- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen.

Transkript

1 "Hvem har rett?" - Klima i endring 1. Om drivhuseffekten - Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen. - Drivhus har blitt oppfunnet for å beskytte planter og vekster mot klimaendringene. Et drivhus slipper varme fra sola inn gjennom glasstak og -vegger, men holder noe av varmen igjen på vei tilbake ut. Dette legger til rette for behagelige levekår for planter og vekster. Drivhuseffekten har fått sitt navn fordi gassene i atmosfæren rundt jordkloden begrenser varme fra å forsvinne ut i verdensrommet igjen - akkurat som i et drivhus. 2. Om karbondioksid - Karbondioksid finnes naturlig i atmosfæren. - Planter produserer karbondioksid ved fotosyntese. - Mennesker påvirker ikke mengden karbondioksid i atmosfæren.

2 Karbondioksid består av to oksygenatomer og ett karbonatom, og finnes i gassform i luftlaget rundt kloden. Både naturlige årsaker og menneskelig aktivitet fører til svingninger i mengden karbondioksid i atmosfæren. Særlig brensel av fossile stoffer fører til store gassutslipp, mens plantenes fotosyntese trekker CO2 ut av luften. 3. Om klimaendringer - Klimaet på kloden har endret seg mye i løpet av jordas historie. - Dagens klimaendringer har enda ikke nådd Norge. - Solas energiutstråling har ingen innvirkning på klimaendringene. Ekstremvær og temperaturendringer er ikke nye fenomener. Faktorer som for eksempel vulkanutbrudd og solas sykluser har alltid påvirket klimaet på kloden. Det meste tyder likevel på at menneskelig aktivitet nå har ført til raskere og mer intense endringer, som gjør det vanskelig for livet på jorda å tilpasse seg.

3 4. Om resirkulering - Plast er laget av olje. - En papirpose kan for eksempel bli til en glassflaske dersom den resirkuleres. - Metall kan ikke resirkuleres. Produksjon og transport av produkter fører med seg forurensing, og forsøpling belaster miljøet. Derfor bør vi forbruke færre varer, og reparere og resirkulere de vi allerede har dersom de blir ødelagte. Det er unødvendig å kutte ned trær for å lage papir eller fremstille ny plastikk av olje når man kan gjenvinne brukte materialer. En hermetikkboks kan for eksempel smeltes om til aluminiumsfolie, og et syltetøyglass kan benyttes i byggeisolasjon. 5. Om miljømerking - Svanemerket skal gjøre det enkelt for forbrukeren å ta miljøbevisste valg. - Svanemerkets kriterier gjelder ikke mer, siden de ble satt for over 20 år siden. - Et svanemerke betyr at produktet ikke kan resirkuleres. Svanemerket er Nordens symbol som settes på varer som oppfyller en rekke

4 miljøkrav. Produktet skal blant annet ikke inneholde skadelige kjemikalier, ha blitt fremstilt på en måte som ikke sløser med energi, kunne leve lenge og resirkuleres etterpå. Kriteriene revurderes hvert tredje til femte år. Svanemerkeordningen samarbeider tett med Blomsten, som er et tilsvarende merke som gjelder for hele Europa. 6. Om matavfall - Matavfall kan brukes til å danne drivstoff og kompost. - Matavfall kan varmebehandles og bli til nye, hermetiserte varer. - Matavfall skal alltid kastes med annen søppel, siden det ikke kan resirkuleres. Matrester fra hjem, hoteller, butikker og restauranter kan samles inn og gjøres om til kompost eller biogass. Ved å gjenvinne kaffegrut, eggeskall og epleskrotter, har du muligheten til å bidra til å gi planter og vekster næringsrik jord, eller å produsere biogass. Denne kan blant annet brukes til oppvarmning, matlaging eller som drivstoff for kjøretøy. Søppel kan altså være en ressurs fremfor en belastning hvis vi behandler den riktig.

5 7. Om energikilder - Sola regnes som en mer bærekraftig energikilde enn fossilt brennstoff. - I løpet av ett år forurenser en vindmølle mer enn en motorsykkel i gjennomsnitt. - Vannkraft regnes som en ikke-fornybar energikilde. Olje, gass og kull regnes som ikke-fornybare energikilder, ettersom ressursene bruker veldig lang tid på å dannes, men kort tid på å brukes opp. Energien fra vind, vann og sol kan derimot utnyttes om og om igjen. Dessuten fører bruken av energien fra disse til færre utslipp enn fossilt brensel. 8. Om klimaendringer 2 - Ikke alle er enige i hvordan vi skal løse klimautfordringene vi står ovenfor. - Det er ikke nødvendig for Norge å engasjere seg i miljøsaken. - Foreløpig har Norge vært ett av landene i verden som har blitt rammet hardest av klimaendringene. Selv om klimaet i Norge har endret seg de siste årene, er vi foreløpig ikke blant de som rammes hardest av ekstremvær og naturkatastrofer.

6 Miljøsaken er for tiden en av de viktigste tingene politikerne jobber med, men mange er uenige i hvordan problemene skal løses. Derfor forskes og diskuteres det i organisasjoner, medier og mellom mennesker over hele verden.