående skoler og Fylkesmannen. Kommunene og næringsorganisasjonene. Skognæringen i samarbeid med kommunen og Fylkesmannen Skognæringen i samarbeid med kommunen, Fylkesmannen og Jenter i Skogbruket
7 3. Skogbrukets miljøutfordringer Målsetting Bidra til å utvikle skogbruket i Oslo og Akershus til et bærekraftig skogbruk hvor hensynet til naturmiljø, friluftsliv og kulturminner blir ivaretatt samtidig som verdiskapningen i skogbruket utvikles til beste for den enkelte skogeier og samfunnet for øvrig Spesielle utfordringer Samle inn og systematisere informasjon om miljøverdier Ivareta hensynet til biologisk mangfold Hindre forringelse av kulturminner Jevn avvirkning over hele kalenderåret Sikre et variert og allsidig skogbilde Ivareta Marka som et verdifullt utfartsområde Økt bruk av skogflis for bioenergi Skogen i klimasammenheng Mål og strategier: I. Intensivere miljøinnsatsen Videreutvikle skogbruksplaner til å inneholde registreringer av spesielle miljøkvaliteter og behandlingsforslag. Utvikle forvaltningsstrategier for områder hvor det gjennom verneplanarbeid, nøkkelbiotopregistreringer o.l. er påvist spesielle miljøkvaliteter. Overføre erfaringer og resultater fra»skiprosjektet» til øvrige kommuner. Kommunene, Fylkeskommunen og Fylkesmannen i samarbeid med takstinstitusjonene og skognæringa. Kommunene, Fylkeskommunen og Fylkesmannen i samarbeid med skognæringa. Fylkeskommunen. II) Sikre skogarealenes betydning som rekreasjonskilde og livsmiljø for planter og dyr Sikre at tilskuddsordningene og bruk av skogavgift benyttes til langsiktige investeringer der det tas hensyn til miljø og friluftsinteresser. Bidra til å øke bruken av varierte hogst- og foryngelsesmetoder. Ta i bruk GIS som forvaltningsverktøy i Markasaker for å effektivisere saksbehandlingen Gjennomføre kompetanseoppbygging og holdningsskapende arbeid innen bærekraftig skogbruk. Videreutvikle samarbeidet mellom offentlige myndigheter gjennom et møteforum for skog og miljø. Kommunene og Fylkesmannen. Kommunen og Fylkesmannen i samarbeid med andre brukergrupper. Fylkesmannen og Fylkeskommunen. III) Sikre skogarealenes kulturhistoriske verdier Foreta arealklassifiseringer av kommunenes skogarealer med hensyn til konfliktpotensialet i forhold til kulturminner. Sikre et bedre beslutningsgrunnlag for offentlig forvaltning og den enkelte skogeier ved å innarbeide opplysninger om kulturminner i oversikt- og skogbruksplanleggingen. Utarbeide retningslinjer for planlegging og gjennomføring av skogbrukstiltak som vil berøre fredede kulturminner Praktisere en målrettet forvaltning av kulturmark i skog og skogarealer knyttet til jordbrukets kulturlandskap. Sikre gjennomføring av kompetansehevende tiltak rettet mot det utøvende skogbruket og skogeierne. Kommunene i samarbeid med Fylkesmannen og Fylkeskommunen. takstinstitusjonene. Fylkeskommunen. Kommunene og Fylkesmannen. Fylkeskommunen og næringsorganisasjonene. 7
8 Nikola0i Olsens Trykkeri AS, Kolbotn
Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)
Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...
DetaljerSkogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79
Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog
DetaljerStrategiplan for jord- og skogbruket i Nore og Uvdal 2012 2015
Strategiplan for jord- og skogbruket i Nore og Uvdal 2012 2015 Utarbeidet av Nore og Uvdal kommune Vedtatt av kommunestyret, 29.10.2012 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...1 2. Aktuelle planverk for landbruksforvaltningen...2
DetaljerStrategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018
Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale
DetaljerBÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN
BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: ArkivsakID: J.post ID: 03.02.2004 N-700 2003001626 2004002185 SEKTORUTVALG LEVEKÅR Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg levekår 16.03.04 014/04
DetaljerNorsk skogpolitikk 21
Norsk skogpolitikk 21 Skogen i Norge Det er lang tradisjon for bruk av skogressursene i Norge. Skogen har gjennom historien gitt virke til bl.a. bygninger, båter og energi. Gjennom de siste 500 år har
DetaljerAreal høgd og ikkje planta (raudt)
Areal høgd 2008 2016 og ikkje planta (raudt) Areal høgd 2008 2016 og ikkje planta (raudt) Hovedmålene i skogpolitikken er økt verdiskaping, Skogpolitikken bærekraftig bygger på skogbruk et bredt og sett
DetaljerRetningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy.
Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten for skogmidlene
DetaljerREGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.
REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av
DetaljerRegionalt skog- og klimaprogram for Oslo og Akershus
Regionalt skog- og klimaprogram for Oslo og Akershus 2013 2019 Skogbruket i Oslo og Akershus Oslo og Akershus er Norges 4. største skogfylke målt i avvirkning med ca 700 000 m 3 i året. Bruttoproduktet
DetaljerSkogbruk og klimapolitikk
Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi
DetaljerSkognæringa i Trøndelag
Skognæringa i Trøndelag langsiktig verdiskaping Etableringskonferanse Skognæringsforum Nordland Fauske 9.-10. januar 2013 Skognæringa i Trøndelag Deltakere i Skognæringa i Trøndelag ALLSKOG Norskog SB
DetaljerSkogstrategi i Buskerud
Skogstrategi i Buskerud - Skogoppsynet sin rolle Bø 23. april 2015 Seniorrådgiver Helge Nordby Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Tofte, Follum,
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerStrategisk plan for skogbruket i Akershus og Oslo
Sekretariatet for "Strategisk plan for skogbruket i og 2016-2019" ved Fylkesmannen i og fmoapostmottak@fylkesmannen.no, 10. september 15 FNF og FNF /OOFs felles høringsuttalelse til: Strategisk plan for
DetaljerForskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.
http://www.lovdata.no/for/sf/ld/td-20040204-0447-0.html#3 Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdepartementet 4. februar 2004 med hjemmel i lov 27.
DetaljerInnspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen
Landbruksdepartementet Sylvi Listhaug, Landbruks- og matminister Sendes pr. e-post: postmottak@lmd.dep.no. Dato: 18.08.2015 Deres ref: Vår ref: Felles/2/22/222-2/LMD Innspill fra skogsentreprenørene til
DetaljerOverordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009
Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltning Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 1. Innledning
DetaljerRåvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef
Næringssamling i Sør-Trøndelag 2015 Selbu 18. -19/3 Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef SKOG 22 Den nylig framlagte SKOG 22 rapporten Konkluderer med at næringas omsetning kan
DetaljerSkogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!
Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling
DetaljerAilin Wigelius Innherred samkommune
2016 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Innherred samkommune Av forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak
DetaljerKlimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av
Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det
DetaljerSkogbruksplanlegging med miljøregistrering
Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal
DetaljerForvaltning av skogens ressursar
Forvaltning av skogens ressursar Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Seminar om landbruksmeldinga (St.meld. 9, 2011-212) Steinkjer, 16. januar 2012 Avgrensing
DetaljerFOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i
Side 1 av 5 FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. DATO: FOR-2004-02-04-447 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og
DetaljerHvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge
Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Planlegging i PEFC skogforvaltningsstandard Sustainable Forest Management Requirements
DetaljerFYLKESMANNEN I OSLO OG AKERS Landbruksavdelingen
FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERS Landbruksavdelingen Landbruks- og Matdepartementet Pb. 8007 dep 0030 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: 2005/16325-2 FM-L Elin Willassen Saksnr.: n d ls
DetaljerInvesteringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller. Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt?
Investeringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt? Professor Hans Fredrik Hoen Institutt for naturforvaltning
DetaljerRegionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark
Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark Kommunesamling landbruk Alta 19.-20. mars 2019 21. mar 2019 Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Utarbeidet i alle fylker første gang i 2013-2016
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019
TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd
DetaljerRe kommunes tiltaksstrategi til forskriften tilskudd til nærings- og miljøtiltak i
Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket -NMSK. Alminnelige bestemmelser Utfordringer Stortingsmelding om Landbruks- og matpolitikken (Meld.
DetaljerTILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET, NMSK, OVERORDNEDE RETNINGSLINJER PÅ HADELAND
Arkivsaksnr.: 14/464-1 Arkivnr.: V10 Saksbehandler: spesialkonsulent skog, Helge Midttun TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET, NMSK, OVERORDNEDE RETNINGSLINJER PÅ HADELAND 2014-2017 Hjemmel:
DetaljerStrategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016
Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 (Høringsdokument) Forslag til trebru over Mjøsa (Kilde: Statens vegvesen) Skogen skal gi vekst i Innlandet FORORD Strategi for skog- og
DetaljerRapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012
PEFC-Norge PEFC/03-1-01 Fremmer bærekraftig skogbruk - For mer info: www.pefc.org Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 Innhold 1 Innledning 2 2 Nøkkelbiotoper 2 3 Status for kartlegging av livsmiljøer
DetaljerDølakultur, jord, skog, villmark
Dølakultur, jord, skog, villmark Hvorfor lykkes Målselv kommune med skogbrukssatsinga? Arktisk landbrukskonferanse 28. mars 2017. Ordfører Nils O. Foshaug, Målselv kommune Næringsgrunnlaget i Målselv Forsvaret
DetaljerSelbu kommune. Saksframlegg. Hovedplan for skogsbilveger i Selbu Utvalg Utvalgssak Møtedato
Selbu kommune Arkivkode: V83 Arkivsaksnr: 2016/42-7 Saksbehandler: Jan Erik Marstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling Hovedplan for skogsbilveger i Selbu 2015-2025
DetaljerGrunneier en samarbeidspart? Stikonferansen Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund
Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen 2015 Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund 1 Interessemotsetning For grunneier er eiendommen: En økonomisk ressurs inntektskilde Ofte en arbeidsplass Et bosted For
DetaljerRetningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for Bergen kommune
Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for Bergen kommune Innledning Tilskuddet forvaltes etter forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, fastsatt
DetaljerGenerelt om skogpolitikken Skogbruksplanlegging Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd
Generelt om skogpolitikken Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd Avdelingsdirektør Frode Lyssandtræ KOLA Viken 5.november 2014 Fra 8 år med rødgrønt flertallsstyre til en blå mindretallsregjering fra
DetaljerRetningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016.
Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten
DetaljerFoto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange
Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere
DetaljerFYLKESMANNEN I NORDLAND Landbruksavdelingen 8002 BODØ - TELEFON
FYLKESMANNEN I NORDLAND Landbruksavdelingen 8002 BODØ - TELEFON 75 54 78 40 Utvalg/styre: Fylkeslandbruksstyret Møtedag: 12.02.04 Møteforum: Åpent Dokument: Offentlig Sak nr.: 05/04 Vår ref.: Gnr./bnr.:
DetaljerHANDLINGSPROGRAM 2016
STRATEGISK PLAN FOR SKOGBRUKET I AKERSHUS OG OSLO 2016-2019 v. 2. 12.4.16. 1. OM PROGRAMMET HANDLINGSPROGRAM 2016 Handlingsprogram 2016 er laget av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i samarbeid med Akershus
DetaljerSkogbaserte verdikjeder
Skogbaserte verdikjeder Landbruksstrategi og Regionalt bygdeutviklingsprogram For Buskerud Andreas Sundby Fornybare ressurser i en verdikjede som omfatter både skogbruk og industri 2 Politiske dokumenter
DetaljerSaksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE
Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000
DetaljerSkogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
Skogpolitiske utfordringer Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Skogpolitiske dokumenter mange St. meld. nr. 18 (1984-85) NOU 1989 : 10 Flersidig skogbruk St. meld nr.
DetaljerDeres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende
DetaljerAktivitetsfremmende skogpådrivere i en grønn framtid
Aktivitetsfremmende skogpådrivere i en grønn framtid Skogpådriverpilot i Trøndelag 2019-2024 Tor Morten Solem Verdier i framtidsskogen, Stjørdal 12. juni 2018 Stort fylke og store avstander Hvordan ivaretas
DetaljerSkogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim
Skogbruk og vilt Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim Offentlig Skogforvaltning - Skogbrukssjef Informasjon og Skogloven Skogfond
DetaljerSertifisering av skog
Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det
DetaljerHANDLINGSPROGRAM 2017
STRATEGISK PLAN FOR SKOGBRUKET I AKERSHUS OG OSLO 2016-2019 Vedtatt 12.8.16. 1. OM PROGRAMMET HANDLINGSPROGRAM 2017 Handlingsprogram 2017 er laget av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i samarbeid med Akershus
DetaljerHvorfor. SKOG Norge. Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund
Hvorfor SKOG Norge Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund 1 Fordi vi trenger det! 2 Skognæringens andel av BNP synker Kilde: SSB 3 Skjerpet konkurranse utfordrer felles innsats for
DetaljerNY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,
NY Norsk PEFC Skogstandard Viktigste endringene Trygve Øvergård, 10.06.2016. Arbeidskraft og sikkerhet Skogeier er ansvarlig for at de som utfører hogst og skogbrukstiltak har tilstrekkelig kompetanse.
DetaljerOmrådetakst i Områdetakst Melhus kommune
Områdetakst i Melhus kommune Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre utføre oppdraget. Det gis 50% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Melhus. En styringsgruppe som representerer
DetaljerRegionalt skog- og klimaprogram for Vestfold 2013-2016
Regionalt skog- og klimaprogram for Vestfold 2013-2016 1 1. Innledning Meld. St. 9 (2011-2012) om landbruks- og matpolitikken vektlegger skogens viktige næringsog klimapolitiske rolle. Regjeringen har
DetaljerSkogressursene i Norge øker kraftig
Rammevilkår for naturbaserte virksomheter Skog - muligheter på rot Årsmøte FHL Midtnorsk Havbrukslag Rica Nidelven 15. febr. 2012 Alf Daniel Moen Skogressursene i Norge øker kraftig Skogvolumet i norske
Detaljer"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009.
"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009. - Ett prosjekt for økt avvirkning og verdiskaping i skogen i Oppdal. 1 Prosjektrapport mai 09. 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Den 4.03.05 ble det arrangert et møte med representanter
DetaljerSak 12/04 Plan- og jordstyret i Rødøy: Høring forslag til ny Lov om skogbruk
Rødøy kommune Landbrukskontoret i Rødøy 8185 VÅGAHOLMEN Tlf.: 75 09 80 00 Fax: 75 09 80 01 E-post: landbrukskontoret@rodoy.online.no Direkte telefonnummer til jordbrukssjef: 75 09 80 07 Vår ref.: Vår dato:
DetaljerNærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Frosta kommune
2019 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Frosta kommune Av forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak
DetaljerKystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050
Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Finnmark, Troms, Nordland, Nord Trøndelag, Sør Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest Agder Nordland
DetaljerHOVEDPLAN SKOGBRUKSPLANLEGGING MED MILJØREGISTRERINGER I NORD-TRØNDELAG
HOVEDPLAN SKOGBRUKSPLANLEGGING MED MILJØREGISTRERINGER I NORD-TRØNDELAG 2016-2025 Landbruksavdelingen, 2015 Innhold Innledning... 2 Mål for hovedplan for skogbruksplanlegging med miljøregistreringer 2016-2025...
DetaljerPLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping
En informasjonsbrosjyre om skogplanting fra Skogplanter Midt-Norge AS, Megarden og Alstahaug Planteskole og ALLSKOG SA PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping HVORFOR PLANTE SKOG? Den raskeste
DetaljerKommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i landbruket. (SMIL-midler) Båtsfjord kommune
Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) 2009 til 2011 Båtsfjord kommune Båtsfjord, desember 2008 Behandles Båtsfjord formannskap 01.12.2008, sak /08 1. Bakgrunn Fra
DetaljerElgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.
En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved
DetaljerOpptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner
Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Bakgrunn Verden står ovenfor en klimatrussel. Den viktigste årsaken ligger i vår bruk av
DetaljerSeksjon for byutvikling. Grønn etat. Dato: 16. mars Strategi- og tiltaksplan for skogbruket i Bergen - oppstart av planarbeid
BERGEN KOMMUNE Klima, miljø og byutvikling/grønn etat Fagnotat Saksnr.: 200901984-1 Saksbehandler: ESMA Emnekode: SARK-745 Til: Fra: Seksjon for byutvikling Grønn etat Dato: 16. mars 2009 Strategi- og
DetaljerVEDLEGG 3 - REGIONALT SKOG- OG KLIMAPROGRAM FOR SKOGBRUKET I BUSKERUD
VEDLEGG 3 - REGIONALT SKOG- OG KLIMAPROGRAM FOR SKOGBRUKET I BUSKERUD 2013-2016 Januar 2013 1 Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) består av de eksisterende ordningene
DetaljerTILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA
Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge
DetaljerUtvalgssaksnr. Utvalg Møtedato
Sel kommune UTSKRIFT AV MØTEBOK Arkiv: V70 &00 Saksmappe: 03/01385-2 Saksbeh: Per Arvid Bragelien Dato: 26.02.2004 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 031/04 Formannskapet 03.03.04 FORSLAG TIL NY LOV OM SKOGBRUK
DetaljerBEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE
RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef
DetaljerUtvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/05 Plan- og næringsutvalg
Hurdal kommune Arkiv: V70 Saksmappe: 05/00885-2 Saksbehandler: Eivind Engh Dato: 05.09.2005 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/05 Plan- og næringsutvalg 13.09.05 HØRING - Forskrift om berekraftig skogbruk
DetaljerÅrsmelding NÆRINGSAVDELINGA (Utval for Natur og næring)
Årsmelding NÆRINGSAVDELINGA (Utval for Natur og næring) Kommuneplanen sin tekstdel om Landbruk (Jordbruk og skogbruk), Miljø og Næring LANDBRUK Produksjonsareala skal ikkje takast i bruk til andre føremål
DetaljerSaksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet. Søknad om deling av gnr 95 bnr 1 for overføring til gnr 95 bnr 8 for uendret bruk
Balsfjord kommune Vår saksbehandler Gudmund Forseth, tlf 77 72 21 26 Saksframlegg Dato Referanse 16.03.2012 2011/947-2951/2012 Arkivkode: 95/1 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet Møtedato
DetaljerSak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012
Komite for næring Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget i Nordland vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2012: 1. Arktisk
DetaljerBestillingsfrist 8. desember.
Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne
DetaljerUtvalgssaksnr Utvalg Møtedato 004/04 Plan- og næringsutvalg
Hurdal kommune Arkiv: V70 Saksmappe: 03/01707-2 Saksbehandler: Eivind Engh Dato: 09.02.2004 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 004/04 Plan- og næringsutvalg 17.02.04 Ny lov om skogbruk - høring Saksdokumenter
DetaljerKap. 5 Skogressursene, utvikling og potensialer
Fig. 4.4.1. Norges første Nordlandsbåt bygget i sitka. Sitka er et treslag som binder mye CO2, er sterkt og relativt lett. Kap. 5 Skogressursene, utvikling og potensialer Skogen er en stor fornybar ressurs
Detaljer«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS
«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS Skognæringa samarbeider for økt aktivitet og verdiskaping Skognæringa i Trøndelag et samarbeidsforum
DetaljerGjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum
Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum Bakgrunn Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil bidra til økt karbonopptak gjennom
DetaljerFriluftslivets fellesorganisasjon
Friluftslivets fellesorganisasjon Adresse: Nedre Slottsgate 25, 0157 OSLO Telefon: 23 31 09 80, Telefaks: 23 31 09 89, E-post: post@frifo.no, www.frifo.no Org. nr.: 971 262 834, Kontonr: 7154.05.51671
DetaljerNMSK strategi
NMSK strategi 2013 2016 Strategi for tilskudd til Godkjent i Hovedutvalg teknisk 29.august 2013 Innhold Strategi for tilskudd til...1 Innledning...3 Gjeldende strategi og status...4 Overordna mål og sentrale
DetaljerEn analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010
En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Forsidefoto: Lisa Näsholm 2 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Rapport: En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Seksjon:
DetaljerTilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen
Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste verktøy til en aktiv utnyttelse av eiendommen din! Hva er en skogbruksplan? Skogbruksplanen
DetaljerTiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal: 2012-2015
Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal: 2012-2015 «Brøyte seg rydning i svarteste skog plass til en stue og muld til en plog! Hugge vekk alt som gjør skummelt og tungt, hugge seg sol til alt fagert
Detaljerfor landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold
HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD
TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD 2016-2019. Vedtatt i møte 18. desember 2015 med Krødsherad Bondelag, Krødsherad bonde og småbrukarlag, Krødsherad og Modum Skogeierområde
DetaljerSkogbruksplanlegging Ny organisering?
Skogbruksplanlegging Ny organisering? Kongsberg 30.10.2012 Jan-Erik Ørnelund Nilsen Skog og landskap Status skogbruksplanlegging andel kartlagt areal Fylke Hovedplan areal (daa) Skogbruksplan Sum avsluttet
DetaljerSkogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne
Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter
DetaljerRetningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune
Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Innledning... 3 2. Tilskudd til
DetaljerTILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN
Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 5.2.2015 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).
DetaljerVERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling
VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling Nærings og miljøtiltak i skogbruket 2012 -NMSKRETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) PRIORITERING
DetaljerMelding om kystskogbruket skritt videre
Melding om kystskogbruket 2015 skritt videre Kystskogbruket - Store muligheter De 10 kystfylkene fra Vest-Agder til Finnmark 45 % av Norges produktive skogareal - hvorav 42 % hogstmoden skog balansekvantum
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SMIL- OG SKOGMIDLER I FOLLO 2015
Retningslinjer for SMIL-midler (Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap) og NMSK-midler (Nærings- og miljøtiltak i skogbruket) i Follo (Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård) 2015 Innhold
DetaljerMiljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN
Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN ØKENDE MILJØKRAV FORHOLDET MELLOM SERTIFISERING OG LOVVERK Eksempel Vannbeskyttelse Kantsone mot vassdrag YTRE BESTEMMELSER Bransje standarder Internasjonale
DetaljerRetningslinjer for Nærings og miljøtiltak. Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa
Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa 2017-2019 Forvaltes etter forskrift om tilskudd til Nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Fastsatt av
DetaljerRegionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet Valdres 25. mars 2019
Regionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet 2019-2022 Valdres 25. mars 2019 1 Innlandet - Landets største landbruksregion Fylkesstørrelse etter jordbruksareal Fylkesstørrelse etter avvirket volum Nøkkeltall:
Detaljerfile:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/ %20-%20Skogbrukslov/Skoglov%20-%20høring%20FLS%20Oslo.txt
file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/200303044%20-%20Skogbrukslov/Skoglov%20-%20høring%20FLS%20Oslo.txt Fra: Elin Willassen [Elin.Willassen@Fm-Oa.stat.no] Sendt: 15. mars 2004 13:53 Til: Postmottaket
DetaljerSkogpådriverprosjektet i Namdalen har ført til økt aktivitet. Skognæringskonferansen på HiNT, Namsos den 14.april 2015 Knut Sklett Prosjektleder
Skogpådriverprosjektet i Namdalen har ført til økt aktivitet Skognæringskonferansen på HiNT, Namsos den 14.april 2015 Knut Sklett Prosjektleder Prosjektets målsettinger: Hovedmål: Øke aktiviteten og verdiskapinga
DetaljerSkogbruk i Troms Regionmøte tømmerkaier Finnsnes, Lenvik Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: Tlf.
Skogbruk i Troms Regionmøte tømmerkaier 15.4.2015 Finnsnes, Lenvik Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: fmtrbjo@fylkesmannen.no Tlf. 77 64 21 73 Skogbruk i Troms Ressursgrunnlaget Avsetning Infrastruktur
DetaljerFylkesmannen i Vest-Agder Landbruksavdelingen
Fylkesmannen i Vest-Agder Landbruksavdelingen Retningslinjer for prioritering av søknader om: Tilskudd til bygging av skogsveger og Tilskudd til drift med taubane, hest o.a. Vedtatt februar 2007 revidert
Detaljer