Fakta om norsk byggevarehandel

Transkript

1 HSH OG TBF Fakta om norsk byggevarehandel side 1

2 Innhold Verdiskaping...3 Et tiår med omsetningsvekst...4 Omsetning og sysselsetting...5 Salgskanaler for byggevarer...6 Lønnsomhet i byggebransjen...7 Sentral og viktig næring...8 Utsatt for konjunktursvingninger...9 Forbruk til vedlikehold av bolig side 2

3 Verdiskaping i bygg-, anleggs- og eiendomsbransjen Norsk byggevarehandel er en del av bygg-, anleggs- og eiendomsbedriftene i Norge (BAE-næringen). BAE-næringen består av en rekke ulike aktører med ulike funksjoner. Norsk byggevarehandel omfatter engroshandel og detaljhandel. Kundene er privatpersoner, håndverkere, byggmestre eller større entreprenørfirmaer. Samlet omsatte BAEnæringen for 628 mrd. kroner i 27. Næringen er stor og betydningsfull i norsk økonomi, men er svært konjunkturutsatt og rammes hardt i økonomiske nedgangstider. Bransjenes bidrag til verdiskapingen i Norge 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % Figur 1: BAE-næringens bidrag til verdiskapingen Kilde: Bygg-, anleggs- og eiendomsnæringens betydning for Norge vekst og lønnsomhet, BI-rapport nr Utførende Eiendom - finans Produksjon Handel Bygg-, anleggs- og eiendomsbransjen (BAE-næringen) utgjør en betydelig del av den totale verdiskapingen i Norge. Den totale verdiskapingen i BAE-næringen utgjorde 198 mrd. kroner i 27. Dette var en økning på 29 % siden 25. Av total verdiskaping i norsk næringsliv utgjør dette 15,9 % (27). Handelens andel alene står for i overkant av 1 % av verdiskapingen. Figur 1 viser de fire største bransjenes andel av den totale verdiskapingen. Figuren viser at BAE-næringens andel av verdiskaping er relativt stabil i norsk næringsliv. Tar vi ut eiendom var verdiskapningen for bygg- og anleggsnæringen på 136 mrd. kroner, eller 1,9 %, av norsk næringsliv i Verdiskaping er definert som lønn pluss driftsresultat. Nærmere forklart: det som står igjen til fordeling til de ansatte i form av lønn, til kreditorene i form av rentekostnader, til myndighetene i form av skatt og til eierne i form av avkastning. side 3

4 Et tiår med omsetningsvekst Omsetningen i byggevarehandelen gikk ned med om lag 2,6 % i 28, fra 64 mrd. kroner i 27 til 62,5 mrd. kroner i 28 (Kilde: TBF) Omsetningen i norsk byggevarehandel Byggevarehandelen har hatt en god omsetningsutvikling de siste ti årene sett under ett. Veksten fra 24 til 27 har vært solid og kan forklares med høyere byggeaktivitet, økt andel investeringer i hus og fritidseiendom, og til dels kraftig prisstigning på trelast og byggevarer i 26 og 27. Tallene fram til 27 viser ingen økonomisk eller markedsmessig nedgang. Byggvarekjeder Ikke kjedetilknyttede utsalg Andre typer utsalg Totalmarkedet Tabell 1: BAE-næringens bidrag til verdiskapingen Kilde: Bygg-, anleggs- og eiendomsnæringens betydning for Norge vekst og lønnsomhet, BI-rapport nr Totalmarkedet 4. Byggevarekjeder 3. Andre typer utsalg 2. Ikke kjedetilknyttede utsalg Figur 2: Utvikling i omsetning av byggevarer totalt og mellom ulike salgskanaler (Kilde: TBF) side 4

5 17 5 sysselsatte Det er anslagsvis 17 5 sysselsatte i byggevarehandelen (26). Totalomsetningen steg med 6,1 prosent per år i perioden , sysselsettingen med 3,1 prosent og prisene på byggevarer med 2 prosent. Det indikerer en vekst i arbeidsproduktiviteten (omsetning per sysselsatt i faste priser) på ca. 1 prosent per år i perioden Omsetning og sysselsetting Det er anslagsvis 17 5 sysselsatte i byggevarehandelen (26). Anslaget er basert på Statistisk sentralbyrås (SSB) beregning av omsetning per sysselsatt i deres struktur statistikk for byggevarebransjene, omregnet til å korrespondere med TBFs omsetnings statistikk. Utviklingen i omsetning og sysselsetting går fram i figur Totalmarkedet (1 kroner) 2. Sysselsatte personer Figur 3: Omsetning og sysselsetting i byggevarehandelen. Kilde: SSB og TBF side 5

6 Byggevarer selges gjennom mange kanaler Handel med byggevarer skjer gjennom tre ulike salgskanaler: Byggevareutsalg til knyttet en kjede Byggevareutsalg som ikke er kjedetilknyttet Andre utsalg som også har andre typer varer i sitt sortiment Markedsandel for ulike typer utsalg Byggevarekjeder Ikke kjedetilknyttede utsalg Andre spesialutsalg m.v. Byggevarekjedene hadde i 28 en andel av omsetningen på 57,5 %, ikke kjedetilknyttede utsalg hadde en andel på til sammen 1,6 %, mens spesialforretninger og småutsalg sto for 31,9 % av omsetningen. Figur 4: Omsetningen i byggevarebransjen totalt fordelt etter salgskanal (%), 28. Kilde: TBF Omsetning fordelt mellom de ulike byggevarekjedene Byggmakker Norge Løvenskiold Handel (Maxbo) Optimera/Montér Bygger n BK Byggkjøp Coop Byggeriet Neumann inkl. idé Byggtorget Byggmax Figur 5: Omsetningen til byggevarekjedene fordelt etter kjede (%), 28 Kilde: TBF Bauhaus side 6

7 Økt lønnsomhet i byggevarebransjen Byggevarehandelen har i løpet av de siste 1 årene hatt en positiv trend og har økt driftsmarginen fra 3 % til 5 %. I samme periode har avkastningen på totalkapitalen økt fra ca. 8 % til ca. 14 %. Sammenlignet med de andre bransjene i BAEnæringen kommer handel bedre ut målt etter avkast ning på totalkapitalen enn målt etter driftsmargin. Årsaken er at forretningsmodellen fører til at handel har lav kapitalbinding. Utvikling i lønnsomhet i byggevarebransjen 4% 35% 3% 25% 2% 15% 1% 5% % Eiendom - finans Eiendom - service Utleie Arkitekter Rådgivning Produksjon Utførende Handel Figur 6. Bygg-, anleggs- og eiendomsnæringens betydning for Norge vekst og lønnsomhet, BI-rapport nr Det er store ulikheter i driftsmargin mellom de åtte bransjene som BAE-næringen er inndelt i (figur 6). Handel og utførende befinner seg i nederste sjikt, mens eiendomsselskapene gjennomgående har en høyere driftsmargin enn resten av bransjene. Lønnsomhetsbildet i bransjen blir et annet når man ser på avkastningen på totalkapitalen (figur 7). Her kommer eiendomsselskapene svakest ut. 3% 25% Arkitekter Rådgivning 2% Produksjon 15% Utleie Utførende 1% 5% Handel Eiendom - service % Eiendom - finans Figur 7: Avkastning på totalkapitalen. Kilde: Bygg-, anleggs- og eiendomsnæringens betydning for Norge vekst og lønnsomhet, BI-rapport nr side 7

8 Sentral og viktig næring I likhet med BAE-næringen generelt er byggevare handelen en næring som er lokalisert i alle deler av landet. Utsalgene fordeler seg over alle fylker, fra Aust-Agder med sine 26 utsalg til Hordaland med hele 12 utsalg. Utvikling i antall byggevareutsalg- strukturutvikling Byggevarekjeder Ikke kjedetilknyttede utsalg Sum byggevareutsalg De fem fylkene med flest byggevareutsalg er Hordaland, Nordland, Rogaland, Møre og Romsdal og Akershus. Dette korrespon derer i stor grad med de fylkene hvor BAE-næringen generelt er godt representert Figur 8: Utvikling i antall byggevareutsalg. Kilde: TBF Det finnes ca 1 15 byggevareutsalg med bredt vareutvalg i Norge i dag. Av disse er 985 kjedetilknyttet. Byggevareutsalg uten kjedetilknytning utgjør omlag 17 utsalg. Bauhaus har kun ett utsalg i Norge, men er likevel registrert som en kjede siden virksomheten er del av en internasjonal byggevarekjede. I tillegg til byggevareutsalgene, som vist i figur 8, omsettes byggevarer gjennom fargehandlere, interiørutsalg, jernvare- og industriforretninger, kjøkkenutsalg, varmesentre, andre spesial forretninger med smalt sortiment, og de mange utsalg som selger byggevarer sammen med andre varer. Utviklingen har i de senere år gått i retning av stadig flere byggevare utsalg med bredt sortiment, og stadig færre spesialutsalg. Byggevarehandelen er lokalisert i alle deler av landet og representerer både en sentral og lokal næring. Kilde: TBF (27) Finnmark: 33 Troms: 39 Nordland: 95 Nord-Trøndelag: 42 Sør-Trøndelag: 57 Møre og Romsdal: 84 Sogn og Fjordane: 53 Oppland: 68 Hedmark: 61 Hordaland: 12 Rogaland: 85 Vest-Agder: 42 Aust-Agder: 26 Telemark: 56 Buskerud: 67 Vestfold: 42 Oslo: 39 Akershus: 81 Østfold: 54 side 8

9 Utsatt for konjunktursvingninger To sentrale konjunkturindikatorer som sier noe om forventet utvikling i byggevarehandelen er hhv. ordrestatistikken for bygge- og anleggsvirksomheten og igangsetting av bolig og andre bygg. Ordrestati stikken viser utviklingen og nivået på tilgangen av nye ordrer innenfor nybygg og rehabilitering av bolig og andre bygg. Igangsettingen av bolig og andre bygg viser hvor mange kvm bolig og andre bygg det settes i gang bygging av. Begge indikatorene viser at det er store konjunkturelle svingninger i aktiviteten i byggevarehandelen. Ordretilgangen i bygg og anleggssektoren indikator for utviklingen i byggevarehandelen Det framgår av figur 9 at ordretilgangen svinger med den økonomiske utviklingen. Svikten i ordretilgangen er nå større enn den har vært siden begynnelsen av 199-tallet. Igangsettingen av boliger og andre bygg viser en markert nedgang i byggevirksomheten Boligbygg Andre bygg Figur 9: Ordrestatistikk for bygg og anleggssektoren. Prosentvis endring fra samme kvartal året før Kilde: SSB En annen viktig indikator for utviklingen i byggevarehandelen er hvor mange kvm bolig og andre bygg det settes i gang bygging av. Etter å ha vært gjennom en sterk økning siden 23, viser indikatoren en bred nedgang siden begynnelsen av 27 for boliger og siden 28 for andre bygg. Vi må tilbake til begynnelsen på 9-tallet for å observere like stor nedgang som nå, men den gang fra et mye lavere nivå. Dette illustrerer store svingninger i aktiviteten i bygge- og anleggsnæringen Bruksareal BOLIGER, trend Bruksareal ANDRE BYGG, trend Figur 1: Igangsetting av bruksareal til bolig og andre bygg. Kilde: SSB side 9

10 Husholdningenes forbruk til vedlikehold av bolig Ifølge Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelse for utgjorde utgiftene til vedlikehold og reparasjon av bolig 6,6 prosent av de totale forbruksutgiftene. 4,5 prosent var byggevarer, og 2,1 prosent var tjenester for reparasjon av bolig. Konsum av byggevarer og tjenester for reparasjon av bolig Totalt for alle landets husholdninger kan utgiftene til byggevarer anslås til vel 1 milliarder kroner i 26, se figurene 11 og 12. Husholdningenes forbruk av byggevarer steg med 12,4 prosent per år i perioden Det er dobbelt så sterk veksttakt som totalmarkedet, og førte til at husholdningenes andel av byggevaremarkedet økte fra 11 prosent i 1997 til 18 prosent i Totalmarkedet Husholdningenes forbruk Figur 11: Byggevaremarkedet totalt og husholdningenes andel. I tusen kroner Totalmarkedet Husholdningenes forbruk Figur 12: Husholdningenes andel av byggevareomsetningen. side 1

11 Husholdningenes forbruk til vedlikehold av bolig (2) Husholdningenes utgifter til vedlikehold og reparasjon av bolig, dvs. byggevarer og tjenester for reparasjon av bolig til sammen, kan anslås til 15 milliarder kroner i 26, se figur 13. Det utgjør 1/3 av Prognosesenterets anslag, som omfatter utgifter til vedlikehold og reparasjon av bolig, i tillegg til ombygging og tilbygg på bolig (ROT-Bolig) ROT-bolig Husholdningenes andel Figur 13: ROT-Bolig og husholdningenes forbruk av byggevarer og tjenester for reparasjon av bolig. 1 kroner 35% 3% 25% 2% 15% 1% 5% % Figur 14: Husholdningenes forbruk av byggevarer og tjenester for reparasjon av bolig i prosent av ROT-Bolig side 11

12