Betydningen av norsk matindustri

Transkript

1 Betydningen av norsk matindustri Oppsummering av «Mat og industri 2013» 31. Oktober 2013 Per Christian Rålm, Nilf

2 Bred dokumentasjon av matindustrien: Mat og industri 2013 Viser trender og utviklingstrekk ved norsk matindustri Samarbeid mellom næringsaktører, fagforening og forvaltning 14. utgave Fordypning i kjøttbransjen og meieribransjen Kort om matindustrien sluttmarkeder

3 Statistikken bak rapporten SSB er hovedleverandør av statistikken. Næringsinndelingen følger SSBs «Standard for næringsgruppering (SN 2003 og SN 2007)». Dette er den viktigste standarden innenfor økonomisk statistikk, og gjør det mulig å sammenligne og analysere statistikk på tvers av landegrenser, næringer og over tid Vi følger næringshovedområde C som er industri. Matindustrien er definert som både 10 og 11, altså produksjon av drikkevarer er inkludert. Vi vasker bort bedrifter med en omsetning under Dette er årsaken til at noen av tallene våres avviker fra SSB. Vi har benytter blant annet: Næringsstatistikk Regnskapsstatistikk Utenrikshandelsstatistikk Arbeidsmarkedsstatistikk Nasjonalregnskap Andre viktige statistiske kilder er: Nielsen og Flesland.

4 Agenda Betydningen Status og utvikling i matindustrien betydningen øker Matindustrien sluttmarkeder krever mer.

5 Fra regjeringserklæringen «Todelingen av økonomien gjør at det blir stadig viktigere å sikre Norge flere ben å stå på økonomisk. Derfor vil regjeringen sikre næringslivet over hele landet gode rammebetingelser og styrke det private norske eierskapet.»

6 Totalt beregnet forbruk Hvem er likegyldig til mat 225 mrd.

7 Omsetning mill. kr

8 Lønnskostnader mill. kr

9 Betydning Produksjonsverdi Sysselsatte 22,3 % 21,1 % 77,7 % 78,9 %

10 Fordeling av produksjonsverdi i matindustrien

11 Betydning

12 Betydning Matindustrien finnes (fremdeles) over hele landet (prosentvis fordeling)

13 Kjøttbransjen sysselsetter flest

14 Variert struktur Bedrifter Sysselsatte sysselsatte sysselsatte sysselsatte sysselsatte sysselsatte Sum

15 Betydning Midtpunktet (?) i en verdikjede med norsk eierskap i alle ledd (som den eneste i Norge). Produserer varer alle forbruker hver dag Nest største fastlandsindustri Betydelige bidrag til sysselsetting og produksjonsverdi Privat eierskap Samvirker i korn, kjøtt og meieri FORBRUKER 41,7 % av total produksjonsverdi Primærprodusent Matindustrien (eksl. fisk) 2012 (-1,6%) Aksjeselskap Private investorer og investeringselskaper Dagligvarehandelen er en betydelig aktør som eier i matindustrien Finnes i hele landet og har en variert struktur Deler av matindustrien er i liten grad skjermet for internasjonal konkurranse, andre deler opererer innenfor et importvern.

16 Agenda Betydning Status og utvikling sterkere utviklingstendenser enn øvrig industri. Betydningen øker. Matindustrien sluttmarkeder

17 Utvikling Økt sysselsetting i matindustrien, nedgang i øvrig industri Sysselsatte ,5 % ,4 % ,7 % ,3 %

18 Økning i antall bedrifter i matindustrien, nedgang i øvrig industri Bedrifter ,6 % ,1 % ,5 % ,7 %

19 Utvikling Produksjonsverdi 770 mrd. kroner ,2 %) (172 mrd. kroner ,7 %)

20 Utvikling Produksjonsverdi

21 Utvikling Bruttoinvesteringer % av produksjonsverdi i 2011 Industri ,6 Matindustri ,9 Kjøtt ,0 Fisk ,3 Potet ,1 Konserves ,3 Olje og fett ,8 Meierivarer ,3 Kornvarer ,0 Bakervarer ,1 Sjokolade og sukkervarer ,4 Øvrige næringsmidler ,2 Fôr ,5 Drikkevarer ,6

22 Utvikling Verdiskapning: bruttoprodukt (løpende priser) (37 mrd. kroner + 9,2% i 2012) (199 mrd. kroner + 4,9% i 2012)

23 Utvikling Verdiskaping

24 Utvikling Arbeidskraftproduktivitet ( + 2.,1 % 2012) (+1,6 % 2012)

25 Utvikling Verdiskapning: bruttoprodukt (løpende priser)

26 Utvikling Driftsmargin ,5 prosentpoeng ,1 prosentpoeng

27 Utvikling Import og eksport (Næringsmidler og drikkevarer ekskl. fisk) : markedsandel for matindustrien gått fra 88,3 til 80, ,3 % ,4 % ,5 % ,2 %

28 Utvikling OPPSUMMERING: Status og utvikling Særavgifter i matindustrien Matindustrien sin relative betydning i forhold til øvrig industri er økt: Sterkere utvikling de senere årene enn øvrig industri i produksjonsverdi, sysselsetting, antall bedrifter, investeringer og verdiskapning Indikasjoner på lavere lønnsomhet enn øvrig industri Ikke forklart fall i arbeidskraftproduktivitet Matindustrien taper markedsandeler for import Bidrag i form av skatter og avgifter til staten

29 Agenda Betydningen Status og utvikling sterkere enn øvrig industri. Betydningen øker. Matindustrien sluttmarkeder

30 Matindustriens sluttmarkeder 227 mrd.

31 Lavpris øker

32 Rema 1000 og NorgesGruppen er vinnerne

33 Dagligvarekjedene er ulikt representert i landet

34 EMV utfordrer merkevareindustrien

35 EMV utfordrer merkevareindustrien: eksempel meieri Varegruppe EMV-verdi i 1000 EMV-andel i % Melk ,3 % Ost ,8 % Yoghurt ,4 % Matfett ,4 %

36 EMV utfordrer merkevareindustrien: eksempel kjøtt Varegruppe EMV-verdi i 1000 EMV-andel i % Ferske pølser ,7 % Rent kjøtt ,6 % Ferskt kjøttpålegg ,2 % Fersk fjærkre ,6 % Dypfryst fjærkre ,3 % Dypfryst bearbeidet kjøtt ,5 %

37 Atypisk prisutvikling på kjøtt Økt lavpris, økt EMV, økt vertikal integrasjon ICAs tap i markedsandeler, (Coop): Matindustrien må bli enda flinkere til å konkurrere sluttmarkedene.

38 Fremtiden «Nøkkelen til fremtidsvelferden er ikke at Norge er billigst, men smartest». Statsminister Erna Solberg