Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Transkript

1 Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter for at bestemte dyr og plantearter kan vokse og utvikle seg der. Naturen trekker grenser for disse områdene. Faktorer som klima, jordsmonn, fuktighetsgrad, tilgang til vann, levende dyrearter og menneskelig virksomhet, avgjør hvilke arter som kan leve og utvikle seg i et naturlig begrenset område. Størrelsen kan variere. Et lite område kan også være en biotop. Skogen kan kategoriseres i forhold til voksested, klima, tresorter og vegetasjon: 10

2 BARSKOG: Noen trær har tynne og lange blader som ligner nåler. Trærne kalles bartrær og bladene barnåler. Bartrærne er eviggrønne. De har barnåler året rundt, men det faller likevel nåler fra treet hele tiden. Bartrærne mister sine barnåler etter de har sittet på treet i fem til sju år. Når maurene skal bygge tua si bruker de barnålene som treet har mistet. Kongler er frukten til bartrærne. I konglene fra gran og furu er det mange frø og disse frøene er mat for både fugler og dyr. Gran og furu er de mest vanlige av bartrærne. Andre typer er einer, barlind, og lerketre. De ulike bartrærne trives på forskjellige steder. Gran trives på fuktig og næringsrik jord, og trenger ikke mye lys Gran er et veldig viktig tre, fordi det brukes til å lage papp og papir. Furutreet derimot må ha mye lys, men det trenger ikke like fuktig og næringsrik jord som gran. Furu kan vokse på næringsfattig, tørr og sandholdig jord. 11

3 LØVSKOG: Løvtrærne feller bladene sine om høsten. Løvtrærne kan deles i to grupper; løvtrær som kan vokse i både kaldt og varmt klima og løvtrær som er avhengig av varmt klima for å vokse. Osp, rogn og selje er treslag som ikke er særlig kresne når det gjelder klimaet og kan vokse overalt i Norge. Løvtrær som trives i et klima med mild sommer og vinter, kalles edelløvtrær. Edelløvtreskogene vokser derfor mest i Sør- Norge og på Vestlandet. De mest kjente edelløvtrærne er eik, alm, ask, lønn, hassel, bøk og lind. Løvtrærne feller bladene om høsten for å beskytte seg mot vinterværet. Bladene ville ellers blitt ødelagt av frost og sterk vind. Men det er ikke den eneste grunnen til at de feller bladene om høsten. I sterk kulde taper trærne mer vann gjennom bladene sine enn de klarer å ta opp fra bakken med røttene. For ikke å bli så tørst gjennom vinteren, feller de bladene sine. Om høsten forbereder løvtrærne seg til vinteren ved å sende all klorofyllet til stammen og rota og lagrer det til bruk neste vår. Det er grunnen til at bladene skifter farge fra grønt til et flott syn av røde, gule og brune farger 12

4 FJELLBJØRKESKOG: I høyden og oppe på fjellet er forholdene ganske tøffe. Lange og kalde vintrer og korte og kjølige somrer gjør at mange trær ikke klarer seg der, bortsett fra fjellbjørka. I tørr fjellbjørkeskog vokser det stort sett lav og på mer fuktige steder er det mose, vier, gress og lyng. Om høsten er det mye bær og sopp i disse skogene. Hvis vi vil se nærmere på de forskjellige artene i naturen bør vi kanskje starte med plantelivet 13

5 PLANTER: Planter har en betydelig rolle når det gjelder samspillet i naturen. Vi kan dele plantene i to hovedgrupper; blomsterplanter og blomsterløse planter. Gruppen med blomsterplanter er den mest utbredte i naturen. Hvis det ikke var for plantene hadde det ikke vært noe liv på denne jorda. Mennesker og dyr er avhengig av å puste inn luft som inneholder oksygen for å kunne leve. Når vi puster ut igjen slipper vi samtidig ut en giftig gass som heter karbondioksyd. Planter gjør det motsatte om dagen. De puster inn karbondioksyd og lager sin egen næring ved hjelp av solenergi og vann. Denne prosessen kalles fotosyntese, noe som vi vil berøre senere. Til slutt slipper de ut oksygen. Planter kan sammenlignes med fabrikker. Men i motsetning til de fleste fabrikker du kjenner, slipper ikke disse fabrikkene ut giftig gass eller røyk. De gjør faktisk det motsatte. De slipper ut 14

6 det vi trenger mest av alt for å kunne leve, nemlig oksygen. På denne måten renser planter lufta. Planter er en veldig viktig næringsskilde for oss. Noen av plantene bruker vi direkte som mat og noen inngår som del av andre matvarer på bordet. Brødet vi spiser er laget av mel som er laget av frøene til kornplanter. De fleste medisinene vi bruker i dag har sitt opphav fra planter. Ut fra dette ser vi hvor viktig samspillet og harmonien i naturen er. Vi er avhengige av planter for å leve. Planter finnes i mange forskjellige farger og størrelser. Noen planter har blomster og noen er blomsterløse. Noen fornyer seg hvert år og blir ikke særlig store. Andre lever lenge og blir større og større for hvert år som går, akkurat som trær. 15