Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen

Transkript

1 Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen

2 Bakgrunn > Færre utsatte planter per dekar enn tidligere gir bekymring for framtidig produksjonsnivå > Et par påstander sakset fra Statens tilbud i jordbruksforhandlingene: > «For å optimalisere fremtidig skogproduksjon er det ønskelig at skogeierne ved foryngelse av eksisterende skogarealer velger høyere plantetetthet enn det som i dag er definert som minstekravet.» > «Dagens gjennomsnittlige plantetetthet vil bare kunne utnytte om lag 60 pst. av skogarealenes produksjonspotensial»

3 Effekter av ulik bestandstetthet: > Volumproduksjonen > Virkeskvalitet > Risiko vind & snøbrekk > Plantekostnad, driftskostnader > Totaløkonomi > Karbonbinding

4 Plantetetthet - utviklingstrekk: > Tidligere praksis innebar ikke sjelden planteavstander på under 1,5 m, dvs. over 400 planter/daa > Kombinert med hyppige tynninger > Avsetning på smådimensjoner og til god pris > Utover tallet ble planteavstanden redusert > Endrede priser og arbeidskostnader gikk i favør lavere plantetetthet og få eller ingen tynninger > Forskning støttet opp under en utvikling mot lavere plantetettheter (& få eller ingen tynninger)

5 Standarder for utplantingstall: G8 G11 G14 G17 G20+ Hed/Opp Planter/daa og 2011 (Skogfond) 250 Planter/daa

6 Prognose for et fylke Akershus: Kubikkmeter Langsiktig produksjonsnivå Akershus (AVVIRK2000) Dagens 12 % Diff. Optimalt

7 Total volumproduksjon i tynnede og utynnede bestand (Bestprog): > Figur: Data fra Eide m.fl. (1998) Kubikkmeter u.b G11 - totalproduksjon Treantall per ha Ikke tynning 1 tynning > Moderat forskjell mhp volumproduksjon innen intervallet stammer per ha Kubikkmeter u.b G23 - totalproduksjon Treantall per ha Ikke tynning 1 tynning

8 Volumproduksjon og plantetetthet i gran: (Gizachew, Brunner & Øyen 2012) > Modeller som gir stående volum og grunnflate i utynnede bestand ved ulik bestandsalder og utgangstetthet > Datagrunnlag: ni norske avstandsforsøk ingen tynning > Dekker middels og høy bonitet i skogstrøkene 1,2 1 Relativt volum 0,8 0,6 0,4 0,2 G17 250/daa 160/daa 111/daa Bestandsalder > Modellen gir ca. 10 % reduksjon mhp stående volum ved hogstmodenhetsalder - når en sammenligner 3 m planteavstand med 2 m (111 og 250 planter/daa)

9 Ekstrapolering av volum etter bestandsalder 60 + G26 G20 G14

10 Avgang og selvtynning gir en viss usikkerhet i modeller/prognoser: > Årlig avgang settes normalt til 0,4 % av treantallet > Tetthetsavhengig avgang forutsettes normalt ved S-% lik 10 S-% = GJENNOMSITTLIG AVSTAND DIVIDERT MED BESTANDSOVERHØYDEN > Selvtynningsgrensen kan også uttrykkes på annen måte, f.eks maksimal grunnflatediameter ved et gitt treantall

11 Det er en grense for hvor tett skogen kan bli Gizashew, Brunner & Øyen (2012) Middeldiameter (Dg, cm) Selvtynningsgrense i gran (Øyen 2000) Trentall per ha Vestlandet Skogstrøka inkl N.Norge > Selvtynningsgrensen påvirkes av vekstforhold > Nedbør.(?)

12 Foreløpig oppsummering: > Modellberegninger antyder ca. 10 % reduksjon mhp stående volum ved hogstmodenhetsalder i utynnede bestand - når en sammenligner 3 m planteavstand med 2 m (111 og 250 planter/daa) > De relative tap er avhengig av hva man sammenligner. Setter man opp 200 stammer per dekar som initialtetthet ved H0=10 m gir en tetthet på 100 tre per dekar (men ujemnt fordelt) et relativt prod.nivå på ca. 75%, 1500 tre per ha gir ca. 90%.

13 Hva med virkeskvaliteten? > Veddensitet, styrke & fiberegenskaper > Kviststørrelse & oppkvisting > Diameter til de største trærne Foto: G. Søgaard Gizachew et al. 2012

14 Hva med risikoen for kalamiteter? > Avstandsforsøk Spikkestad & Hurdal: mer snøskader i de tetteste forband > Avstandsforsøk Molde: Mest skader i videste forband (3 x 3 m) etter nyttårsorkanen i 1992 Foto: S. Solberg

15 Et par tilknyttede spørsmål: > Har vi god nok oversikt over arealene som forsømmes mhp planting? > og foryngelsesinnsatsen totalt sett? Kilder til informasjon : > Resultatkontrollen > Skogfondsstatistikken > Landsskogtakseringen > (Lanbruksundersøkelsen)

16 Resultatkontrollen: > Ca 1000 foryngelsesfelt årlig > Skogeiere trekkes ut med sannsynlighet i forhold til avvirket kvantum på eiendommen > Tre år gamle felt > Gjennomføres av kommunene > Siden 1994

17 Landsskogtakseringen: > Ca flater i produktiv skog > Takseres med femårig omdrev > Registrerer bl.a: > Hogst > Foryngelse > Øvrig skogbehandling 9 km 3 km > Hogst er en «sjelden» hendelse ca 0,5 % av arealet berøres hvert år > Ikke nok flater som forynges årlig til å kunne si noe sikkert om variasjonen mellom enkeltår X X X

18 Skogfondstatistikken: > Planting finansiert over skogfond > Antall planter og antall dekar plantet basert på opplysninger fra skogeier Resultatkontrollen: (Planteår =avvirkningsår+1)

19 Årlig planteareal en sammenligning: Årlig planteareal i daa: (snitt ) Skogfond Landsskogtakseringen Resultatkontrollen

20 Hvor stor andel av hogstarealet plantes? Landsskogtakseringen: Areal med hovedhogst status per 9. takstomdrev ( ) Resultatkontrollen: Areal avvirket status på kontrolltidspunktet Arealandel, % Ikke plantet Plantet Arealandel, % Planting % Kombi % Naturlig % Såing % Ikke tilrettelagt % > Sammenligning gir ulik andel plantet areal > Hva med «ikke tilrettelagt» areal?

21 Resultatkontrollen utvikling over tid:

22 Plantede og ikke plantede arealer på middels og høy bonitet: > NB: Medianverdi!

23 Mulig utvikling på forsømte arealer? 1400 Volum G20-26, Kystfylkene (Landsskogtakseringen) Granskog Vol/ha Lauvskog Vol/ha m 3 / ha Bestandsalder > NB: Dette er ikke et innlegg i debatten om gran og andre «fremmede treslag»

24 Takk for oppmerksomheten Foto: Balsfjord,Troms Oskar Puschmann, Skog og landskap Takk til: Bernt-Håvard Øyen, Gunnhild Søgaard, Rune Eriksen