Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Transkript

1 Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring

2 Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader Status etter Dagmar Stormrisiko og skogbehandling norske og svenske erfaringer

3 Kanskje det begynner å bli litt mye nå.? Hva skjer med Tofte og massevirke? Framtidig verdi på tømmeret? Serr - avhengig av svenske kjøpere? Byråkratisering og kontroll Miljørestriksjoner og vern Klimaendringer og skogskader Tilpasset skogbehandling

4 Framtidig viktig område for Skogbrand? Hvorfor engasjerer Skogbrand seg i dette? Skogforsikring Nye nisjer Småsagbruk Annen næringsvirksomhet med utgangspunkt i skogen? Kompetanse i skadeforebygging, -håndtering, -begrensning

5 Er du engstelig for økonomisk tap; Tegn forsikring!

6 Det er ikke mye som er billigere i Norge enn i Sverige men; Tran er billigere Skogforsikring er billigere - minst ½ pris i Norge

7 Stormrisiko og forsikring Høy risiko mye vind og nedbør Lav forsikringsdekning Høy risiko mye vind og nedbør Lav forsikringsdekning Høy risiko mye vind og nedbør Lav forsikringsdekning Moderat risiko og moderat forsikringsdekning Moderat risiko og moderat forsikringsdekning

8 Klimaet skaper utfordringer Gudrun 2005

9 Økende skogskader etter storm i Europa siste 50 år Samlede skader i Europa fra (EFI 2010) Stormer står for mer enn 50% av alle biotiske og abiotiske skader i volum Kompleks sammenheng mellom meteorologi, bestandslokalitet og -sammensetning, markforhold og tidligere skjøtsel Forventet skadenivå fordoblet-firedoblet på slutten av århundret

10 Erstatninger i Norge fra Avnåling Smågnager Snøskader Storm Brann Dagmar Froland

11 Skadefordeling gjennom året for storm i Europa Skader høst og vinter er dominerende EFI 2010

12 Utvikling av stående volum i norske skoger fra 1925 Økende volum og alder gir økende skader ved storm Kilde: St.meld 39, Klimameldingen-Institutt for Skog og Landskap

13 Fylkesvis oversikt over skadet volum i m Antall skademeldinger Skadet areal stk dekar Erstattet volum m³ Skadeutbetaling mill. kr Skogbrand anslår på landsbasis et samlet skadevolum på ca 1,5 mill. m³

14 Mange kommuner berørt Skader taksert i 14 fylker Erstatninger over en million kroner i 17 av 121 kommuner 13 kommuner på Østlandet: 61% av erstatningene Ullensaker, Eidsvoll, Kongsvinger, Grue, Åsnes, Våler, Elverum, Skjåk, Ø. Toten, V. Toten, Gran, S. Land, Ringerike. 4 kommuner på Vestlandet: 14% av skadene Eid, Gloppen, Stryn, Ørsta

15 Skadet skog etter Dagmar med merker etter forrige store storm på Møre. Nyttårsorkanen i 1992

16 Orkan, Lindet på Jylland, 3. desember 1999 Treslagsvalg Skogbehandling og stormrisiko Mye synsing etter Dagmar: Var Dagmar en 20-, 50 eller 100-års storm? Hva er riktig tidspunkt for og styrke på aktuelle bestandsinngrep? Når bør vi tynne vi kommer vel ofte inn for seint? Framtidig valg av treslag? Hvordan få til gode og stabile kanter med mange små teiger? Hvilke investeringer lønner seg i lys av framtidige klimaendringer? Vi mangler gode retningslinjer for en skogbehandling som redusere risiko for skader etter storm!

17 Prosjekt: Stormskader, skogbehandling og beredskapsplaner Prosjektmål: Utarbeide konkrete anbefalinger til skogbehandling som både forebygger og gjør skogen mer robust for stormskader. Utarbeide beredskapsplaner for skogbruket ved stormkatastrofer som bidrar til effektiv og koordinert innsats fra private og offentlige aktører og ivaretar berørte skogverdier. Samarbeidspartnere: Berørte skogeierorganisasjoner deltar i prosjektgruppe (Viken, Glommen, Sogn og Fjordane, Norskog) Kontakt med Skogsstyrelsen og Södra Skog i Sverige Meteorologisk Institutt på klimavurderinger Skog og Landskap på skogforskningsdelen Skogtiltaksfondet - delfinansiering Resultat: En praktisk veiledning skogeieren kan bruke ved valg på egen eiendom.

18 Noen erfaringer/observasjoner fra Skogbrands takstkorps etter Dagmar Generelt: Blåser det hardt nok ryker det uansett. Tynning/gjennomhogst: Furubestand hvor grana er tatt ut rammet flere steder Nylig tynnet furu utsatt, mye skjeve trær og rotvelter Kanter: Ikke bare kanter rammet - stormen slo inn bak kanten også Vestvendte og unge kanter utsatt Topografi: Topografi avgjørende, men vanskelig å finne mønster. Åsrygger og bak topper utsatt Vestlandet Vind kom inn og tilbake - da gikk skogen (attomvind) De samme områdene berørt som ved tidligere stormer

19 Skogbrands tidligere erfaringer Stormen 6. januar 2003: Konsekvens: 350 skogeiere, m3 og 4,5 mill kr i utbetalinger Risikoutsatt: o Gjennomhogster i tømmerskog på gode og middels boniteter o Gjensatt tømmerskog med grove dimensjoner langs bekkedrag og vannsyke områder o Sen tynning i hkl.iii der trærne er høyt oppkvistet og har liten krone o Frøtrær

20 Sødra informerer egne medlemmer: Rydd i tide ca 2500 stammer pr ha Første tynning ved m Ikke tynn i bestand høyere enn m og begrens uttaket Sluttavvirkning gran, år tidligere anbefales etter Gudrun

21 Skogsstyrelsen og SLU etter Gudrun Vindhastighet i kastene avgjørende Økende granandel gir økende skader Økende skade ved økende kubikkmasse og høyde Høyere risiko i enskiktede og ensaldrede bestand Sluttavvirkningsskog mer utsatt enn tynningsskog Sen tynning siste 5 år øker risikoen Løv i granbestandet reduserer risikoen

22 Oppsummering: 1. Vi må regne med økte skogskader framover 2. Skogeieren må vurdere risiko og risikovillighet på egen eiendom 3. Er risikoen stor er det smart å forsikre - i Norge er dette råbillig! 4. Ønsker skogeier å redusere risikoen - tilpass skogbehandlingen lokalt Takk for oppmerksomheten!