Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra
|
|
- Alfhild Solberg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forord Bakgrunnskunnskap Turer og aktiviteter i naturen Bruk nærmiljøet Samtaler De yngste barna i barnehagen Del 1 Mangfoldet i naturen Hva menes med biologisk mangfold? Hvordan har det biologiske mangfoldet oppstått? Hvorfor er biologisk mangfold viktig? Menneskelig aktivitet kan være en trussel mot artsmangfoldet Man må lære å se mangfoldet Kunnskap og holdninger må videreformidles Kapittel 1 Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Hva støtter evolusjonsteorien? Misforståelser om evolusjonsteorien Evolusjonen foregår hele tiden Også mennesket utvikler og endrer seg Evolusjonsteorien endrer seg også Fossiler og hva de forteller oss Utseendet er viktig Drivkreftene i utviklingen Endringer i arvestoff Konkurranse Endringer i miljøet Systematikken i biologien gjenspeiler evolusjonen
2 Kapittel 2 Planteriket Blomsterløse planter Moser Karsporeplanter Blomsterplanter Blomsterplanter formerer seg med frø Plantene er grunnlag for alt liv på jorda Kapittel 3 Dyreriket Kjennetegn ved virveldyrene Kapittel 4 Insekter og andre smådyr Vær en god rollemodell Utstyr for å studere smådyr Insekter Insektkroppen er tredelt Fullstendig og ufullstendig forvandling hos insekter Insekter forsvarer seg Insekter sprer pollen Maur kan spre frø Sosiale insekter Edderkopper Edderkopper har øyne både foran og bak Nettspinnere Jaktedderkopper Plagsomme smådyr Lus Flått Småkrypfobier Smådyrenes betydning i økosystemet Kapittel 5 Fugler Fuglenes bygning gjenspeiler miljøet de lever i Ytre bygning hos fugler Indre bygning hos fugler Pardannelse og formering hos fugler Ulike former for samliv Fargeforskjeller mellom kjønnene Hannen synger for å forsvare territoriet sitt Egget Trekkfugler og standfugler Insekteterne trekker sørover Vinteren er en tøff tid for standfuglene Streiffugler Noen vanlige trekkfugler Noen vanlige arter på foringsplassen Fugler i dagligliv, myter og tradisjon... 75
3 Del 2 Bærekraftig utvikling Kapittel 6 Økologi sammenhengene i naturen Hva mener vi med et økosystem? Alt henger sammen Levende og ikke-levende komponenter i økosystemet Sentrale økologiske begreper Næringskjeder, næringspyramider og næringsnett De uunnværlige nedbryterne Kapittel 7 Miljøutfordringer og miljøvern Luftforurensning Forurensning av jordsmonn og vann Giftstoffer konsentreres i næringspyramidene Forurensning av havet Overforbruk av ressurser Små endringer kan gjøre store utslag Alt er ikke negativt Hvordan kan vi bidra til bærekraftig utvikling? Levestandard og kunnskap er viktig for miljøet Miljøvern i barnehagen Fokuser på det positive Grønt Flagg Kjærlighet til naturen Del 3 Årstidene Når starter sommeren? Samenes åtte årstider Kapittel 8 Naturen våkner til liv Tilpasninger til tidlig vår Vårens første insekter Noen typiske vårinsekter Vårens første blomster Noen typiske vårblomster Trekkfuglene kommer, og fuglene synger Fugletrekk Fuglesang
4 Kapittel 9 Sommeren en travel tid Plantene sprer frøene sine Aktiv og passiv frøspredning Noen frukter forsvarer seg mot å bli spist Forskjellige typer frukt Noen vanlige spiselige bær i Norge Det finnes giftige bær i naturen Noen vanlige giftige bær i Norge Kapittel 10 Naturen forbereder seg til vinter Hvorfor feller plantene bladene? Lauvteppet er nyttig for mange planter og dyr Næringen i bladene resirkuleres Neste års knopper lages om høsten Sopp Eksempler på forskjellige typer sopper Sopp formerer seg med sporer Sopp lever som snyltere, nedbrytere eller i symbiose Lav er en symbiose mellom alge og sopp Sopp kan inneholde dødelige gifter De fleste sopper er mikroskopiske Kapittel 11 Vinter i naturen Planters tilpasninger til vinter Overleve i rota Overleve som frø eller liten spire Vintergrønne planter har voks og frostvæske Dyrene om vinteren Hamstre mat Lagre fett på kroppen Få tykkere pels Endre pelsfargen Overleve under snøen Gå i hi eller dvale Endre atferd Ha varmeveksler i beina Frysetoleranse Insektlarver kan overleve i vann Overvintre på lune steder
5 Del 4 På tur i nærmiljøet Hvilket utstyr trenger vi på turene? Oppslagsbøker og håndluper Kamera Plastposer Et hvitt stoffstykke Beholdere og fangstredskap til vanndyr Sikkerheten må ivaretas Hensynsfull framferd Natursamlinger og bruk av naturmaterialer Kapittel 12 I blomsterenga Blomsterenga et økosystem i stadig endring En blomsterplantes oppbygning Plantens rot tar opp vann og mineraler fra jorda Stengelen holder bladene og blomsten opp mot lyset Bladet fanger sollys, tar opp karbondioksid og skiller ut oksygen Blomsten sørger for kjønna formering Frukt og frø Noen vanlige markblomster Sommerfugler Noen vanlige dagsommerfugler i blomsterenga Sommerfugllarver forsvarer seg Blomsterenga er ingen selvfølge Kapittel 13 På tur i fjæra Havets betydning for jordas økosystemer Havstrømmer påvirker temperaturen på jorda Fjæra som livsmiljø Abiotiske miljøfaktorer i fjæra Livet i fjæresonen krever spesielle tilpasninger Planlegg fjæreturen Tang og tare er alger Noen vanlige norske tangarter Smådyr i fjæra Hva er snegler og hva er muslinger? Noen vanlige muslinger i fjæra Noen vanlige snegler i fjæra Fisker i fjæra Andre vanlige dyr i fjæra Kapittel 14 Livet i og ved ferskvann Økologiske forskjeller på stillestående og rennende vann Plantene i ferskvann Noen vanlige planter i ferskvann
6 Smådyrene i ferskvann Fordeler med å ha larver i vann / å leve i vann Noen vanlige smådyr i og ved ferskvann Ta vare på økosystemene i ferskvann Kapittel 15 På tur i skogen Treets bygning Rota tar opp vann og næring og holder treet på plass Stammen holder trærnes bladkrone opp mot lyset Stammen har vedvev, silvev og bark Bladkrona tar opp karbondioksid og fanger sollys Frukt og frø Skogen som økosystem Forskjellige skogtyper Noen norske bartrær Noen norske lauvtrær Hva finnes i skogbunnen? Lav Blomsterløse planter Litteraturliste Lenkesamling
Innhold. Forord... 5 DEL 1 NATUR- OG REALFAG I BARNEHAGEN... 13
7 Innhold Forord... 5 DEL 1 NATUR- OG REALFAG I BARNEHAGEN... 13 1 Rammeplanen for barnehagen... 15 Bærekraftig utvikling... 16 Hva menes med bærekraftig utvikling?... 16 FNs bærekraftmål... 17 Naturmangfoldet...
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
DetaljerEdderkoppen. Gresshopper
Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer
Detaljer- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan
"Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse
DetaljerStore viktige oppdagelser s. 6-18
LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 6. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 34 36
Detaljer4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer
Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon
Detaljer«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»
«Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene
Detaljerer mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.
FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er
DetaljerLokal læreplan i naturfag for 1. trinn
Lokal læreplan i naturfag for 1. trinn Tema: ÅRSTIDENE Bruke observasjoner til å beskrive kjennetegn ved årstidene og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året. Gjennomføre aktiviteter i nærområdet
DetaljerÅrsplan NSM 2. trinn Høst-2018 og Vår-2019 Uke Tema: Innhold i timene:
Årsplan NSM 2. trinn Høst-2018 og Vår-2019 Uke Tema: Innhold i timene: Kompetansemål: Læringsmål: Arbeidsmåter: 34-3 5 Bær og grønnsaker Gjenkjenne og beskrive noen bærog grønnsakstyper. Lære om forskjellige
DetaljerPERIODEPLAN FOR GAUPER
PERIODEPLAN FOR GAUPER APRIL, MAI OG JUNI 2019 April og mai Påske: Vi forbereder oss til påske ved å samtale om våre tradisjoner og hvorfor vi har påske. Vi forteller historien bak palmesøndag, skjærtorsdag
DetaljerMAI Steg for steg 3 åringene. Varmmåltid. 9. Steg for steg 3 åringene. 16. Steg for steg 3 åringene. BHG STENGT 22. Tur for barna født i 2014
MAI 2018 UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 18 1. Off. høytidsdag. BHG STENGT 2. Varmmåltid 3. Tur for barn født 2015 4. 19 7. Tema: vår, bærekraftig utvikling og miljøvern 8. 9. 10. Kristi himmelfartsdag
DetaljerFeltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:
Feltkurs fjæra som økosystem elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og
DetaljerTema Læringsmål Mål fra læreplanen Uke Store og viktige oppdagelser
Tema Læringsmål Mål fra læreplanen Uke Store og viktige oppdagelser 33-36 Skrive en tekst om enten Linnè, Darwin eller Fleming og fortelle litt om arbeidet deres. Fortelle om Carl von Linnè og hans arbeid
DetaljerKyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012/2013 Trinn og gruppe: 2ab Lærer: Lena Rygg og Bente Stokke Uke Årshjul Hoved Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurderingsmåter
DetaljerInnhold. Forord Innledning... 15
Forord... 13 Innledning... 15 Kapittel 1 Utforskende læring og utforskende undervisning... 17 Utforskende læring... 18 Utforskende undervisning, 5E-modellen... 20 Engasjere-fasen... 21 Utforske-fasen...
Detaljerplanlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene
A-plan Uker Tema Kompetansemål Kriterier 8 Nysgjerrig per-prosjekt 5 (vår) Undersøkelse av naturområde blomster Formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage
DetaljerA-plan. Uker Tema Mål fra L06 Lokale mål 5 (vår) Undersøkelse av naturområde ferskvann
A-plan Uker Tema Mål fra L06 Lokale mål 5 (vår) Undersøkelse av naturområde ferskvann 3 Undersøkelse av frø planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere
DetaljerOppgaver i naturfag, 9-åringer
Oppgaver i naturfag, 9-åringer Her er gjengitt de frigitte oppgavene fra TIMSS 95. Oppgavene fra TIMSS 2003 ventes frigitt i løpet av sommeren 2004 og vil bli lagt ut kort tid etter dette. Oppgavene under
DetaljerUKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering
UKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering 33 Vei Lage en oversikt over normer Bli kjent med skolen vår 46-49, 34 35 som regulerer forholdet mellom menneske og samtale om konsekvenser ved
DetaljerMånedsplan. Temaer vi arbeider med på avdelingen denne måneden: Hva Hvorfor Hvordan vi arbeider/metode
Månedsplan Hva Hvorfor Hvordan vi arbeider/metode Bli kjent (tilvenning) Temaer vi arbeider med på avdelingen denne måneden: barnehagen er en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av
DetaljerÅrsplan «Naturfag»
Årsplan «Naturfag» 2016-2017 Årstrinn: 1.trinn Lærere: Trude Thun, Ingebjørg Hillestad og Selma Hartsuijker Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema Lærestoff Forslag Arbeidsmåter
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Økologi Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hva et økosystem er hvordan alt som lever i naturen er avhengig av hverandre og omgivelsene 2 Alt som lever kaller
DetaljerBiologi grunnkurs. Halvårsenhet - 30 studiepoeng
Biologi grunnkurs Halvårsenhet - 30 studiepoeng Biologi 1-1A er et grunnkurs i biologi. Faglig og didaktisk er kurset tilrettelagt for undervisning i biologi på barnetrinnet. Studiet dekker sentrale emne
DetaljerÅrsplan naturfag 5.trinn
Årsplan naturfag 5.trinn 2017-2018 T D MN DLMÅL LÆRNGSKJNNTGN/ Frå nysgjerrigper til forskerspire Gaia 6-14 MÅL FRA LK -06: Lage hypoteser og teste ut gjennom forsøk Trekke naturfaglig informasjon ut fra
DetaljerUteskole i vårskogen bak Flå skole
Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste
DetaljerLæreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN Årstimetallet i faget: 57 Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Songdalen for livskvalitet Forskerspiren I naturfagundervisningen
Detaljerschoolnet Den store vårspretten!
schoolnet Den store vårspretten! Når kommer våren? Vår og sommer er vekstsesongen til planter og dyr som skal: vokse seg stor formere seg (føde unger, legge egg, lage frø). For at de skal få en best mulig
DetaljerLæreplan i naturfag - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 3. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 38 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN Årstimetallet i faget: 57 Songdalen for livskvalitet Genell del av læreplanen, grunnleggende fdighet og prinsipp for opplæringen innarbeidet i planen Piode
DetaljerLivets utvikling. på en snor
Livets utvikling på en snor Det første livet Bakterienes tidsalder 3 milliarder år siden Det første livet på jorda var bakterier. De levde i havet. De har levd på jorda i 3 milliarder år. På bildet ser
DetaljerPeriodeplan for revene juni 2015.
Periodeplan for revene juni 2015. Hva har revene gjort i april og mai. Disse to månedene har våren og hva som skjer ute i naturen vært et av våre fokus. Barna er nysgjerrige og engasjerte utforskere, og
DetaljerBiologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.
Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet. Naturfag 1 videreutdanning Oppgave 1 Innhold Bakgrunn 3 Mål for opplegget 3 En kort beskrivelse av opplegget 4 Feltarbeid 5 Etterarbeid på skolen.
DetaljerFra nysgjerrigper til forskerspire
LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 5. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 33-34
DetaljerÅrsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:
Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Ida Myrvang og Elisabet Langeland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
DetaljerKjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk
Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk Tingvoll Gard som huser Norsk senter for økologisk landbruk og NIBIO
DetaljerNæringskjeder i Arktis
Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre
DetaljerPeriodeplan for ekornbarna april og mai 2017
Periodeplan for ekornbarna april og mai 2017 Hva har ekornbarna gjort i februar og mars. I vinter har vi kost oss i det været vi har fått, noe som har vært variert. På dager med snø tok vi med oss akebrett
DetaljerVÅRPLAN FOR BJØRKA 2015. Rognbudalen barnehager. Bygg Rognbudalen
VÅRPLAN FOR BJØRKA 2015 Rognbudalen barnehager Bygg Rognbudalen BJØRKAS VÅRPLANER I vår kommer vi å jobbe med noen eventyr som barna skal få lov å være med å dramatisere på enkel måte. Vi skal også jobbe
DetaljerÅRSPLAN for skoleåret : NATURFAG 1NÆ
ÅRSPLAN for skoleåret 2017-2018: NATURFAG 1NÆ Faglærer: Per Marius Dyb Fagbøker/lærestoff: Mylder 1, arbeidsbok og lærerveil. Salaby, ulike filmsnutter fra nrk skole. Mnd August Bruke observasjoner til
DetaljerBygdatunet arena for læring
Bygdatunet arena for læring Mandag 30. april ble Horg Bygdatun og kulturstien læringsarena for 3. trinn ved Hovin skole. Vår i skogen var tema for dagen, og programmet var lagt i samarbeid mellom skolen
DetaljerUteskole på Kælahaugen
Uteskole på Kælahaugen Kælahaugen bak Hovin skole er en ypperlig læringsarena når Vår i skogen og spikking står på dagsorden. Onsdag 15. april gikk turen dit for elever og lærere fra 1.- og 2. trinn. Programmet
DetaljerÅrsplan i Naturfag 2.trinn. - Jeg vet hva husdyr er. - Jeg kan navnet på noen husdyr. - Jeg kan navnet på noen husdyrrom på en gård
Årsplan i Naturfag 2.trinn Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K- 06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Husdyr: - Jeg vet hva husdyr er Cumulus s. 4-9. 35 36 - gjenkjenne og beskrive
DetaljerStudieplan 2008/2009
Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over 1 semester ( våren) og gir 30 studiepoeng. Studiet kan brukes som et valgfag i en allmennlærerutdanning eller som vid
DetaljerPP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud
PP-presentasjon 4 Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud Basiskunnskap 2013 1 Vinteren Det er kaldt og mørkt Trær og andre planter vokser ikke Noen dyr sover hele vinteren
DetaljerÅrsplan i Naturfag 2.trinn
Årsplan i Naturfag 2.trinn IKT: http://www.iktplan.no/index.php?pageid=6&lang=nb#articleclosed Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K- 06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Husdyr:
DetaljerSkorpion/skorpioner kjennetegn
Skorpion/skorpioner kjennetegn Skorpionen har 2 hoved ledd fram leddet er stort bakre blir smalere helt til det ender i en giftbrodd.fire par ben med klør og et par flerleddfed mun føtter.det er ca. 600
DetaljerJUNI 2018 UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 23. ARN ELIAS 2 ÅR OG FINNLEY 4 ÅR GRATULERER TIL BEGGE TO!!!! Tema: uteuke Fjæra
JUNI 2018 UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 22 1. 23 4. Tema: uteuke Fjæra 5. 6. 7. 8. 24 11. Tema: sommer, bærekraftig utvikling og miljøvern 12. Tur for barna født i 2014 13. Steg for steg 3 åringene
DetaljerHALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN 2018/2019. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap.
HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN 2018/2019 Fag: Naturfag Klasse: 6.trinn Lærere : Ellinor Bolette Langåker og Øydis Westersjø Læreverket er Yggdrasil. Vi bruker i tillegg en del filmer eksempelvis fra Nrk Super. Uke
DetaljerHALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen
HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN Fag: Naturfag Klasse: 6.trinn Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34-36 - Planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst et naturområde, registrere, observere og systematisere
DetaljerSARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN
SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN HEI, LESER Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært å kunne lyse i mørket helt av seg selv? Da mener jeg virkelig å kunne lyse. Uten hjelp
DetaljerNæringskjeder i havet
Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..
DetaljerInnkjøring til storbarn Dette er stas for store og små. Her deltar vi i Rusken Aksjon. Vi rydder og sorterer søppel i nærmiljøet
LEIRELVA MAI Fossen Innkjøring til storbarn Dette er stas for store og små. Her deltar vi i Rusken Aksjon. Vi rydder og sorterer søppel i nærmiljøet Grønt flagg og «barnehage rusken» Nam nam På vei til
DetaljerMÅ NEDSPLÅN FOR MÅI. Vi ser tilbake på april:
MÅ NEDSPLÅN FOR MÅI Vi ser tilbake på april: Tema for april var vår og målet vårt for barna var at de skulle bli litt kjent med endringer som skjer i naturen når det blir vår. Vi ønsket at barna skulle
DetaljerMetodevalg: a) Samtaler med barna med utgangspunkt i det barna kan fra før, og bygge videre på dette med faktakunnskaper ( vise bøker / bilder)
Rapport Vann i lokalt og globalt perspektiv Høsten 2005 MÅL FOR TEMA-ARBEIDET: Froland friluftsbarnehage har valgt VANN som tema for hele barnehageåret 2005-2006. Vi ønsker at barna skal lære om og bli
DetaljerUke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38
Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38 Vakre vekster Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter
DetaljerLOKAL FAGPLAN NATURFAG
LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,
DetaljerÅrsplan Naturfag
Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Naturfag 2019-2020 Årstrinn: 3. trinn Lærere: Karin Macé, Bao Hieu Kevin Nguyen, Katherine Esquivel Kompetansemål Tidspunkt Tema Lærestoff Arbeidsmåte Vurdering
DetaljerÅrsplan i Naturfag og Samfunnsfag
Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 2017-2018 Uke Hovedtema: Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: August Trafikksikkerhet og refleksbruk Bli kjent i nærmiljøet Nat.
DetaljerPERIODEPLAN FOR GAUPENE APRIL OG MAI 2017
PERIODEPLAN FOR GAUPENE APRIL OG MAI 2017 Februar og mars I februar og mars fikk vi endelig litt snø, slik at vi kunne ha vinteraktiviteter både i barnehagen og på tur. Vi gikk på tur til akebakker og
DetaljerTilpasninger til Arktis
Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen
DetaljerLEK OG LÆR MED LODIN LYNX
ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma
DetaljerMAI 2018 HATTIFNATTENE
MAI 2018 HATTIFNATTENE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 1 1 mai. Barnehagen er stengt 2 2015 Barna på tur til songstad gård. 2016 barna planter Hipp hurra for Ylva 3 år 3 Samling. Det spirer og gror
DetaljerUTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016
UTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: kompetansemål etter 2. årssteget Stille spørsmål og samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen Kunne noen viktige kjennetegn
DetaljerUteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen
Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,
DetaljerMånedens sang: Ai, ai, ai, Peter er her. Vi tar hverandres hender Lille Petter edderkopp Om jeg er liten eller stor
Månedens sang: Ai, ai, ai, Peter er her. Vi tar hverandres hender Lille Petter edderkopp Om jeg er liten eller stor Hva Hvordan Hvorfor Kommunikasjon, språk og tekst Sang og musikk *Samling *Synge *Kor
DetaljerEmner som omhandler samer og samisk kultur i naturfag og samfunnsfag er lagt til Sameuke, som elevene deltar i hvert 3 år.
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 3. og 4.trinn A-plan Ting som utdypes i uteskoletimer er markert med grønt. Emner som omhandler samer og samisk kultur i naturfag og samfunnsfag er
DetaljerKunnskap og holdning til miljøet
Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort
DetaljerTidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:
Naturfag 6.trinn Faglærere: Anne Kristin Helland og Benedicte Meyer Uke 34-36 Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare
DetaljerNaturfag 6.trinn. Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:
Naturfag 6.trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34-38 Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter
DetaljerEVALUERING OG OPPSUMMERING AV MAI. Storsamling
EVALUERING OG OPPSUMMERING AV MAI Vi forberedte oss til 17. mai ved å ha samlinger der vi snakket om at på 17.mai så feirer vi Norges bursdag. Vi har sett på bilder av hva vi bruker å gjøre på 17.mai og
DetaljerPeriodeplan for revene for april og mai 2015
Periodeplan for revene for april og mai 2015 Hva har vi gjort i februar og mars. Vi har lekt oss med vinteren, og den snøen vi fikk. Skiføret ble etter hvert litt hardt her i barnehagen, så vi tok med
DetaljerPeriodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling Bamsebo vår 2019
Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling Bamsebo vår 2019 Visjon: «Lek, vennskap og naturglede med inspirerende voksne tilstede» Innledning Velkommen til et nytt halvår. I denne planen finner du informasjon
DetaljerÅrsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18
c RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Ca. 2 Mangfold i naturen
DetaljerLevende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011
Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)
DetaljerSkogen, små dyr med store oppgaver.
Uke Tema Side Lærerveiledning Mål i kunnskapsløftet 34 35 Barskog Løvskog Skogen, små dyr med store oppgaver. Da skogen tok over Trær 36 Sopp overalt Småkryp i skogen 37 Plantene er mat for mange dyr Nedbrytere
DetaljerFAGPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN HØSTEN 2019
FAGPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN HØSTEN 2019 Uke Tema Side Lærerveiledning Mål i kunnskapsløftet 34 35 Barskog Løvskog Skogen, små dyr med store oppgaver. Da skogen tok over Trær 36 Sopp overalt Småkryp
DetaljerOPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA - side 1 av 10
ALM Hva er kjerneved? Hvilke områder defineres som Sørlandet i Norge? Hva er den største utfordringen for trærne når det er tørkesommer? ASK Beskriv bladformen på ask. Finn et annet treslag som det vokser
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerFag: Naturfag Trinn: 5.trinn
Fag: Naturfag Trinn: 5.trinn Uke Tema Kompetansemål Aktivitet/ strategi for å oppnå målet 34 35 Fra nysgjerrigper til forskerspire -Skal kunne gjøre observasjoner og formulere spørsmål om noe du lurer
DetaljerFigurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50
Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 CO 2 i lufta CO 2 1 Celleånding Celleånding Tar opp Gir fra seg 1 Fotosyntese 2 Forbrenning 5 CO 2 3 4 Fossilt brensel 1. Produsenter bruker
DetaljerÅRSPLAN. sprer frøene sine. Samtale. Samtale. Jeg kan fortelle om etc. frøbanken. værhardt klima
Skoleåret: 16/17 Trinn: 6. Fag: Naturfag ÅRSPLAN Periode med tema Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, læringsstrategier 33-34 Det spirer NA46, NA47, NA48. Jeg vet hva som er vitsen med frø og frukter.
DetaljerIla barnehage Smia småkryp pp. Et prosjekt med toåringene ved Ila barnehage
Ila barnehage Smia 2019 småkryp pp Et prosjekt med toåringene ved Ila barnehage småkryp Bakgrunn Barna på Smia har alltid vært fasinert av det som kravler, kryper, flyr og summer utendørs. Både store og
DetaljerAPRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.
APRIL MÅNEDSBREV I MARS HAR VI: Torsdag 8. mars var det endelig karneval i Øyjorden barnehage. Det kom både prinsesser, ballerina, fotballspillere, ulike dyr og mange andre i barnehagen denne dagen. Vi
DetaljerPERIODEOLAN FOR GAUPEBARNA
PERIODEOLAN FOR GAUPEBARNA JUNI 2015 April og mai I april og mai har vi fortsatt med tema vær og vann. Vi har lært om regnbuen. Den oppstår når det er regn og sol samtidig, når sola skinner gjennom regndråpene.
DetaljerPlanteceller og planter
Planteceller og planter Mål Du skal kunne: Tegne og sette navn på alle delene i en plantecelle. Fortelle om fotosyntesen. Forklare klorofyllets betydning i fotosyntesen. Forklare hva celleånding er, når
DetaljerÅrsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017
Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017 Gaia 5 naturfag Uke Tema Arbeidsmetoder og aktiviteter Kompetansemål Læringsmål 35-36 Hvordan vet vi egentlig det? Forsøk: skifter hvite roser farge hvis vi tar
DetaljerFra nysgjerrigper til forskerspire
LOKAL LÆREPLAN Vardåsen skole FAG: Naturfag TRINN: 5. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 33-34 Kompetansemål i LK-06 -formulere
DetaljerHalvårsplan. for Månedalen våren 2019
Halvårsplan for Månedalen våren 2019 VELKOMMEN TIL MÅNEDALEN På Månedalen er vi 14 barn. 6 barn født i 2016 og 8 barn i 2017 Personalet på Månedalen Eva, 60 % Pedgogisk leder, 40 % assisterende styrer
DetaljerEn historie til deg. Hva handler denne historien om? Historien er skrevet i 1963, men hvorfor er denne fortellingen like viktig i dag?
En historie til deg Nå skal du få høre ei lita historie som heter Kjerringa og musungen, skrevet av Alf Prøysen. Les/lytt til denne historien og svar på de to spørsmålene under. Hva handler denne historien
DetaljerPP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen
PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg
DetaljerFra nysgjerrigper til forskerspire
LOKAL LÆREPLAN Vardåsen skole FAG: Naturfag TRINN: 5. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 33-34 Kompetansemål i LK-06 -formulere
DetaljerUTELIV I BARNEHAGEN OG I NÆRMILJØET
UTELIV I BARNEHAGEN OG I NÆRMILJØET Årsplanen sier: Uteliv er en del av vår pedagogiske virksomhet. Vi bruker uteområdet i barnehagen til lek, utforskning, opplevelser, læring og mestring. I barnehagen
DetaljerHjelpemidler: Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Deles ut på eksamensdagen.
Om eksamen Emnekode og -navn: LBLDNHB14 Natur, helse og bevegelse Dato og tid: 14. mai 2018, 5 timer Hjelpemidler: Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Deles ut på eksamensdagen. Faglærer: Harald
DetaljerSkogens røtter og menneskets føtter
Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite
DetaljerLæremål. Grunnleggende Ferdigheter
Fag: Naturfag Skoleåret: 2016-17 Klassetrinn: 6.klasse Lærer: Brita L. Sørensen Uke 34-36 Emne Store viktige oppdagel ser Kompetansemål Forskerspiren - Formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer
DetaljerNaturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula
Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde
Detaljer