Uteskole på Kælahaugen

Transkript

1 Uteskole på Kælahaugen Kælahaugen bak Hovin skole er en ypperlig læringsarena når Vår i skogen og spikking står på dagsorden. Onsdag 15. april gikk turen dit for elever og lærere fra 1.- og 2. trinn. Programmet for dagen var lagt i samarbeid med prosjekt Klima, miljø og livsstil i Melhus kommune. Rolig start på dagen Vi møtte opp i klasserommene og 1. klasse ga oss en varm velkomst på engelsk og på tegnspråk. Vi snakket litt om allemannsretten og om de rettighetene og pliktene vi har når vi ferdes i skog og mark. Vi snakket om at vi ikke må ødelegge trær og vekster på bakken, og at vi ikke må legge igjen søppel. Det ble også snakk om at vi ikke kan brenne bål mellom 15. april og 15. september. Denne dagen var den siste dagen vi kunne brenne bål i skogen i følge det som står i reglene. Læring i nydelige omgivelser Sol og godt vær var et godt utgangspunkt for en innholdsrik dag oppå Kælahaugen på Hovin. Og nyttig læring ble det allerede noen meter fra skolen. Vi stoppet ved noen store hvite dunger som lå på ei eng. Disse dungene fikk elevene beskjed om at de ikke skulle røre og ikke bruke til sandkasse, for dette var kalksteinsmel som skulle brukes på jordene for at jorda skulle bli bedre og gi mere korn og gress! I starten på turen opp den bratte skråningen til Kælahaugen fant kontaktlærer Kristin Nordvik denne flotte utgaven av «Skarlagen vårbeger» en sopp som vokser fram tidlig om våren etter at snøen er gått.

2 Bolig for store og små Oppe på haugen ble elevene delt i tre grupper. Aktivitetene for dagen var fri leik, spikking og naturglede om Vårtegn i skogen. Alle fikk innom hver aktivitet. Men først av alt hadde vi en felles samling hvor vi reparerte en fuglekasse slik at den fikk tak og kunne henges opp igjen. Marte Aursand forteller om betydningen av fuglekassene som henges opp. Elevene fikk lære om hvordan en kasse bør henges opp slik at den ikke ødelegger trestammen. Enkelte fuglearter er avhengig av at hakkespetten jevnlig lager nye hull som de kan bruke året etter. For når hakkespetten ikke har nok gamle trær til å hakke nye hull i, er det kjempebra at vi henger opp fuglekasser for å hjelpe fuglene med bolig. Men det er veldig viktig at slike kasser renses hvert år slik at ikke fugleloppene får formert seg mer enn de kan. For lopper vil ha fugleblod, og mange lopper i kassa kan gi mye uro hos fugleungene og føre til dårlig vekst. Vi snakket litt om at størrelsen på hullet avgjør hvilken fugleart som flytter inn. For det er viktig at det også er kasser med små hull, slik at de små fuglene ikke trenger å være redd for at de store kommer og jager de bort. For de store kan jo ikke komme inn i kassa til de små! Vår i skogen I økta om Vår i skogen ble elevene spurt om hva de synes kjennetegner våren. Og her var det mange tanker. Blomstene kommer, trærne blir grønne, fuglene kommer tilbake, det blir lengre dager, sola varmer og det kommer gåsunger på trærne. Hvilke vårblomster kjenner dere, spurte Marte Aursand? Mange visste om leirfivel og hvitveis. Og en elev visste om blåveis og en annen husket maigull. Maigull lyste opp i vårsola.

3 Hvorfor blomstrer de nå og ikke seinere på sommeren, lurte Marte på? - Jo, for hva skjer med trærne når det blir sommer? De får masse blader. Kommer det nok lys ned til bakken da? Nei. Men hvitveis trenger mye lys for å blomstre og sette frø. Sammen med Marte fikk elevene bli med for å se på hvitveis på et skyggefullt sted og deretter hvitveis på et solrikt sted. Hvitveisen i skyggen hadde ingen blomster og bare blader. Og den på det solrike stedet hadde en fin blomst. Da lærte elevene at hvitveis må blomstre på våren for å få nok lys til å få mulighet til å danne blomst og frø. Marte forklarte at det samme gjelder for gress. Det blir kraftigst når det får mye lys, og veldig tynt og dårlig der det er skygge. Vi oppsummerte med at alt i naturen henger sammen. Elevene fikk også høre om fotosyntesen og dette med at den lufta vi puster ut går inne i bladene og kommer ut igjen som frisk luft. De fleste elevene ville også smake på gauksyre og lærte forskjellen på bladene til hvitveis som er litt giftig og gauksyre som er sur og spiselig. Her er det samlet mange ulike arter på ei fjøl- klare for å kartlegges! Musikk til arbeidet! Godværet denne dagen gjorde at fuglesangen dannet et helt orkester rundt oss! Det var vanskelig å skille dem fra hverandre og det krevde at vi konsentrerte oss og var helt stille. Vi hadde med en egen fuglebok med bilder og tilhørende lyder. Så hørte vi på forskjellig fuglesang og fant i fugleboka at her sang i hvert fall bokfinken. Fugleboka med lyder skapte begeistring blant elevene.

4 Elevene fikk lære at bokfinken er en vanlig fugl her i Trøndelag. Hannen er vakker med flott rødbrunt bryst, blågrått hode og nakke og hvite striper på vingene. Men hvorfor synger fuglene, spurte Marte? Noen av elevene mente at de var glade for at det var vår, andre visste at de sang for å få seg kjæreste. Men de synger også for å fortelle at her i området bor jeg! Det er gjerne hannene som synger for å lokke til seg hunner. Men hvorfor er det slik at hos fuglene er det oftest hannene som har de vakreste fargene, men hunnene har mer kamuflasjefarge som går i ett med naturen? Jo, hannene skal vise seg og gjøre best mulig inntrykk på hunnene, og det er oftest hunnene som velger hvem de vil ha som pappa til ungene sine. Og hunnene er gjerne de som ligger på reir og må være mest mulig usynlig for fienden. Men hva kalles de fuglene som kommer fra varmere strøk og opp hit på våren? En del elever visste at det er trekkfugler og at de som overvintrer kalles standfugler. Bokfinken er en trekkfugl som kommer fra vest Europa. Blåmeisa hadde noen elever sett på fuglebrettet om vinteren og de måtte være standfugl. Spikking I løpet av dagen fikk alle elevene være med på spikking. Her fikk de lære om spikkereglene, og om hvor viktig det har vært opp gjennom historien at vi har lært oss til å håndtere ulike redskap. Det kan fortsatt være til nytte og glede. Elevene satte pris på å få sitte i ro og mak og bare småprate meds de holdt på. Noen lagde enkle grillpinner som enkelte gang endte opp som en tannpirker. Andre greide å lage mønster i barken. Men så var det spikkereglene da! En av elevene var uheldig med kniven, og vi fikk lære hvor viktig det var å ha førstehjelpsutstyr for hånden. Rolig stund med spikking i gapahuken på Kælahaugen.

5 Bålet gjøres klart til matpausen. Pause for store og små i vårsola! Det var en veldig fin gjeng med elever og lærere vi fikk være sammen med. Det var tydelig at de var vant til å være ute. Under maten satt noen av elevene rundt omkring på sine små litt bortgjemte steder og koste seg i sola. Vi andre koste oss rundt bålet og stekte skiver med ost. Vi rakk to grupper før lunsj og ei etter. Det ble mye på en gang, men underbevisstheten jobber nok med opplevelsene. Uteskole gir en ekstra forsterkning av læring. For alle sanser brukes, ikke bare øyne og ører men også lukt og smak. ( ) Tekst: Marte Aursand og Signy R. Overbye Foto: Signy R. Overbye