Matmakt 2030 Føringer for norsk landbruk. Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt

Transkript

1 Matmakt 2030 Føringer for norsk landbruk Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt

2 1 million daglige kunder dagligvarebutikker i 86 % av landets kommuner leverandører 600 lokalmatprodusenter ansatte 950 selvstendige kjøpmenn

3 ASKO Effektiv distribusjon i hele landet Moderne sentrallager på Vestby med totalt lagerareal er på over kvadratmeter 1. ASKO Norge AS Oslo 2. ASKO Drammen AS Drammen 3. ASKO Øst AS Vestby 4. ASKO Vestfold-Telemark AS Larvik 5. ASKO Hedmark AS Brumunddal 6. ASKO Oppland AS Leira 7. ASKO Agder AS Lillesand 8. ASKO Rogaland AS Stavanger 9. ASKO Vest AS Arna 10. H.I. Giørtz SØNNER AS Eidsnes 11. ASKO Molde AS Molde 12. ASKO Midt Norge AS Tr.heim/Bodø 13. Nordnorsk Engros AS Sortland 14. ASKO Nord AS Tromsø

4 Øvrige forbrukertrender: SUNNHET ENKELHET UTVALG KVALITET 1. Trygg mat 2. Pris 3. Dyrevelferd 4. Arbeidsforhold 5. Klima Kilde: Nordmenns forhold til mat og matproduksjon 2015 (Agria og Agenda)

5 Våre kunder ønsker norsk opprinnelse Bonden, landbruksbasert industri, dagligvarekjedene og forbrukerne har felles interesser: Produksjon av førsteklasses mat i Norge At hele verdikjede tjener penger / robuste næringer Et langsiktig norsk eierskap i hele verdikjeden Mer salg av norskprodusert mat Helhetlig norsk verdikjede Verdikjede fra jord til bord 70 % av maten er foredlet i Norge produkter selges hver måned nyheter i butikk hvert år

6 Langsiktig maktbalanse Bredt og trygt utvalg Tilgang for småprodusenter Lave priser God handelsskikk Rimelig fordeling av verdiskapningen Horisontal og vertikal konkurranse

7 Vareutvalget vokser år for år 34% 57% Lanserer 1500 nyheter hvert år Kilde: Nielsen salgstall omsetning over 3000kr per år

8 Gjennombrudd for lokalmat 600 lokalmatprodusenter i 25% 20% 15% 10% 5% 0% Vekst i omsetning av lokalmat i NG 14-15

9 De lave matvareprisene skyldes positiv produktivitetsutvikling Den lave konsumprisveksten indikerer økt effektivitet innen distribusjon og transport av varer. Til tross for at det er få og store aktører i dagligvarebransjen kan priskonkurranse mellom de store dagligvarekjedene for å beholde og vinne markedsandeler også være med å forklare den lave veksten i matvareprisene. Fra SSBs økonomiske analyser (publisert ) Kilde: SSB 2015 Industri Varehandel Indeksert med utgangspunkt i Viser årlig vekst i totalfaktorproduktivitet.

10 Prisforskjellen til Sverige har naturlige årsaker 140 Om uforklart del ,7 3,3 13,1 8 3,8 9,5 132 Grove anslag fra NILF tyder på at halvparten av uforklart andel går til industrien. Den andre halvparten ligger på dagligvareleddet NILF mener at ulik butikkstruktur (mange små butikker i Norge), forskjeller i konkurranse, klima, transport etc. bidrar til å fordyre dagligvarehandelen i Norge. Kilde: NILF 2011

11 Maktbalansen i høstforhandlingene

12 Totalt leverandører Vi forhandler med de 140 største Internasjonale leverandører Norske store Samvirke Regionale og lokale

13 Felles interesse i forhandlingene Vinne forbruker Sikre vekst Lansere attraktive nyheter

14 men også noen ulike interesser Høyest mulig pris til kjede VS Lavest mulig innkjøpspriser Alle varer i sortiment VS Ha det sortimentet forbruker etterspør Størst mulig salg av sine varer VS Størst mulig salg totalt

15 Vi ønsker flere og ikke færre leverandører 90 % 73 % 69 % 88 %

16 Innovasjon og samarbeid i verdikjeden er avgjørende Bonde/råvare Næringsmiddelindustri Distribusjon Butikk/ storhusholdning Forbruker

17 Våre kategorivinnere 13,5 % økt salg av fersk fisk 23 % økt salg av lokalmat 27 % økt salg av økologiske varer 5,5 % økt salg av frukt og grønt

18 Godt samarbeid Gartnerhallen BAMA norske produsenter 160 internasjonale produsenter Stabil, økende råvaretilgang er avgjørende for å øke norskandelen Også viktig å vektlegge forskning

19 Initiativ og samarbeidsprosjekter Prior-kylling uten narasin Samarbeidspartner Felles interesser om økt norsk matproduksjon Storféseminar med Bondelaget Kåring i samarbeid med Hanen

20 Våre mål for landbruket: Vi ønsker større variasjon og mangfold innenfor norsk matproduksjon basert på fakta

21 Takk for oppmerksomheten