Høringssvar til forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger ved offentlige anskaffelser

Transkript

1 Kunnskapsdepartementet Opplæringsavdelingen Dato: Deres ref: 16/4794 Vår ref: Felles/2/21/2016 Høringssvar til forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger ved offentlige anskaffelser Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) representerer om lag bedrifter. Flertallet av medlemsbedriftene våre opererer i anleggsbransjen, men vi organiserer også gjenvinningog avfallsbedrifter, brønnborere og skogsentreprenører. Offentlige innkjøpere som kommuner, fylkeskommuner og Statens vegvesen med flere er viktige oppdragsgivere for våre medlemmer. MEF mener det er positivt at det stilles krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter. Utenom oljesektoren utgjør innkjøp av varer og tjenester for offentlig sektor 390 mrd. kroner årlig. På bakgrunn av det store innkjøpsvolumet er det viktig at offentlige bestillere bruker sin innkjøpsmakt til å premiere bedrifter som tar samfunnsansvar ved å ta inn lærlinger. Vi er imidlertid opptatt av at krav til lærlinger formuleres og gjennomføres slik at behovet for læreplasser og økt fokus på seriøsitet kombineres med en fortsatt tilgang til de offentlige markedene for de minste bedriftene. Med det som utgangspunkt ønsker vi i vårt høringssvar å ta for oss følgende punkter: Om lærlingeutviklingen i anleggsbransjen Til 5: Terskelverdi og kontraktens varighet Til 6: Plikt til å stille krav om bruk av lærlinger Til 7: Særlig behov for læreplasser Til 8: Utenlandske leverandører Til 9: Kontroll og oppfølging av kontraktkrav Om lærlingeutviklingen i anleggsbransjen Alle medlemmer av MEF er tilsluttet et opplæringskontor i regi av Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB). OKAB er representert i alle fylker, og har som hovedoppgave å bistå og følge opp bedriftene i gjennomføringen av lærlingenes læretid. Lærlingebedriftene tilknyttet OKAB kan vise til en formidabel utvikling når det gjelder lærlinger de siste årene. Siden 2011 har antall lærlinger økt med hele 44 prosent. Bedriftene tilknyttet OKAB har om lag lærlinger pr. i dag. Dette viser at anleggsbedriftene velger å investere i framtidig fagkompetanse og at unge ser på anleggsbransjen som en attraktiv bransje. Maskin- og utstyrsbehovet gjør den anleggsfaglige utdanningen til en mer kapitalkrevende utdanning enn mange andre yrkesfag. Vi har de siste årene erfart at kostnadsnivået tidvis gjør det krevende å få opprettet nye skoleklasser, til tross for betydelig oversøkning til fagene og svært god etterspørsel etter lærlinger fra bedriftene. Dette har medført at vi flere steder har en underdekning av anleggsfaglige lærlinger. 1

2 MEF signerte i mars 2016 ny samfunnskontrakt for flere læreplasser, hvor det overordnede målet er at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass. Til 5: Terskelverdi og kontraktens varighet Departementet foreslår i høringsutkastet til 5 at lærlingekravet skal tre i kraft ved kjøp av varer og tjenester for 1,1 mill. kroner ekskl. mva. for statlige oppdragsgivere, og 1,75 mill. kroner ekskl. mva. for andre offentlige oppdragsgivere ( 5). Som departementet viser til i høringsbrevet er det viktig at terskelverdi og kontraktvarighet ses i sammenheng med den forpliktelsen det innebærer for bedriften å ta inn en lærling, og behovet for administrativ oppfølging fra oppdragsgiversiden. Lærlingeordningen har lange tradisjoner i våre bransjer, og mange entreprenører har godt innarbeidede systemer knyttet til opplæring og oppfølging av lærlingene. MEF er imidlertid bekymret for at de foreslåtte terskelverdiene for lærlingekravet er satt noe lavt, og at det kan begrense mulighetene for de minste bedriftene til å delta i konkurranser om offentlige kontrakter. Kontrakter i prissjiktet rundt de foreslåtte terskelverdiene i forskriften er godt tilpasset bedrifter med 1-5 ansatte. Bedriftene påtar seg et stort ansvar ved å ta inn lærlinger, og den daglige oppfølgingen krever betydelige administrative ressurser. For de minste bedriftene kan oppfølging av lærlingen kreve en uforholdsmessig høy andel av bedriftenes administrative ressurser, og således være til hinder for å ta del i det offentlige anskaffelsesmarkedet. Av våre medlemsbedrifter har over halvparten av bedriftene fem eller færre ansatte (57 prosent av bedriftene i 2014). Våre medlemsundersøkelser viser at de mindre MEFbedriftene veksler mellom å ta inn lærlinger det ene året, for så å gå en periode uten lærlinger, avhengig av oppdragsmengde og egen økonomi. I forlengelsen av dette; departementet legger i høringsnotatet til grunn at «bruk av lærlinger i arbeidet med å oppfylle offentlige kontrakter ikke vil medføre at den enkelte kontrakt blir dyrere». Dette vil ikke nødvendigvis være tilfellet for små bedrifter som ikke har et etablert apparat for håndtering av lærlinger, og som må bruke produksjonskapasitet på oppfølging av lærlinger. Videre konkurrerer de minste bedriftene tidvis med større bedriftene om å tiltrekke seg lærlinger. Formålet til forskriften er blant annet å «sikre et tilstrekkelig antall læreplasser for elever i yrkesfaglig utdanning» ( 1). Hvis etterspørselen øker betraktelig som en følge av lærlingekravet vil det gi tøffere konkurranse om lærlingene, noe som kan medføre utfordringer for småbedriftene. Dette tilsier at de minste kontraktene ikke bør omfattes av kravet. Samlet mener vi det vil være lite hensiktsmessig, både i et konkurranse- og samfunnsperspektiv, at et krav til lærlinger omfatter de minste kontraktene og slik bidrar til å vanskeliggjøre deltakelse fra de mindre bedriftene i offentlige konkurranser. 2

3 Med det som bakgrunn foreslår MEF endringer i 5 som innebærer lik terskelverdi for både statlige og andre oppdragsgivere, og at denne heves til 10,0 mill. kroner ekskl. mva., med en varighet over tre måneder. Forslaget vil bidra til at lærlingekravet ikke blir obligatorisk for de minste kontraktene, selv om offentlige oppdragsgivere selvsagt står fritt til å vurdere det som hensiktsmessig å utvide kravet. Det er noe krevende å forutse eksakt hvilken effekt terskelverdien vil ha i markedet, men det er vår oppfatning at forslaget både vil ivareta behovet for å styrke lærlingeordningen og sikre markedstilgang for de minste bedriftene. Til 6: Plikt til å stille krav om bruk av lærlinger Forskriftens 6 (2 og 3) viser til at oppdragsgiver skal gjøre en forholdsmessighetsvurdering av hvorvidt det skal stilles krav til bruk av lærlinger. Oppdragsgiver skal blant annet vurdere leveransens art og innhold, og om disse er i overensstemmelse med bruk av lærlinger. For at dette skal bli gjennomført på en tilfredsstillende måte av oppdragsgiver mener vi det er viktig at oppdragsgiver har tilgang til godt og oppdatert veiledningsmateriale. Til 7: Særlig behov for læreplasser Det vises i forskriftsforslaget til 7 at det i vurderingen av behovet for læreplass innenfor ulike bransjer skal benyttes offentliggjort statistikk fra Utdanningsdirektoratet om søkere til læreplass innenfor et utdanningsprogram. Vi ønsker her å minne om at MEF nylig har gitt innspill til Utdanningsdirektoratet om at tilgjengelig statistikk pr. i dag ikke gir et fullgodt bilde av lærlingeutviklingen i anleggsbransjen. Dette skyldes at denne bransjen er dekket av utdanningsprogrammet Bygg- og anleggsteknikk, som utdanner fagarbeidere til både bygge- og anleggsbransjen. Utviklingen i antall lærlinger i disse to bransjene har de senere årene vært ulik. Vi ønsker derfor her å gjenta vårt ønske om bedre og mer bransjespesifikk statistikk fra Utdanningsdirektoratet. Videre har MEF i det siste erfart at flere offentlige oppdragsgivere stiller krav til bruk av lærlinger i kontrakter hvor arbeidsoppgavene i kontrakten ikke er dekket av en eksisterende fagbrevordning, og hvor det således heller ikke er mulig å oppdrive lærlinger. Denne problemstillingen er blant annet gjeldende for bedrifter som har spesialisert seg innenfor blant annet rørfornying, rørpressing, brønn- og energiboring, spunting og peling, og andre fundamenterings-/grunnarbeid. Vi antar dettes skyldes manglende kjennskap til fagopplæringen. For å unngå denne praksisen mener vi at 6 (2) bør inneholde en presisering om at plikten til å stille krav om bruk av lærlinger gjelder «der hvor arbeidets art dekkes av en eksisterende fag- og yrkesutdanning». Videre mener vi det er viktig at ansvarlig departement og direktoratet kontinuerlig klarer å gi oppdragsgiverne oppdatert informasjon på dette området for å unngå at det stilles lærlingekrav på feil grunnlag. 3

4 Til 8: Utenlandske leverandører I forslaget til forskrift 8 om utenlandske leverandører og lærlingekravet vises det til at kravet kan oppfylles «ved å benytte lærling fra lærlingeordning i opprinnelseslandet. Dersom opprinnelseslandet ikke har lærlingeordning, kan kravet oppfylles ved å benytte praksiselev fra opplæringsordning i opprinnelseslandet». Vi mener det er viktig at det stilles like krav for norske og utenlandske bedrifter. Ut fra vår kjennskap til anleggsmarkedet mener vi det vil være vanskelig å følge opp lærlingekravet overfor utenlandske leverandører. Med det aktivitetsnivået som er på infrastrukturområde er oppfølging av kontraktskrav allerede en utfordring for offentlige oppdragsgivere. Slik kravet opp mot utenlandske leverandører er formulert fordrer det at den offentlige oppdragsgiveren har kunnskap om hvilke lærlinge- og opplæringsordninger som eksisterer i andre land. Dette er kunnskap som er på siden av den anskaffelsesfaglige kompetansen oppdragsgiverne normalt besitter. MEF er bekymret for at kunnskapsnivået på dette området, kombinert med utfordringer knyttet til oppfølging av om lærlingekravet etterleves, vil resultere i at det i realiteten vil bli stilt strengere krav til norske enn utenlandske leverandører. Ulike krav vil være konkurransevridende og bidra til å redusere legitimiteten til kontraktkravet i markedene. Ulik oppfølging vil også være negativt for utviklingen av norsk fagarbeiderkompetanse. For at lærlingekravet skal praktiseres likt uavhengig av opprinnelsesland mener vi det, som et minimum, er viktig at departementet og direktoratet kontinuerlig tilbyr oppdragsgiverne oppdatert informasjon om hvilke ordninger som eksisterer internasjonalt. I tillegg til å legge til rette for likebehandling vil dette bidra til å forenkle vurderingsarbeidet til oppdragsgiversiden. Til 9: Kontroll og oppfølging av kontraktkrav Det er viktig at lærlingekravet fremstår som forpliktende i markedet ved at oppdragsgiverne driver kontroll og oppfølging av kontraktkravet. Samtidig vil det i enkelte tilfeller være nødvendig med unntaksbestemmelser for å unngå at leverandører blir hindret fra markedstilgang grunnet forhold utenfor deres kontroll som mangel på aktuelle lærlinger i nærområdet eller annet. MEF støtter derfor forslaget til 9 (2), hvor det vises til at «En leverandør som er godkjent lærebedrift og som kan dokumentere reelle forsøk på å inngå lærekontrakt uten å lykkes, skal av oppdragsgiver sidestilles med en leverandør som benytter lærlinger». Vi mener opplæringskontorene, i de fagene hvor disse eksisterer, har god oversikt over tilbud og etterspørselen etter lærlinger. Opplæringskontorene vil derfor være i god posisjon til å gi oppdragsgiverne informasjon på dette området og kan bekrefte hvorvidt leverandørene har gjort reelle forsøk på å inngå lærekontrakt eller ikke. Alternativt bør departementet vurdere å åpne for at leverandørene kan oppfylle lærlingekravet ved praksiskandidater, i de tilfellene det ikke lar seg gjøre å få tak i aktuelle lærlinger. Dette vil være i tråd med formålet til forskriften ( 1) om å sikre «et tilstrekkelig antall kvalifiserte arbeidere med fag- eller svennebrev». 4

5 Avslutningsvis oppfordrer vi departementet til å følge effektene av lærlingekravet i markedene tett og vurderer endringer i forskriften ved behov. Med vennlig hilsen Maskinentreprenørenes Forbund Trond Johannesen Administrerende direktør Tlf: E-post: trond.johannesen@mef.no Håvard Almås Fagsjef næringspolitikk Tlf: E-post: havard.almas@mef.no Om Maskinentreprenørenes Forbund (MEF): MEF er en frittstående bransje- og arbeidsgiverorganisasjon som representerer litt over små, mellomstore og store bedrifter. Hovedtyngden av medlemsbedriftene driver maskinell anleggsvirksomhet, men forbundet organiserer også skogsentreprenører, brønnborere og gjenvinnings- og avfallsbedrifter. Samlet omsetter medlemsbedriftene for rundt 77 milliarder kroner i året og sysselsetter litt over arbeidstakere. MEF har egen hovedavtale med LO/Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og tariffavtaler med NAF og Fellesforbundet. 5