Norsk matindustri: mellom politikk og marked

Transkript

1 Norsk matindustri: mellom politikk og marked Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Åpning Ivar Pettersen, NILF Norsk matindustri et historisk tilbakeblikk Øyvind Fylling-Jensen, Nofima Mat Status for matindustrien Presentasjon av 10 års utgaven av Mat og Industri Johanne Kjuus, NILF Utfordringer og muligheter for norsk matindustri - sett fra matindustrilederes ståsted Geir Opheim, Nortura Håkon Mageli, Orkla Gøran Thørn, French Bakery Kaffepause med smak fra Godt Brød Paneldebatt: Hva vil politikerne gjøre for norsk matindustri i neste stortingsperiode? Ordstyrer: Ole Jacob Ingeborgrud, Norsk Landbrukssamvirke Panel: Hans Frode Kielland Asmyhr (Frp), Torbjørn Hansen (H), Ola Borten Moe (SP), Line Henriette Holten Hjemdal (Krf), Leif H. Kongshaug (V), Arne L. Haugen (AP) Avslutning Ivar Pettersen, NILF

2 Norsk matindustri: Stabilitet og hvileskjær i krisetid NILF Seminar 28 april 2009

3 Agenda Utvikling i norsk matindustri Bedriftenes forventninger til 2009 EUs strategi for matindustrien

4 Ett bilde av norsk matindustri Viktig bidragsyter til verdiskaping i norsk industri Produksjonsverdi Sysselsatte Bedrifter 19,1 % 18,0 % 14,5 % Industri ellers Matindustri Viktig aktør i den norske matkjeden Stor avtaker av norske jordbruksprodukter Viktig bidragsyter til sysselsetting i distriktene Produserer varer til det norske forbrukermarkedet Gjensidig og forpliktende samarbeid med dagligvarekjedene

5 Utvikling i norsk matindustri Hovedtrend 2007/08: Positiv vekst, men svakere enn i øvrig industri Produksjonsverdi (160 mrd. kroner) (160 mrd. kroner) 250 7,9 7,9 % % 200 Verdiskaping (35 mrd. kroner) 3,3% 1,8% ,2 % Industri Matindustri Industri Matindustri

6 Utvikling i norsk matindustri Gradvis strukturendring, men fortsatt spredt anleggsstruktur Struktur (sysselsatte per bedrift) Industri Matindustri

7 Utvikling i norsk matindustri Allikevel, en negativ underliggende trend Industri Matindustri Bruttoinvesteringer (3,9 mrd. kroner) % -7% Arbeidskraftsproduktivitet Indeks, 1993= Driftsmargin (i prosent) 5,5% 4,5% Indus tri Ma tindus tri Indus tri Ma tindus tri % 7,9% 3,7%

8 Utvikling i norsk matindustri Svekket hjemmemarkedsandeler Største importveksten siden 1995 Økte råvareprisforskjeller I mill. kroner Import Eksport 19 % HMP, Tys kla nd SMP, Nederland SMP, Norge HMP, No rge *

9 Utvikling i norsk matindustri Mens vi venter på ny WTO-avtale Åtte år, hittil, for nytt regime Tilpasset markedsreguleringsmuligheter i gjeldende regime Ny artikkel 19-avtale på trappene med økt antall kvoter/tollnumre Økende andel bilaterale avtaler Utvidet GSP-ordning (14 nye land)

10 Bedriftenes forventninger til 2009 Mindre konjunkturutsatt: Flere med positive utsikter Positive forventinger: Kjøttbransjen, Konservesindustrien Negative forventninger: sjokolade- og sukkervarebransjen

11 Bedriftenes forventninger til 2009 Fortsatt tro på økt produksjonsvolum 100 % Forventninger til produksjonsvolum 80 % 60 % % 20 % 0 % Drikkevarer Kjøtt Bakervarer Korn Konserves Annet Sjokolade Mindre Ue ndre t S tørre

12 Bedriftenes forventninger til 2009 Lavere investeringer Forventninger til bruttoinvesteringer Forventninger til produksjonsvolum 100 % 80 % % 40 % 20 % 0 % Kjøtt Kons e rve s Ba ke rva re r Anne t Korn Drikke va re rs jokola de Mindre Ue ndre t S tørre

13 Bedriftenes forventninger til 2009 Faktorer som kan begrense aktiviteten i 2009 Redusert etterspørsel og økt konkurranse på hjemmemarkedet Tilgang til kreditt Etterspørsel hjemme 52 % Konkurra ns e hjemme 45 % Lå n/kre ditt 28 % Ing e n s p e s ie lle 15 % Annle ggs ka pa s ite t 11 % Rå va re r 10 % Ette rs pørs e l e ks port 7 % Konkurra ns e e ks port 5 % Arbe ids kra ft 5 % Andre faktorer 4 % Kompe ta ns e 3 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 %

14 Utvikling i norsk matindustri Oppsummering Stabil utvikling, med noen underliggende negative trender Økende importkonkurranse og usikkerhet om beskyttelsen Venter fortsatt på en ny WTO-avtale

15 Sveriges matindustri Utvikling i EUs matindustri Et lysglimt i konjunkturmørket Største eksportøkningen siden EU-medlemskap Importkonkurranse i liten grad et markedshinder Økt kostnadspress EUs matindustri Følger i stor grad utviklingen i øvrig industri Store bedrifter står for mye av verdiskapingen Møter økt konkurranse fra Sør-Amerika og Asia Brasil og Argentina står for 1/5 av importen til EU Økt kostnadspress

16 Bakgrunn Ny strategi for EUs matindustri Ny CAP-reform og WTO-initiativ påvirker EUs matindustri Matindustriens konkurranseevne ble vurdert som svak Viktig avtaker av EUs landbruksproduksjon Sentrale elementer i strategien Sikre helhetstenkning i verdikjeden Markedstilpassede råvarepriser, trygghet for volumer Fjerne etableringshindre for SME Følge opp maktforholdene Utnytte bilaterale avtaler Støtte til eksportbedrifter

17 Til slutt Norsk landbrukspolitikk og matvareindustri er inne prosess mot en mer åpen økonomi og et betydelig endret nasjonalt regime Spørsmål om det er tid for å utløse en prosess hvor hele verdikjeden, sammen med reguleringsapparatet, bidrar til å styrke konkurranseevnen Våre naboland og EU har funnet grunn til å sette matindustriens konkurranseevne på dagsorden. Norge har neppe mindre grunn enn EU