Melding om kystskogbruket skritt videre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Melding om kystskogbruket skritt videre"

Transkript

1 Melding om kystskogbruket 2015 skritt videre

2 Kystskogbruket - Store muligheter De 10 kystfylkene fra Vest-Agder til Finnmark 45 % av Norges produktive skogareal - hvorav 42 % hogstmoden skog balansekvantum 5 mill. m³/år de nærmeste årene skogreist 3 mill. da, hvorav 0,5 mill. da sitka og lutz nærmere private skogeiere 21 % av nasjonal avvirkning treindustrien i kystfylkene utgjør halvparten av all verdiskaping i norsk treindustri. 70 % av verdiskapingen i skognæringa i kystfylkene skjer i treindustrien 2

3 En verdiskapende og bærekraftigbruk av skog og tre Skogpolitikken i kystskogbruket handler om hvordan vi skal skape ei bærekraftig næring ut av våre store og økende skogressurser. Men ikke minst handler det om hvordan vi ved samspill, innovasjon, og med hensyn og respekt for miljøverdiene naturen vår representerer, kan utvikle skog- og tresektoren. Vårt ansvar som valgte representanter fra fylkeskommunene forplikter oss til å ta et helhetlig ansvar for utviklingen framover. Det er vårt felles ansvar å vise at vi når våre mål! Våre utfordringer må møtes i et nært samarbeid med nasjonale myndigheter. Det er vårt ansvar å sikre at nasjonal skogpolitikk og satsing treffer kystskogbrukets utfordringer og potensiale. Det er også vår oppgave å ta ivareta det regionale ansvaret og å følge opp norsk skogpolitikk. Fra forordet 3

4 HANDLINGSDELEN Kapittel 2 Målene og strategiene Hovedmål (2.3.1): 1. Verdiskapingen i Kystskogbruket skal firedobles fram til Kystskogens karbonlager skal økes og trevirke skal i økende grad erstatte mindre klimavennlige materialer og energikilder. 4

5 2.4 Delmål 1. Kystskogens produksjonspotensial og skogressurser skal utnyttes. Vi skal sikre økt skog-produksjon og råstoffforsyning på kort og lang sikt 2. Økt bruk av tre og treprodukter. Markedet skal tilbys konkurransedyktige produkter av fornybare materialer med positivt CO₂ avtrykk 3. Rammevilkår som gir konkurransekraft for hele verdikjeden 4. Økt videreutvikling og innovasjon i verdikjedene 5. Bidra til å utvikle en nasjonal skogeierpolitikk 6. Etablere og avsette til klimaskoger 1 million dekar med en opptrapping til 5 millioner dekar i løpet av de kommende 50 år 5

6 2.5 Strategier 1. Arbeide for en ekstraordinær satsing på infrastruktur i kystskogbruket og gjennomføre tiltak i tråd med infrastrukturprogrammet 2. Bidra til aktiv og bærekraftig ressursforvaltning, økt skogplanting og kvalitetsproduksjon i skogen for å sikre langsiktig råstofforsyning og karbonbinding 3. Utvikle en skogeierpolitikk som stimulerer til og sikrer skogaktivitet 4. Legge til rette for videreutvikling av eksisterende og etablering av ny skogindustri 5. Synliggjøre behovene for forutsigbare rammer og konkurransevilkår for skognæringen i hele landet 6

7 Strategier 6. Legge til rette for å stimulere til bruk av bioenergi fra skog 7. Bidra til å etablere et nasjonalt finansiert "Klimaskogprogram" 8. Få opp en velfungerende forvaltning på kommunalt og regionalt nivå i kystskogbruket 9. Næringa må tilby konkurransedyktige løsninger innen bygg og energi og drive markedsutvikling for å fremme bruken av bærekraftige løsninger 10. Bruken av materialer med positivt CO₂-fotavtrykk må gis konkurransefortrinn ved at offentlig sektor bruker mulighetsrommet i planer, regelverk og innkjøpsordninger til å stille krav om bruk av bærekraftige løsninger 7

8 Strategier 11. Sikre tilstrekkelig rekruttering og kompetanse gjennom utdanning på alle nivå 12. Videreutvikle nettverkene og samarbeidet i Kystskogbruket 13. Videreutvikle kommunikasjon, informasjon og markedsarbeid som er etablert sammen med bransjeorganisasjoner og andre aktører 14. Gjennomgå å utrede skognæringas behov og tilgang til kapital og investeringer. Framtidas behov må være styrende i tilpassingen av eksisterende og nye ordninger 8

9 Kapt. 2 Handlingsdelen gir utdyping Eks : 2.4 Delmål 1 ( av 6 i alt ) Rammevilkår som gir konkurransekraft for hele verdikjeden Norsk skognæring konkurrerer i et internasjonalt marked uten vesentlig offentlig støtte. Næringens konkurransekraft påvirkes av de rammer som legges for hvert enkelt ledd i kjeden. Vi trenger konkurransevilkår som stimulerer verdikjeden, fra stubbe til industri, i hele landet. Mulighetene langs kysten må også utnyttes. 9

10 Kapt. 2 Handlingsdelen gir utdyping Kapt. 2.5 Strategier ( 14 i alt ) Eksempel: Arbeide for en ekstraordinær satsing på infrastruktur i kystskogbruket og gjennomføre tiltak i tråd med infrastrukturprogrammet. Utbygging og forbedring av infrastrukturen fra stubbe og til industri er viktig og nødvendig. Kystskogbruket har siden 2008 arbeidet intensivt for å målbære infrastrukturbehovet. Kystskogområdene har svært lav infrastrukturdekning pr. arealenhet i forhold til skogstrøkene og til Sverige. Kystfylkene ønsker en infrastrukturdekning som gir like konkurransevilkår. Kostnadseffektiv og tilstrekkelig råstofftilgang til industrien bidrar til å bedre konkurransekraften. Gjennom god dokumentasjon og ved bruk av ledende forskingsmiljøer jobbes det nå for å koble kunnskap om skogressursene, hogstklasser, skogsveier, offentlige veier og terminaler, spesielt kaier, for å vise behovene (Infrastrukturprogrammet for kystskogbruket). 10

11 Kap 3: Anbefalingene og oppfølgingsprogrammene Roller og ansvarsområder for de prioriterte anbefalingene: Informasjon og kommunikasjon FOP SK FM 1. Helhetlig og målrettet info. 2. Kommunisere skognæringas.. 3. Utvikle felles kommunikasjons. Regionalt samarbeidspunkt Regionalt samarbeidspunkt Regionalt samarbeidspunkt Regionalt samarbeidspunkt Regionalt samarbeidspunkt I alt er det 11 prioriterte anbefalinger med til sammen 37 tema der de fleste er omtalt som et Regionalt samarbeidspunkt, eller samarbeid rettet mot nasjonale myndigheter. 11

12 Hovedfokus kommende år må være: FOP SK Tettere og bedre koordinert felles samarbeid FM 12

Tittel: SAKSPROTOKOLL - MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling:

Tittel: SAKSPROTOKOLL - MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling: 1 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 09.06.2015 Sak: 55/15 Resultat: Innstilling enst. vedtatt Arkivsak: 15/7982 Tittel: SAKSPROTOKOLL - MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling: Votering: Innstillingen

Detaljer

Melding om kystskogbruket skritt videre

Melding om kystskogbruket skritt videre Melding om kystskogbruket 2015 skritt videre Styringsgruppa har med dette gleden av å legge fram melding om kystskogbruket 2015 Våre utfordringer må møtes i et nært samarbeid med nasjonale myndigheter.

Detaljer

Melding om Kystskogbruket (2015) - Oppfølging av ny melding. v/stein Bomo fylkesskogmeister

Melding om Kystskogbruket (2015) - Oppfølging av ny melding. v/stein Bomo fylkesskogmeister Melding om Kystskogbruket (2015) - Oppfølging av ny melding v/stein Bomo fylkesskogmeister 06.03.2014 1 Kystskogmeldinga 2015 Byggjer på Kystskogmeldinga 2008, erfaringar og resultat frå oppfølgingsarbeidet

Detaljer

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram. Kystskogbruket større konkurransekraft Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014 Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Alf Daniel Moen, leder i styringsgruppen Kirsti Haagensli, programkoordinator Skognæringa

Detaljer

Kystskogbrukets konferanse 2014

Kystskogbrukets konferanse 2014 Kystskogbrukets konferanse 2014 Større konkurransekraft i kystskogbruket Stjørdal 9. april 2014 1 Skognæringa Kyst Status i dag og hva arbeider vi med? Kystskogbrukets konferanse 2014 Stjørdal 9. april

Detaljer

Større konkurransekraft i kystskogbruket

Større konkurransekraft i kystskogbruket Større konkurransekraft i kystskogbruket Oslo 9. februar 2015 Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Alf Daniel Moen, leder i styringsgruppen Skognæringa Kyst Jan Ivar Rødland, Vestskog Torbjørn Frivik, T.

Detaljer

Klyngeutvikling. som bidrag til styrka konkurransekraft, økt aktivitet og verdiskaping

Klyngeutvikling. som bidrag til styrka konkurransekraft, økt aktivitet og verdiskaping Klyngeutvikling som bidrag til styrka konkurransekraft, økt aktivitet og verdiskaping Skognæringskonferanse Namsos 14. april 2015 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre Skognæringa i Trøndelag

Detaljer

Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs

Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs ibr1 Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs Foredrag på Mulighetskonferansen 12.februar 2007 Statssekretær Ola T. Heggem Lysbilde 1 ibr1 Ingun Therese Braanaas; 06.02.2007 Regjeringens

Detaljer

Næringslivet tar utfordringen. Åge Skinstad, regiondirektør NHO Innlandet

Næringslivet tar utfordringen. Åge Skinstad, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivet tar utfordringen Åge Skinstad, regiondirektør NHO Innlandet 28.03.17 Næringslivet tar utfordringen Innlandet har: 28 % av landets totale skogressurser 40 % av landets avvirkning for salg 42

Detaljer

Skogstrategi i Buskerud

Skogstrategi i Buskerud Skogstrategi i Buskerud - Skogoppsynet sin rolle Bø 23. april 2015 Seniorrådgiver Helge Nordby Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Tofte, Follum,

Detaljer

Skogressursene i Norge øker kraftig

Skogressursene i Norge øker kraftig Rammevilkår for naturbaserte virksomheter Skog - muligheter på rot Årsmøte FHL Midtnorsk Havbrukslag Rica Nidelven 15. febr. 2012 Alf Daniel Moen Skogressursene i Norge øker kraftig Skogvolumet i norske

Detaljer

VINN Agder. Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser"

VINN Agder. Landbruk og marine næringer: Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser Agder Bondelag Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig utnytting av Agders naturressurser" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon]

Detaljer

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Finnmark, Troms, Nordland, Nord Trøndelag, Sør Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest Agder Nordland

Detaljer

Kystskogbruket. Skognæringa kyst

Kystskogbruket. Skognæringa kyst Kystskogbruket POLITIKK NÆRING FORVALTNING Fylkeskommunalt oppfølgingsprogram (FOP) Skognæringa kyst Fylkesmannsgruppa Skog og klima Verdiskaping Infrastruktur Nettverk Helhetlig infrastruktur Nettverksutvikling

Detaljer

Skognæringa i Trøndelag

Skognæringa i Trøndelag Skognæringa i Trøndelag langsiktig verdiskaping Etableringskonferanse Skognæringsforum Nordland Fauske 9.-10. januar 2013 Skognæringa i Trøndelag Deltakere i Skognæringa i Trøndelag ALLSKOG Norskog SB

Detaljer

«Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid»

«Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid» «Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid» Rune Johnsen, Kjeldstad Holding AS 20. august 2015 Agenda Innledende kommentarer Infrastrukturens betydning for skognæringa og skogsindustrien

Detaljer

Tømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018

Tømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018 Tømmer og marked - industriutvikling Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018 Viken Skog SA Viken Skog er Norges største skogsamvirke Ca. 9 500 andelseiere Salgsinntekter

Detaljer

Hvorfor. SKOG Norge. Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund

Hvorfor. SKOG Norge. Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund Hvorfor SKOG Norge Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund 1 Fordi vi trenger det! 2 Skognæringens andel av BNP synker Kilde: SSB 3 Skjerpet konkurranse utfordrer felles innsats for

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Møte med SKOG mars 2014 Innspill fra Skognæringsforum Nordland til SKOG22

Møte med SKOG mars 2014 Innspill fra Skognæringsforum Nordland til SKOG22 Møte med SKOG22 20. mars 2014 Innspill fra Skognæringsforum Nordland til SKOG22 Fra Skognæringsforum Nordland: - Kurt Jessen Johanssen, leder Mosjøen Hamn KF - Inger Grethe Hansen Allskog - Jostein Saus

Detaljer

FOU, innovasjon og trebruk et utviklingsprosjekt i Kystskogbruket

FOU, innovasjon og trebruk et utviklingsprosjekt i Kystskogbruket Oppfølging av Melding om Kystskogbruket FOU, innovasjon og trebruk et utviklingsprosjekt i Kystskogbruket Det grønne skiftet - muligheter for vekst i skog og trenæringa av Kirsti Haagensli En verdiskapende

Detaljer

INFRSTRUKTUR. Skognæringsforum Nordland. Fagdag om. Kurt Jessen Johansson, Bodø 17. mars 2016

INFRSTRUKTUR. Skognæringsforum Nordland. Fagdag om. Kurt Jessen Johansson, Bodø 17. mars 2016 Bodø 17. mars 2016 Skognæringsforum Nordland Fagdag om INFRSTRUKTUR Kurt Jessen Johansson, Mosjøen Havn KF/Helgeland havn IKS, leder for Skognæringsforum Nordland Kystskogbruket Finnmark, Troms, Nordland,

Detaljer

Skogbaserte verdikjeder

Skogbaserte verdikjeder Skogbaserte verdikjeder Landbruksstrategi og Regionalt bygdeutviklingsprogram For Buskerud Andreas Sundby Fornybare ressurser i en verdikjede som omfatter både skogbruk og industri 2 Politiske dokumenter

Detaljer

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Prosjekt KlimaTre resultater så langt Prosjekt KlimaTre resultater så langt SKOG OG TRE 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, 2012-06-19 Per Otto Flæte Mål Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping

Detaljer

Prosjektsøknad. Klimasmarte bygg ( ) - En del av Tredriversatsingen i Norge

Prosjektsøknad. Klimasmarte bygg ( ) - En del av Tredriversatsingen i Norge Prosjektsøknad Klimasmarte bygg (2018 2020) - En del av Tredriversatsingen i Norge 1 Innhold 1. Bakgrunn... 3 Nasjonale mål og rammer... 3 Regionale mål og rammer... 3 Hvorfor en tredriver?... 3 Status

Detaljer

Hva har vi lært av historia og hvordan når vi skogeierne. Merete Larsmon Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Hva har vi lært av historia og hvordan når vi skogeierne. Merete Larsmon Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Hva har vi lært av historia og hvordan når vi skogeierne Merete Larsmon Fylkesmannen i Sogn og Fjordane H i s t o r i a Målene Resultater Lærdom Anbefalinger for 60 000 skogeiere Anbefalinger for politikere

Detaljer

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Hvorfor bryr vi oss om skog? Hva er DNs rolle og samfunnsoppdrag? Gjennomføre vedtatt politikk

Detaljer

Skognæringa Kyst. Nettverkssamling i Lensa. Møte 8. og 9.12.2010. v/prosjektleder i Kystskogbruket Kirsti Haagensli

Skognæringa Kyst. Nettverkssamling i Lensa. Møte 8. og 9.12.2010. v/prosjektleder i Kystskogbruket Kirsti Haagensli Skognæringa Kyst Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland Møte 8. og 9.12.2010 Nettverkssamling i Lensa v/prosjektleder i Kystskogbruket

Detaljer

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Frode Lyssandtræ, Kystskogbruket, 8. juni 2016 Planting og planteforedling har en lang historie 2 Planting gjøres fortsatt for å bygge opp ny skog hos den

Detaljer

Foredling i Norge forutsetter effektiv infrastruktur Carsten Dybevig, styreleder Treforedlingsindustrien

Foredling i Norge forutsetter effektiv infrastruktur Carsten Dybevig, styreleder Treforedlingsindustrien Foredling i Norge forutsetter effektiv infrastruktur Carsten Dybevig, styreleder 18. september 2019 Industriens visjon: grønn vekst gjennom innovasjon og fornybare råvarer Norske naturressurser er et konkurransefortrinn,

Detaljer

Bioøkonomi for Innlandet. Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet.

Bioøkonomi for Innlandet. Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet. Bioøkonomi for Innlandet Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet. Vedtak i felles fylkesting (mars -15) Fylkeskommunene i Hedmark og

Detaljer

Kystskogbrukeren, en annerledes skogeier hvordan, og hva så? Noen analyser og refleksjoner basert på Riksrevisjonens skogeierundersøkelse.

Kystskogbrukeren, en annerledes skogeier hvordan, og hva så? Noen analyser og refleksjoner basert på Riksrevisjonens skogeierundersøkelse. Kystskogbrukeren, en annerledes skogeier hvordan, og hva så? Noen analyser og refleksjoner basert på Riksrevisjonens skogeierundersøkelse. Jostein Vik, Norsk senter for bygdeforskning. s konferanse 2014:

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

REGIONAL STRATEGI FOR SKOG- OG TRESEKTOREN I HEDMARK OG OPPLAND Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til

REGIONAL STRATEGI FOR SKOG- OG TRESEKTOREN I HEDMARK OG OPPLAND Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Saknr. 5047/08 Løpenr.13917/08 Ark.nr.. Saksbehandler: Torunn H. Kornstad REGIONAL STRATEGI FOR SKOG- OG TRESEKTOREN I HEDMARK OG OPPLAND 2008-2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Aktivitetsfremmende skogpådrivere i en grønn framtid

Aktivitetsfremmende skogpådrivere i en grønn framtid Aktivitetsfremmende skogpådrivere i en grønn framtid Skogpådriverpilot i Trøndelag 2019-2024 Tor Morten Solem Verdier i framtidsskogen, Stjørdal 12. juni 2018 Stort fylke og store avstander Hvordan ivaretas

Detaljer

Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter.

Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter. Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter. Hovedkonklusjoner fra prosjekt: Utfordringer og mulige tiltak for revitalisering av skognæringen i Norge Erling Bergsaker Skogforum 6. november 2014 Utgangspunkt

Detaljer

Kap. 5 Skogressursene, utvikling og potensialer

Kap. 5 Skogressursene, utvikling og potensialer Fig. 4.4.1. Norges første Nordlandsbåt bygget i sitka. Sitka er et treslag som binder mye CO2, er sterkt og relativt lett. Kap. 5 Skogressursene, utvikling og potensialer Skogen er en stor fornybar ressurs

Detaljer

Kystskogbruket ide og tanke

Kystskogbruket ide og tanke Kystskogbruket ide og tanke Skognæringsforum Nordland 10. januar 2013 Alf Daniel Moen Noen av oss vet hvilke verdier skogen har stått for og vet hvilke verdier som ligger der for fremtiden Bekymring Sterkt

Detaljer

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand Anders Roger Øynes AT Skog 52 ansatte NOK 640 mill i driftsinntekter 1 000 000 m3 tømmer 30 % eksportandel 2,2 mill solgte planter AT Skog selskapsstruktur

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

I n n l an dsskogb ru ket

I n n l an dsskogb ru ket I n n l an dsskogb ru ket - verdiskaper og samfunnsaktør Kjetil Lundemoen/Lasse Juliussen Leder/nestleder styringsgruppa for Skogoffensiven Trysil. juni Skogen og de skogbaserte næringene skal gi økt verdiskaping

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark

Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark Kommunesamling landbruk Alta 19.-20. mars 2019 21. mar 2019 Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Utarbeidet i alle fylker første gang i 2013-2016

Detaljer

Nettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen

Nettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen Nettverkssamling Elverum 28. november 2013 Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen Hvorfor et Regionalt Bygdeutviklingsprogram (RBU)? Skal bidra til å styrke og samordne den regionale virkemiddelbruken

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

Industrielle muligheter og rammevilkår , adm direktør Norges Skogeierforbund

Industrielle muligheter og rammevilkår , adm direktør Norges Skogeierforbund Industrielle muligheter og rammevilkår [email protected], 90 56 28 93, adm direktør Norges Skogeierforbund 2 3 To store utfordringer Klima Verdiskaping 4 Omfattende nedleggelser i norsk skogindustri

Detaljer

S U R N A D A L. Ivar Syrstad Pådriver. 17 feb. Skogeierveiledning Orkla Skogforum og Ytre Kyst

S U R N A D A L. Ivar Syrstad Pådriver. 17 feb. Skogeierveiledning Orkla Skogforum og Ytre Kyst S U R N A D A L Ivar Syrstad Pådriver 17 feb Skogeierveiledning Orkla Skogforum og Ytre Kyst Skogeierveiledning Orkla Skogforum og Ytre Kyst SKOGEIERVEILEDNING I ORKLA SKOGFORUM OG YTRE KYST Økt aktivitet

Detaljer

Hva gjør vi for å styrke PEFC i markedet? Thomas Husum PEFC Norge

Hva gjør vi for å styrke PEFC i markedet? Thomas Husum PEFC Norge Hva gjør vi for å styrke PEFC i markedet? Thomas Husum PEFC Norge 1 Bakteppe #1: PEFC-sertifisering - historisk perspektiv i Norge 2 Fokus fokus fokus på «skogsertifiseringen» 3 Og på sporbarhet i industrien.

Detaljer

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe Hedmark fylkeskommune Postboks 4404, Bedriftssenteret 2325 HAMAR Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Høringsinnspill til NOU 2015:15 Sett pris på miljøet Vedlagt følger brev fra Hedmark fylkeskommune.

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Fra «Strategisk notat klima» til «Veikart Agder» Faggruppe klima v/ Kim Øvland Rådmannsgruppen - 19.januar 2017

Fra «Strategisk notat klima» til «Veikart Agder» Faggruppe klima v/ Kim Øvland Rådmannsgruppen - 19.januar 2017 Fra «Strategisk notat klima» til «Veikart Agder» Faggruppe klima v/ Kim Øvland Rådmannsgruppen - 19.januar 2017 DISPOSISJON Kunnskapsgrunnlaget Innspillene Oppdateringene Prinsippene og veikartene Prosessen

Detaljer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Gunn Ovesen, administrerende direktør Verdikjedekonferansen 2013 Hvordan realisere Norges potensial i bioøkonomien, Oslo 13. november 2013 Mat Vann Miljø

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM 2017

HANDLINGSPROGRAM 2017 STRATEGISK PLAN FOR SKOGBRUKET I AKERSHUS OG OSLO 2016-2019 Vedtatt 12.8.16. 1. OM PROGRAMMET HANDLINGSPROGRAM 2017 Handlingsprogram 2017 er laget av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i samarbeid med Akershus

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM 2016

HANDLINGSPROGRAM 2016 STRATEGISK PLAN FOR SKOGBRUKET I AKERSHUS OG OSLO 2016-2019 v. 2. 12.4.16. 1. OM PROGRAMMET HANDLINGSPROGRAM 2016 Handlingsprogram 2016 er laget av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i samarbeid med Akershus

Detaljer

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef Næringssamling i Sør-Trøndelag 2015 Selbu 18. -19/3 Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef SKOG 22 Den nylig framlagte SKOG 22 rapporten Konkluderer med at næringas omsetning kan

Detaljer

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department

Detaljer

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen

Detaljer

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer