Naturfag for ungdomstrinnet
|
|
- Terje Hagen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Naturfag for ungdomstrinnet Økologi Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1
2 Vi skal lære om hva et økosystem er hvordan alt som lever i naturen er avhengig av hverandre og omgivelsene 2
3 Alt som lever kaller vi organismer Et individ er en levende og selvstendig organisme En hvitveis er et individ, ei mus er et individ, og du er et individ 3
4 en hvitveis ei mus 4
5 Hver levende organisme tilhører en art En art består av alle individer som ligner hverandre, og som kan få forplantningsdyktige unger sammen 5
6 Alle ekorn i Norge tilhører samme art. Arten heter på latin Sciurus vulgaris Det finnes forskjellige arter ekorn i verden Gråekorn i Nord-Amerika ligner på rødekornet i Norge, men de kan ikke få unger sammen, og tilhører ikke samme art 6
7 Økologi er læren om samspillet i naturen Et økosystem består av alle artene i et avgrenset område og deres livløse omgivelser Eksempler på økosystemer er en granskog en furuskog et havområde en innsjø 7
8 Planter og dyr påvirker hverandre og blir påvirket av miljøet de lever i, for eksempel av temperatur lys vann Miljøet blir også påvirket av det som lever der 8
9 Et økosystem har levende deler (biotiske faktorer) livløse deler (abiotiske faktorer) 9
10 Biotiske faktorer De biotiske faktorene i et økosystem er for eksempel bakterier encellede mikroorganismer sopp trær blomster dyr 10
11 Abiotiske faktorer De abiotiske faktorene i et økosystem er alt som ikke lever, for eksempel jorda lys klima berggrunn 11
12 De biotiske faktorene Et økosystem har produsenter forbrukere nedbrytere 12
13 Produsentene Produsentene er de grønne plantene som produserer sin egen næring gjennom fotosyntese 13
14 Fotosyntesen De grønne plantene produserer sukker og oksygen fra karbondioksid og vann ved hjelp av sollys 14
15 Basiskunnskap
16 Basiskunnskap
17 Forbrukerne Forbrukerne er de artene som lever av andre organismer Dyr som er planteetere spiser planter I en skog er planteeterne avhengige av plantene Et ekorn spiser plantedeler (for eksempel frø fra kongler og nøtter) En rev er rovdyr og spiser andre dyr, for eksempel ekorn Ei gaupe kan spise rev Basiskunnskap
18 En næringskjede viser hvem som spiser hva Et eksempel på en næringskjede er at gaupe spiser rev som spiser ekorn som spiser plantedeler Basiskunnskap
19 En næringskjede Basiskunnskap
20 Førsteforbrukeren spiser produsenter Andreforbrukere spiser førsteforbrukere Tredjeforbrukere spiser andreforbrukere Basiskunnskap
21 Når vi undersøker et økosystem, vil vi finne ut hvor mange individer av hver art som lever der Hvis vi studerer en granskog og finner ut at det er 30 ekorn i skogen, sier vi at bestanden av ekorn i skogen er 30 dyr Populasjon er et annet ord som betyr det samme som bestand En bestand er antall individer av en art i et økosystem Basiskunnskap
22 Nedbryterne Nedbryterne er bakterier, sopp og mange små dyr som bryter ned døde dyr og planter til jord Mark, maur og fluer er eksempler på nedbrytere som får døde dyr og planter til å råtne Basiskunnskap
23 De biotiske faktorene er alt det levende i et økosystem De biotiske faktorene kan deles inn i produsenter forbrukere nedbrytere Basiskunnskap
24 De abiotiske faktorene De abiotiske faktorene er alt som ikke er levende i et økosystem Eksempler på abiotiske faktorer er jord lys klima berggrunn Hva slags jord og lysforhold det er i en skog bestemmer hva som kan vokse der. Basiskunnskap
25 Hvis for eksempel jorda i skogen er sur og næringsfattig, er det bare planter som trives i sur og næringsfattig jord som kan vokse der I en granskog er det mørkt i skogbunnen Derfor kan ikke planter som trenger mye lys vokse der Basiskunnskap
26 Bestandene svinger Bestand er antall individer av en art i et økosystem Noen år er bestanden av ekorn mye større enn normalt En årsak kan være at det var mye mat året før slik at ekornet har samlet nøtter og frø Det gjør at ekornet har nok mat til å produsere flere kull med unger det året Basiskunnskap
27 Hvis det har vært færre sykdommer enn normalt, vokser flere ekorn opp Når rovdyrbestanden er mindre enn vanlig, er det færre dyr som spiser ekorn, og flere ekorn overlever Basiskunnskap
28 Når det er flere ekorn enn vanlig i skogen, får rovdyr mer mat Det fører til at rovdyrbestanden vokser Når flere rovdyr jakter på ekorn, synker størrelsen på ekornbestanden Slik kan det bli regelmessige svingninger i bestandene Basiskunnskap
29 Konkurranse Hvis to arter konkurrerer om den samme maten i et økosystem, vil den ene arten utkonkurrere den andre hvis det ikke er nok mat Når den ene arten tar mesteparten av maten, fører det til at den andre artens individer reduseres fordi det ikke er nok mat Hvis to arter skal kunne leve sammen i et økosystem, kan de ikke konkurrere om den samme maten Hvis det er nok mat til alle, er det ikke noe problem Basiskunnskap
30 Mutualisme Når to ulike arter lever i et samspill og begge har nytte av samspillet, har de mutualisme Basiskunnskap
31 Basiskunnskap
32 Et eiketre produserer mange nøtter fordi nøttene skal spire i jorda og bli til nye trær Hvis nøttene faller rett ned og spirer under treet, vil det gamle og det nye treet konkurrere om næring og lys Hvis et ekorn tar med seg nøtter, kan disse nøttene spire og bli til nye trær et stykke unna Selv om ekornet spiser opp mange av nøttene, vil det ofte miste flere nøtter som da kan bli til nye trær Basiskunnskap
33 Sopp har tynne, lange tråder som ligger under jorda De fleste trærne i skogen i Norge har mutualisme med sopp Soppen spinner de tynne trådene rundt de tynneste røttene til trærne Basiskunnskap
34 Trådene hjelper trærne med å ta opp vann og næring fra jorda Tilbake får soppene sukkervann som trærne har produsert i fotosyntesen Basiskunnskap
35 Parasitter Noen arter snylter på andre arter Å snylte på en annen art er å utnytte den andre arten For eksempel lever lus, lopper og flått i pelsen på ekorn og suger blod av ekornet Snylteren kaller vi parasitt, og den som blir snyltet på, kaller vi en vert Basiskunnskap
36 Biologisk mangfold Skog, fjell, myrer, innsjøer, elver og kystområder er eksempler på naturtyper Biologisk mangfold er variasjon i forskjellige naturtyper, arter og arvestoffene deres. Basiskunnskap
37 Økosystemmangfold variasjon i økosystemer Artsmangfold variasjon i arter Genetisk mangfold variasjon i arvestoffet Basiskunnskap
38 Noen økosystemer, som for eksempel regnskogene, har svært mange arter Tropiske regnskoger vokser i varme og fuktige områder nær ekvator Halvparten av alle artene på jorda fins i de tropiske regnskogene Basiskunnskap
39 I regnskogen bor urfolk De har levd der i mange tusen år Urfolkene har store kunnskaper om hvordan de kan bruke naturressursene uten å ødelegge skogen For eksempel bruker indianere i Brasil 500 typer planter til mat, medisiner og byggematerialer Basiskunnskap
40 Menneskene ødelegger regnskogen når de hogger ned trærne for å dyrke jorda, for å ha beite til kyr eller for å bygge veier Etter at trærne er hogd, blir jorda skadet slik at ny skog ikke vokser opp Basiskunnskap
41 Hvert år forsvinner et stort område med skog, og hver måned forsvinner flere tusen arter Mange organisasjoner arbeider for å stoppe ødeleggelsene av regnskogene Basiskunnskap
42 Genetisk mangfold er variasjon i arveanleggene hos en art For eksempel er ikke to hvitveiser eller to ekorn like Ulike arveanlegg hos de forskjellige individene gjør at de lettere kan tilpasse seg forandringer i miljøet Hvis det blir kaldere i et område, vil for eksempel mange ekorn dø av kulde, mens andre overlever fordi de har arveanlegg for tjukkere pels Basiskunnskap
43 Gjennomgang av oppgaver Basiskunnskap
44 Hvilket ord passer? individ abiotiske faktorer art fotosyntesen rovdyr planteetere økologi En levende og selvstendig organisme individ 44
45 Hvilket ord passer? individ abiotiske faktorer art fotosyntesen rovdyr planteetere økologi Alle individer som ligner hverandre og kan få forplantningsdyktige unger sammen art 45
46 Hvilket ord passer? individ abiotiske faktorer art fotosyntesen rovdyr planteetere økologi Læren om samspillet i naturen økologi 46
47 Hvilket ord passer? individ abiotiske faktorer art fotosyntesen rovdyr planteetere økologi Livløse deler i et økosystem abiotiske faktorer 47
48 Hvilket ord passer? individ abiotiske faktorer art fotosyntesen rovdyr planteetere økologi Prosessen der karbondioksid og vann ved hjelp av sollys blir til sukker og oksygen fotosyntesen 48
49 Hvilket ord passer? individ abiotiske faktorer art fotosyntesen rovdyr planteetere økologi Dyr som spiser andre dyr rovdyr 49
50 Hvilket ord passer? individ abiotiske faktorer art fotosyntesen rovdyr planteetere økologi Dyr som spiser planter planteetere 50
51 økosystem biotiske faktorer produsenter forbrukere nedbrytere Alle artene i et avgrenset område og deres livløse omgivelser økosystem Basiskunnskap
52 økosystem biotiske faktorer produsenter forbrukere nedbrytere Levende deler i et økosystem biotiske faktorer Basiskunnskap
53 økosystem biotiske faktorer produsenter forbrukere nedbrytere Artene som lever av andre organismer forbrukere Basiskunnskap
54 økosystem biotiske faktorer produsenter forbrukere nedbrytere Bakterier, sopp og små dyr som bryter ned døde dyr og planter til jord nedbrytere Basiskunnskap
55 økosystem biotiske faktorer produsenter forbrukere nedbrytere De grønne plantene produsenter Basiskunnskap
56 Lag et sammensatt ord. Sett ordet inn i setningen. inn forplantning + s sam på foto rov næring + s sjø innsjø Mjøsa er Norges største... Mjøsa er Norges største innsjø. Basiskunnskap
57 Lag et sammensatt ord. Sett ordet inn i setningen. inn forplantning + s sam på foto rov næring + s dyktige forplantningsdyktige Individer som kan få unger, er... Individer som kan få unger, er forplantningsdyktige. Basiskunnskap
58 Lag et sammensatt ord. Sett ordet inn i setningen. inn forplantning + s sam på foto rov næring + s spillet samspillet Økologi er læren om...i naturen Økologi er læren om samspillet i naturen. Basiskunnskap
59 Lag et sammensatt ord. Sett ordet inn i setningen. inn forplantning + s sam på foto rov næring + s syntese fotosyntese Produsentene produserer sukker og oksygen gjennom... Produsentene produserer sukker og oksygen gjennom fotosyntese. Basiskunnskap
60 Lag et sammensatt ord. Sett ordet inn i setningen. inn forplantning + s sam på foto rov næring + s dyr rovdyr Et dyr som spiser andre dyr er et... Et dyr som spiser andre dyr er et rovdyr. Basiskunnskap
61 Lag et sammensatt ord. Sett ordet inn i setningen. inn forplantning + s sam på foto rov næring + s kjede næringskjede En...viser hvem som spiser hva. En næringskjede viser hvem som spiser hva. Basiskunnskap
62 Lag et sammensatt ord. Sett ordet inn i setningen. inn forplantning + s sam på foto rov næring + s virket påvirket Planter og dyr blir... av miljøet de lever i. Planter og dyr blir påvirket av miljøet de lever i. Basiskunnskap
63 Lag et sammensatt ord. Sett ordet inn i setningen. ned natur regn ur arve brytere nedbrytere...er bakterier, sopp og små dyr som bryter ned døde dyr og planter til jord. Nedbrytere er bakterier, sopp og små dyr som bryter ned døde dyr og planter til jord. Basiskunnskap
64 Lag et sammensatt ord. Sett ordet inn i setningen. ned natur regn ur arve typer naturtyper Skog, fjell, myrer og innsjøer er eksempler på...? Skog, fjell, myrer og innsjøer er eksempler på naturtyper. Basiskunnskap
65 Lag et sammensatt ord. Sett ordet inn i setningen. ned natur regn ur arve skogene regnskogene Halvparten av alle artene på jorda fins i... Halvparten av alle artene på jorda fins i regnskogene. Basiskunnskap
66 Lag et sammensatt ord. Sett ordet inn i setningen. ned natur regn ur arve folk urfolk Indianere, inuitter og samer er eksempler på... Indianere, inuitter og samer er eksempler på urfolk. Basiskunnskap
67 Lag et sammensatt ord. Sett ordet inn i setningen. ned natur regn ur arve anleggene arveanleggene Genetisk mangfold er variasjon i... hos en art. Genetisk mangfold er variasjon i arveanleggene hos en art. Basiskunnskap
68 Hvilket ord skal ut? Sett ordet inn i setningen. skog arter innsjø myr arter Regnskogene har svært mange... Regnskogene har svært mange arter. Basiskunnskap
69 Hvilket ord skal ut? Sett ordet inn i setningen. temperatur samspillet lys samspillet jord Økologi er læren om... i naturen. Økologi er læren om samspillet i naturen. Basiskunnskap
70 Hvilket ord skal ut? Sett ordet inn i setningen. abiotiske abiotiske trær sopp dyr De...faktorene er alt som ikke lever. De abiotiske faktorene er alt som ikke lever. Basiskunnskap
71 Hvilket ord skal ut? Sett ordet inn i setningen. produsenter fotosyntesen forbrukere nedbrytere fotosyntesen I...blir vann og karbondioksid til oksygen og sukker. I fotosyntesen blir vann og karbondioksid til oksygen og sukker. Basiskunnskap
72 Hvilket ord skal ut? Sett ordet inn i setningen. gran næringskjede næringskjede rev En...viser hvem som spiser hva. En næringskjede viser hvem som spiser hva. ekorn Basiskunnskap
73 Hvilket ord skal ut? Sett ordet inn i setningen. frø avhengige nøtt rot Planteeterne er...av plantene. Planteeterne er avhengige av plantene. avhengige Basiskunnskap
74 Hvilket ord skal ut? Sett ordet inn i setningen. finner bestand bestand undersøker En...er antall individer av en art i et økosystem. En bestand er antall individer av en art i et økosystem. spiser Basiskunnskap
75 Hvilket ord skal ut? Sett ordet inn i setningen. jord næringsfattig sur jord Eksempler på abiotiske faktorer er lys, klima, berggrunn og... Eksempler på abiotiske faktorer er lys, klima, berggrunn og jord. mørk Basiskunnskap 2014j 75
Økologi læren om samspillet i naturen
Kapittel 1 Økologi læren om samspillet i naturen Svar på oppgaver Mange typer ekorn, men alle heter Sciurus? LES OG SVAR 1.1 En organisme er et levende vesen. 1.2 En art består av alle individer som likner
DetaljerPP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen
PP-presentasjon 10 Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Pattedyr Basiskunnskap 2013 2 Et rådyr Rådyr er planteetere Trives i områder med gress i nærheten av gårder Spiser
DetaljerPP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen
PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet Celler
Naturfag for ungdomstrinnet Celler Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2014 1 Vi skal lære om Hvordan planteceller og dyreceller er bygd Hva som skjer i fotosyntesen Hva som skjer i celleåndingen
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Arv Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om arvestoffet, DNA celledeling genetisk variasjon arv 2 DNA Arvestoffet kalles DNA. DNA er kjempestore molekyler som inneholder
DetaljerJEG ER FRA AFGHANISTAN. Et undervisningsopplegg for 1. til 4. trinn
JEG ER FRA AFGHANISTAN Et undervisningsopplegg for 1. til 4. trinn Shirins brev om Afghanistan Hei! Jeg heter Shirin Gol. Vet du hva navnet betyr på mitt språk? Shirin betyr søt, og Gol betyr blomst. Så
DetaljerØkologi læren om samspillet i naturen
Kapittel 1 Økologi læren om samspillet i naturen Veiledning til fagstoffet læremål Formuleringene i elevboka på side 5: Hvordan organismene i naturen lever i et innviklet samspill med h verandre og med
Detaljer4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer
Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon
DetaljerPP-presentasjon 1. Jorda. Nivå 1. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen
PP-presentasjon 1 Jorda. Nivå 1. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 jorda Basiskunnskap 2013 2 sola Basiskunnskap 2013 3 Jorda får varme fra sola Det er varmest rundt ekvator Rundt
DetaljerFeltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:
Feltkurs fjæra som økosystem elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
DetaljerSkogens røtter og menneskets føtter
Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite
DetaljerInnhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra
Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk
DetaljerNATUR OG UNIVERS. Elevbok. Bokmål
KIRSTEN FISKUM / ERIK STEINEGER NATUR OG UNIVERS 2 Elevbok Bokmål J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2007 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med
DetaljerStartgass for fenomenbasert læring. - et tipshefte om å komme i gang med fenomenbasert læring i barnehage og grunnskole
Startgass for fenomenbasert læring - et tipshefte om å komme i gang med fenomenbasert læring i barnehage og grunnskole Prøveutkast 3. september 2008 Om å komme i gang.. Når vi skal prøve noe nytt, er det
DetaljerPP-presentasjon 2. Jorda. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen
PP-presentasjon 2 Jorda. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Ekvator er ei linje som deler jorda i to halvkuler Nord for ekvator er den nordlige halvkule Sør for ekvator er den
DetaljerBiologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015
Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer
Detaljer- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen.
"Hvem har rett?" - Klima i endring 1. Om drivhuseffekten - Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen. - Drivhus har
DetaljerUnder bakken. Lincoln Bergman, P. David Pearson og George Ulrich
Under bakken Lincoln Bergman, P. David Pearson og George Ulrich Mennesker går oppå den. Meitemarker kryper gjennom den. Biller kravler i den. Muldvarper graver i den. Hva tror du vi snakker om? Den er
DetaljerSamarbeider med lokalsamfunn, myndigheter og bedrifter verden over I Norge; kontor i Oslo, to fagavdelinger (hav- og landmiljø, samt klima og energi)
Samarbeider med lokalsamfunn, myndigheter og bedrifter verden over I Norge; kontor i Oslo, to fagavdelinger (hav- og landmiljø, samt klima og energi) http://www.wwf.no/ "Lov om Udryddelse af Rovdyr og
Detaljer- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan
"Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse
DetaljerMAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI
MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI 2016 BASE 3 TIDSROM: APRIL, MAI, JUNI Hovedmål Barna skal få erfaring med at vi skaper noe sammen gjennom samarbeid og fellesskap. Barna skal få anledning,
DetaljerÅ VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom
Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN Å vokse opp i fattigdom Å være fattig Afghanistan er et av verdens fattigste land, men hva innebærer det egentlig å være fattig? - Ikke ha ordentlige sko, ikke engang om vinteren.
Detaljer1.1 Jakten på en sammenheng
1.1 Jakten på en sammenheng Viktige definisjoner fra 8. klasse: ATOMER MOLEKYL KJEMISK FORBINDELSE ENERGI TEMPERATUR MASSE VOLUM MASSETETTHET KREFTER GRAVITASJONSKRAFT (Tyngdekraft) ELEKTROMAGNETISK STRÅLING
DetaljerPERIODEPLAN FOR HAREBARNA
PERIODEPLAN FOR HAREBARNA FEBRUAR OG MARS 2013 Desember og januar på haregruppen I desember skjedde det mye spennende i barnehagen. Tradisjonen tro, var vi ute i skogen og hogget vårt eget juletre som
DetaljerNaturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula
Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 5. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 5. TRINN Årstimetallet i faget: 57 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem
DetaljerLæreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016
Læreplan naturfag Kompetansemål etter 10. årstrinn Juni 2016 Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport
DetaljerFinnstjerneblom i Vadsø
Ecofact rapport 445 Finnstjerneblom i Vadsø Søk etter nye forekomster i 2013 Geir Arnesen www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-443-5 Finnstjerneblom i Vadsø Søk etter nye forekomster i 2013
DetaljerMUNKELIV Ruiner fra middelalderen i Bergen Et byprogram av Barnas Kulturhus
MUNKELIV Ruiner fra middelalderen i Bergen Et byprogram av Barnas Kulturhus Klosteret på Nordnes i dag: - hus, vei, fortau og en asfaltert plass. Den gang da: - et kloster, stier, hager og marker. Munkeliv
DetaljerFRA VINTER HALVÅRSPLAN FOR FURUA VÅREN 2016 TIL VÅR ROGNBUDALEN BARNEHAGER AVD: ROGNBUDALEN
FRA VINTER HALVÅRSPLAN FOR FURUA VÅREN 2016 ROGNBUDALEN BARNEHAGER TIL VÅR AVD: ROGNBUDALEN FURUA; VISJON: EN KILDE TIL TRIVSEL OG VEKST Denne våren skal vi fortsette å jobbe med Vennskap, uteliv og språk.
DetaljerEdderkoppen. Gresshopper
Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer
Detaljer- Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken.
"Hvem har rett?" - Været 1. Om lyn - Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken. - Man bør stå under et tre når det lyner, slik
DetaljerBREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og
DetaljerSikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk
Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk MONCEREN Effektiv beskyttelse mot svartskurv. PRESTIGE Beskytter mot svartskurv og sugende insekter. ANBEFALING Bruk bare friske settepoteter som er
DetaljerSpørreskjema til biologilærere
Spørreskjema til biologilærere E1. Kjønn: Kvinne Mann E2. Alder:.. E3. Hva slags utdanning har du? Cand.mag. med fagene: Fysikk Kjemi Biologi Biokjemi Matematikk Astrofysikk Geofysikk Informatikk Geologi
DetaljerLevende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011
Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)
DetaljerBLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ
BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ HVA ER EN REGNSKOG? Visste du at over halvparten av alle dyr og planter på jorden bor i regnskogen? Regnskogen er verdens
DetaljerMikrobiologiske analyser ved bruk av petrifilm
Mikrobiologiske analyser ved bruk av petrifilm Institutt for Kjemi Bioteknologi og Matvitenskap Universitet for Miljø og Biovitenskap, Ås Laget av Geir Mathiesen Mikrobiologiske analyser ved bruk av petrifilm
DetaljerOppgave 2 V2008 Begrunnelsen for at Norge har vedtatt å bevare ulvebestanden, er
Hovedområde: Bærekraftig utvikling Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 2 V2008 Begrunnelsen for at Norge har vedtatt å bevare ulvebestanden, er A) distriktspolitikk B) Rio
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON
FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave,
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark
Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere og utvikle elevens grunnleggende ferdigheter
DetaljerHva er jord? Erik J Joner Seniorforsker, Bioforsk Jord og Miljø.
Hva er jord? Erik J Joner Seniorforsker, Bioforsk Jord og Miljø Erik.Joner@bioforsk.no Noen emner Hva «er» jord? Hva slags funksjoner har jord? Hva består jord av? Egenskaper Holde på vann og næring Jordstruktur
Detaljernewton-kviss 600 spørsmål for den nysgjerrige ingrid wold
newton-kviss 600 spørsmål for den nysgjerrige ingrid wold innhold Kviss om amfibier 9 Kviss om isbreer 13 Kviss om steiner 17 Kviss om piggsvinet 21 Enten-eller i havet 25 Kviss om det grønne 27 Ti kjappe
DetaljerLesevis LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug
Gjøre Lære Oppleve LÆRERVEILEDNING Hvordan jobbe med? Veiledende samtale mellom lærer og elever. Læreren må hjelpe elevene inn i ulike teksttyper gjennom perspektiv som lesingens hensikt, fagord, høyfrekvente
DetaljerNæringskjeder i Arktis
Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre
DetaljerVær og temperatur. Nivå 2.
PP-presentasjon 6 Vær og temperatur. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Når det er varmt, fordamper vann. Vann går over til vanndamp. Den varme lufta går oppover der lufta er
DetaljerMÅNEDSRAPPORT FOR FEBRUAR PÅ MÅNEKROKEN.
MÅNEDSRAPPORT FOR FEBRUAR PÅ MÅNEKROKEN. Februar er den store karnevals tiden, og det er det også på Soltun. En morsom dag for store og små. Vi er imponert over alle de flotte kostymene. Vi tilbragte dagen
Detaljer1.6.3 Mange arter har sykliske populasjonssvingninger i forbindelse med årstidene. Det er f. eks. mye mer fluer om sommeren enn om vinteren.
1 Økologi 1.6 Populasjonsvekst 1.6.1 b) Sterk populasjonsvekst kan føre til problemer som matmangel, plassmangel, mer spredning av sykdom, mer avfall, mer stress (slossing, kanibalisme) og at nødvendige
DetaljerObj104 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER
Obj104 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 8. trinn 2014/15 34-37 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER Naturfag og vitenskap formulere testbare hypoteser, planlegge
DetaljerArbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:
DetaljerForberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen
Forberedelse til Røyke slutt Røyketelefonen 800 400 85 Slik kan du forberede røykeslutt For å lykkes med å slutte å røyke bør du være godt forberedt. Å slutte å røyke er en prestasjon. Det krever samme
DetaljerINTEGRERAD BEKÄMPNING (IPM) OCH BIOLOGISK SJUKDOMSKONTROLL. Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB 19/11/2010
INTEGRERAD BEKÄMPNING (IPM) OCH BIOLOGISK SJUKDOMSKONTROLL Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB 19/11/2010 1 BIOLOGISK BEKJEMPELSE = Utnytte naturens eget forsvar mot sykdommer
DetaljerMÅNED TEMA MÅL VIKTIGE DATOER
MÅNED TEMA MÅL VIKTIGE DATOER AUGUST TILVENNING Vennskap, meg selv og andre. FAMILIEN MIN Nærmiljø og samfunn Bli kjent med og trygge på hverandre. Legge til rette for gode relasjoner. En trygg og forutsigbar
DetaljerMatmakt 2030 Føringer for norsk landbruk. Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt
Matmakt 2030 Føringer for norsk landbruk Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt 1 million daglige kunder 1 750 dagligvarebutikker i 86 % av landets kommuner 1 000 leverandører 600
DetaljerSøknadsskjema: https://skjema.kf.no/more/wizard/wizard.jsp?wizard id=834&ouref=1825
GRANE KOMMUNALE BARNEHAGE Ditt barn vokser og vil trenge utfordringer både fysisk og sosialt. Et godt sted å oppleve nettopp dette er i vår barnehage! Søknadsskjema: https://skjema.kf.no/more/wizard/wizard.jsp?wizard
DetaljerPland-id: 05020347 Eiendom (gnr./bnr.): 77/73 og 77/28 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Bjørnsveen
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene
Detaljerdet er forskjell pålaks
laks_foldernr1 25.05.01 13:52 Side 1 det er forskjell pålaks - Siden 1989 har over 11 millioner oppdrettslaks rømt fra norske anlegg. laks_foldernr1 25.05.01 13:52 Side 2 Villaksen har tilpasset seg elven
DetaljerLivets bibliotek står i brann
Livets bibliotek står i brann Vitne til den 6. største utryddelsen i jordas historie (Global Biodiversity Outlook 2) Utryddes i et tempo som vi ikke har sett siden dinosaurtiden for 65 millioner år siden.
DetaljerNaturmangfoldloven. Praktisk kurs i naturmangfoldloven. Dag 2: Lovkapittel V: Vern. Heidi Sørensen Teamleder, landmiljø 20.
Michel Roggo / WWF-Canon Naturmangfoldloven Praktisk kurs i naturmangfoldloven Dag 2: Lovkapittel V: Vern Heidi Sørensen Teamleder, landmiljø 20. august 2015 Naturmangfoldloven Kap. I Formål og virkeområde
DetaljerBiodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik
Biodiversitet Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik Biodiversitet - Biologisk mangfold «begrep som omfatter alle variasjoner av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr
DetaljerPP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud
PP-presentasjon 4 Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud Basiskunnskap 2013 1 Vinteren Det er kaldt og mørkt Trær og andre planter vokser ikke Noen dyr sover hele vinteren
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Svangerskap og fødsel Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hvordan et barn blir til svangerskap fødsel 2 En baby blir til når et egg fra mora og ei sædcelle fra
DetaljerNB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka
NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka Fagdag i naturfag og biologi 09:30-10:30 Nye Bi 2 v/cato Tandberg 10:45 11:45 Bruk av genteknologi ved utvikling av nye medisiner v/grethe
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE JUNI 2011 Hei alle sammen! Så er juni måned også overstått og dette var den siste måneden hvor alle på Sølje var samlet sammen. Dette er vemodig synes vi og at tiden i sammen
DetaljerForvaltning av moskus på Dovrefjell
1 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hjerkinn 2. juni 2015 2 Rein Utbredelse Moskus (blå utsatt) Moskus lever lenger nord 3 Forvaltning av moskus på Dovrefjell
Detaljer... 12.4 Populasjoner varierer over tid
12.4 Populasjoner varierer over tid En populasjon er en samling individer av samme art som lever innenfor et avgrenset geografisk område. Det kan være forskjeller mellom populasjoner av samme art, f.eks.
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Samfunnsfag Tema: Verdensdelene Trinn: 7. Tidsramme: 4 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerPraksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen
Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Dette undervisningsopplegget handler om bevisstgjøring av formålet og mottakeren, og det bruker en konstruert modelltekst som forbilde
DetaljerOmdømmerapport 2010. Markedsinfo as 2010
Omdømmerapport Markedsinfo as Formål og gjennomføring De årlige omdømmeundersøkelsene for Elvebyen Drammen har følgende formål: Måle og dokumentere utviklingen i Drammens omdømme, herunder østlendingers*)
DetaljerOppgave 1a V1981 ny struktur En del avlspar (avlsdyr) av en art blir overført til et land hvor de ikke tidligere har eksistert.
Bi2 «Økologi» [5B] Målet for opplæringa er at elevane skal gjere greie for faktorar som regulerer vekst og storleik av populasjonar og forvalting av bestandar i eit berekraftig perspektiv. Oppgave 1a V1981
DetaljerFredag 4.mars 8:30 11:00
Fredag 4.mars 8:30 11:00 Gjennomføring av medvirkning: Digitale barnetråkk gjennomføres av lærere. Det gjennomføres når de har tid. Og med så mange elever og klassetrinn de får til å innpasse i undervisningen.
Detaljer1) Hvilke biologiske prosesser er avhengige av gasser som finnes i naturlig luft? Beskriv de biokjemiske reaksjoner to av gassene inngår i.
Bi2 «Energiomsetning» [2C] Målet for opplæringa er at elevene skal kunne forklare korleis lysenergi kan overførast til kjemisk bunden energi i fotosyntesen, og korleis energien blir brukt til å produsere
DetaljerVÅR FANTASTISKE NATUR
1. og 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 2: Friluft og natur VÅR FANTASTISKE NATUR GRUBLESPØRSMÅL: Hva er et rovdyr? Hvorfor tror dere rovdyr er viktige i naturen? Hvorfor er det dumt å utrydde
DetaljerJeg vil lære å lese. Eksempel. Elg. hefte nr. 7. Bokmål ISBN:978-82-93008-57-6. Ivar Topstad. arbeid med ord Læremidler a/s
Jeg vil lære å lese Bokmål lg hefte nr. 7 ISBN:978-82-93008-57-6 arbeid med ord Læremidler a/s Ivar Topstad Jeg vil lære å lese 1 7 er en serie på sju hefter og en del av et større opplegg for 1. og 2.
DetaljerPreken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17
Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund Tekst: Joh. 15, 13-17 I dag har vi fått høre en prekentekst som handler om kjærlighet, om å bli kalt venner og om å bære frukt. Den er
DetaljerForutsetninger for god plantevekst
Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum
DetaljerBrekkåsen skole Uteskole med natursti og fokus på bioenergi
Brekkåsen skole Uteskole med natursti og fokus på bioenergi Fredag 16. januar arrangerte Brekkåsen skole miljøundervisning og uteskole for 5.-7. trinn i samarbeid med prosjekt Klima, miljø og livsstil.
DetaljerUndring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens
DetaljerBidrag til Hjernekraftprisen 2014
Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Anne Sverdrup-Thygeson og Tone Birkemoe, Institutt for Naturforvaltning, NMBU. Ås, 7. november 2014 Vi er insektforskere, og i forskergruppa vår ser vi på hvordan biller
DetaljerPeriodeplan for Barnestuen april /mai
Periodeplan for Barnestuen april /mai 1 Hva har vi gjort i februar og mars. Februar ga oss noen kalde dager hvor vi var inne og blant annet malte, lekte med duplo, laget mat, leste bøker og danset til
DetaljerGro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål
Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER SpireRØD Bokmål Kapittelprøver Oppsummering av målene: Etter hvert kapittel i Spire rød er det en tekstramme som oppsummerer målene. Læreren bør ta seg tid til å gjennomgå disse
DetaljerPETTER PADDE OG NEDBRYTERNE
PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du
DetaljerVi samles her fra hver vår side av kloden, et usannsynlig utgangspunkt. Men vi har likevel mye
Vi samles her fra hver vår side av kloden, et usannsynlig utgangspunkt. Men vi har likevel mye felles, i regioner av is og snø og et ekstremt klima. Dette preger selvsagt naturen, helt sikkert også vår
DetaljerTallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.
Prosentregning Når vi skal regne ut 4 % av 10 000 kr, kan vi regne slik: 10 000 kr 4 = 400 kr 100 Men det er det samme som å regne slik: 10 000 kr 0,04 = 400 kr Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til
DetaljerUngen: Fordi læreren bare snakker om ting som hendte før jeg ble født! Hvorfor gjentar historien seg? Fordi vi ikke hører etter første gang.
Forhistorie Historie handler om alt som har skjedd i verden. Det vi gjorde i går, er allerede historie i dag. Men i denne boka skal vi gå lenger tilbake enn som så vi skal gå tusenvis, for ikke å si millioner
DetaljerNova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014
Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014 Kapittel Mål i læreplanen I praksis: Dette skal eleven lære Kapittel 1 Mangfold i naturen Hva biotiske og abiotiske Økologi undersøke
DetaljerDelrapport 1 Triploidprosjekt Skardalen, innlegg 2015 G2. Innlegg 2015 G2
Tilsluttet Fiskehelse Nord Delrapport 1 Triploidprosjekt Skardalen, innlegg 2015 G2 Forutsetninger All fisk fikk Nutra ST og Nutra XP i startfôringsfasen. Vekstfôret var Nutra Olympic HP til triploid fisk
DetaljerMånedsbrev for november & desember. O` jul med din glede
Månedsbrev for november & desember O` jul med din glede "Når nettene blir lange, og kulda setter inn" Kjære gode foresatte på Munin, vi har hatt en nydelig høstmåned sammen med deres barn. Vi har virkelig
Detaljer