KONKURRANSESTART 3. OG 4. TRINN VI BIDRAR TIL EN FRISKERE JORDKLODE! Undervisningsmateriell for lærere GRUBLESPØRSMÅL:

Transkript

1 3. OG 4. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Konkurranseoppstart og opplevelser på skoleveien KONKURRANSESTART VI BIDRAR TIL EN FRISKERE JORDKLODE! Den flotte jordkloden vår blir mer og mer ødelagt av oss mennesker. Vi som lever på jorda forurenser mer enn noen gang. Det er alle sitt ansvar å sørge for å ta vare på jordkloden slik at alt som lever her kan fortsette å leve videre. Men, vi må faktisk endre vanene våre for å få det til. Derfor er det kjempeflott at dere er med på Beintøftkampanjen! Å gå, eller sykle til skolen, gjør at man kjører mindre bil, og det er et kjempeviktig bidrag til at jordkloden skal få det enda bedre. Alle utslippene fra bil, som eksos, er ikke særlig bra for naturen. Og tenk på alle plantene, menneskene, dyrene og insektene som lever der. Alle vekster og skapninger på jorda trenger frisk og god luft. Derfor må vi sammen ta ansvar. GRUBLESPØRSMÅL: Hvorfor har vi egentlig meldt oss på Beintøft? Hvordan bidrar vi til en friskere jordklode ved å gå eller sykle til skolen? Hva tror du kan skje med jordkloden vår dersom vi ikke begynner å ta mer ansvar? Hva er viktig å tenke på når man skal gå eller sykle i trafikken? Hvorfor har vi trafikkskilt? Hvordan tror du det hadde vært dersom vi ikke hadde regler eller skilt i trafikken?? FORURENSING skade på jordkloden og miljøet VANER noe vi gjør veldig ofte, nesten hver dag BIDRAG å hjelpe til UTSLIPP farlige gasser og stoffer som skader jordkloden VEKSTER planter og trær SKAPNING et levende dyr, menneske eller insekt

2 GÅ TIL SKOLEN Barn trenger mye aktivitet for å vokse og utvikle seg på en god måte. Derfor er det veldig fint å la bilen stå og heller gå eller sykle til skolen. Det bidrar til friske og glade barn. Men når man skal gå eller sykle til skolen er det viktig at man følger noen trafikkregler slik at alle kan være trygge. Heldigvis finnes det skilt som hjelper oss med akkurat dette. SKILT TIL SYKKEL- OG GANGSTI Sykkel -og gangsti. Dette skiltet viser både biler og mennesker hvor det er fortau og dermed trygt å gå eller sykle. Biler har ikke lov til å være på fortauet. FOTGJENGERFELT Fotgjengerfelt viser hvor man skal krysse en bilvei. Det er kjempeviktig at man går over veien der det er markert med de hvite stripene. Men før man går over må man se seg to ganger til venstre og høyre for å passe på at det ikke kommer biler. FOTO: Bjørn Erik Pedersen, Wikimedia Commons SKILT TIL FOTGJENGERFELT Dette skiltet viser at her er det fotgjengerfelt. Det betyr at bilene bør være forsiktige og senke farten i tilfelle noen skal krysse veien. BARN LEKER Dette skiltet viser at biler må være ekstra forsiktige fordi barn leker i gata.

3 BARN I VEIEN Dette skiltet har du kanskje sett ved skolen din? Det viser at her er det fare for barn i veien og biler må være ekstra forsiktige. FOTO: Santeri Viinamäki, Wikimedia Commons SYKKELLYKT Dersom man skal sykle til skolen, eller på fritiden når det er mørkt ute, så må man ha lykt på sykkelen. Det er veldig viktig for å bli sett og for å se andre. FOTO: Jørgen Larsen, Wikimedia Commons FOTO: Magnus Manske, Wikimedia Commons REFLEKSVEST Refleksvest redder liv. Det er utrolig viktig at man bruker refleks dersom man skal gå ute når det er mørkt. Husk å alltid ha refleks eller refleksvest på lur. HJELM Hjelm er livsviktig! Selv om man føler at man er god til å sykle, så er det veldig viktig å bruke hjelm. Alltid. Dersom en bil ikke ser deg kan det redde livet ditt å ha på hjelm. Plutselig kan en ball, eller en hund komme ut i veien. Da må man svinge unna og det kan hende man faller. Hjelmen er helt nødvendig for å ikke bli skadet.

4 AKTIVITET I KLASSEROMMET Print ut malen for kart over skoleveien. Kopier gjerne til A3-format Elevene tegner: 1) huset i den ene enden av kartet 2) skolen i den andre enden OBS! Viktig at elevene får beskjed om å ikke tegne så stort, for her skal det tegnes inn flere ting i løpet av uken. KART OVER MIN SKOLEVEI HJEMMELEKSE FOTO: Carissa Rogers Ta med kartet på skoleveien. Bli enige om oppdraget skal gjøres på skoleveien hjem, for å så ha lekse, eller om dette skal gjøres på vei til skolen og jobbes videre med i klasserommet. Se nøye etter hvor det er fotgjengerfelt på skoleveien din. Hvor mange fotgjengerfelt skal du gå over på vei til skolen? Kjenner du igjen noen av skiltene? Kanskje så du noen dyr på veien eller trafikkskilt som du vet hva betyr? Kanskje trær eller planter, eller en butikk? Eller noe du ikke hadde lagt merke til før? Oppgaven består av å tegne enda mer på kartet ditt. Sett et lite kryss på kartet der det er fotgjengerfelt + andre ting du vil ha med. Tegn dette inn på kartet når du er fremme. Sammenlign kartet med medelevene dine.

5 NATUR OG OPPLEVELSER PÅ SKOLEVEIEN GRUBLESPØRSMÅL: Hva er det insekter egentlig driver med på jordkloden vår? Hva er et tre? Hvordan oppstår ugress? Finnes det en sammenheng mellom insekter, ugress og trær?? INSEKTER Insekter er den dyregruppen det er aller flest av i verden. Det finnes mest sannsynlig over fem millioner ulike typer insekter. Tenk hvor mange insekter som flyr og kravler rundt omkring i verden akkurat nå! Insekter lever overalt på jordkloden, unntatt i havet. Men noen insekter lever i ferskvann. Insekter har skjelettet utenpå kroppen. Det er motsatt hos dyr og mennesker. Hvis du tenker over det så er det logisk. Insektene er myke inni, men har et hardere skall utenpå. Mennesker og dyr har det harde skjelettet innenfor det myke kjøttet og huden. Bare kjenn på armen din. Derfor vet vi at en snegle ikke kan være et insekt eller et annet dyr hvert fall ikke et menneske. Sneglen kaller vi for et bløtdyr. Hvor mange insekter kjenner du igjen på bildet? FOTO: Anaxibia, Wikimedia Commons INSEKT kalles også leddyr. Insekter har mange ledd som man kan se på grunn av skjelettet ligger utenpå kroppen deres. SKJELETT mange knokler som holder kroppen på plass MOTSATT sint er det motsatte av glad. Kald er det motsatte av varm. BLØTDYR Bløtdyr har ingen skjelett. En snegle er et bløtdyr.

6 TRÆR Et tre vokser stort sett på én stamme og kan bli opptil flere meter høyt. I motsetning til en blomst, som kan gro på et par dager, trenge trær flere år til å vokse. I Norge finnes det ca. 30 forskjellige sorter trær. Kanskje du kan navnet på noen fra før? Vi pleier å skille mellom bartrær og løvtrær. Forskjellen er at bartrærne har barnåler, sånn som på juletrærne. Løvtrærne har større blader. De aller vanligste trærne i Norge heter Gran, Furu og Bjørk. Disse finnes over hele landet. Gran og furu er bartre. Bjørk er et løvtre. Men i området der du bor er det nok enda flere sorter. Kanskje dere kan undersøke ulike blader fra trærne i skolegården i friminuttet? Del dere gjerne inn i grupper. Hvor mange ulike sorter fant dere? Barskog. FOTO: Christoffer Källberg, Wikipedia commomns Bildet viser grenene til bartrær. Når frøene fra konglene flyr av gårde lander de på bakken og et nytt tre kan vokse opp. SORTER - Når det finnes forskjellige sorter av noe betyr det at det finnes forskjellige typer. GRANTRÆR - Trær med stikkerter og kongler som gran og furu. Insekter kan også ta med seg frø og spre dem slik at nye trær vokser opp nye steder. LØVTRÆR - Trær som har flate, tynne blad. Bjørk er et løvtre.

7 UGRESS Ugress vokser vilt over hele Norge. Det finnes masse ugress i grøftekanten. Noen synes ugress er litt plagsomt, for det ødelegger blomsterbedene. Men ugress kan også være fine blomster som vokser vilt. Du kjenner kanskje til løvetann eller hvitveis? Mange av oss har kanskje også fått kjenne hvordan brennesler kan svi på huden. Men visste du at brennesler faktisk inneholder sunne vitaminer og kan smake ganske så godt i en suppe? Når brenneslene har blitt varmet opp, så svir de ikke lenger. Ugresset sprer seg ved at frøene flyr av gårde og lander nye steder. Har du hørt ordtaket å spre seg som ugress? Hva kan det bety tror du? Og kan du beskrive andre typer ugress som du har sett? Løvetann. FOTO: Greg Hume, Wikipedia commomns Hvitveis. FOTO: Kurt Stüber, Wikimedia Commons Brennesle. FOTO: Michael Gasperl, Wikimedia Commons AKTIVITET I KLASSEROMMET Før dere går i gang med denne aktiviteten, er det lurt å lese faktarket. Kanskje skolen har bøker om trær eller insekter som kan brukes i tillegg? 1) Del elevene inn i grupper på 4-5 stk. Elevene skal studere egne og andres funn i lupene sine. Elevene skal også beskrive og kanskje forsøke å finne ut hva de har tatt med. F.eks. navn på insektet eller navn på treet bladet kommer fra + et par faktasetninger som de kan lete seg frem til i bøker eller på internett hvis dere har tid. Til dette kan de bruke kladdeboken sin: Oppgave til elevene: Hva har du tatt med fra skoleveien? Beskriv funnet ditt med tre setninger. Du kan også beskrive funnene til medelevene dine. Klarer dere å finne fakta om noe dere har tatt med? 2) Når elevene er ferdige med å undersøke og skrive notater til det de har funnet, kan de tegne eller male en forstørret utgave (f.eks. i A4-format) av det de selv har tatt med seg. Dette kan bli flotte kunstverk som henges opp i klasserommet, eller som del av en større utstilling til beintøftkampanjen. HJEMMELEKSE Grøftekanten er full av liv. Her kan det være levende planter, trær og insekter. Ta med deg noe du finner på skoleveien tilbake til skolen. Dette skal være et eller annet naturen har skapt, ikke noe som er skapt av mennesker. Legg det i lupen din. Det kan for eksempel være et insekt, litt gress, en kul stein, eller et rart blad. Vi skal studere det du har funnet på skolen og jobbe videre med det. Men husk at dersom du tar med et insekt eller lignende, så må det tas med ut igjen slik at det overlever. FOTO: Melisa Fajkovic