Delrapport 1 Triploidprosjekt Skardalen, innlegg 2015 G2. Innlegg 2015 G2

Transkript

1 Tilsluttet Fiskehelse Nord Delrapport 1 Triploidprosjekt Skardalen, innlegg 2015 G2 Forutsetninger All fisk fikk Nutra ST og Nutra XP i startfôringsfasen. Vekstfôret var Nutra Olympic HP til triploid fisk og Nutra Olympic til diploid. Nutra olympic HP til triploid fisk har nå endret navn til Nutra Trio. De siste 6 ukene før sjøsetting får fisken Nutra Supreme. Alle disse fôrene, unntatt Nutra Olympic, er tilpasset de ekstra behov triploid fisk har. Når det gjelder vanntemperaturer, så har vanntemperaturene gjennom hele denne produksjonen vært forholdsvis lave sammenlignet med vanlige innlegg. Det har stort sett vært temperaturer mellom 8-10 grader. Maksimum har vært 12 grader og minimum har vært 6. På grunn av lav tilvekst og opphopninger av større fisk i anlegget i påvente av godkjenninger til utsett av triploid fisk fra Mattilsyn, har man måttet sette fisken trangere i enkelte faser av produksjonen enn ønskelig og i tillegg destruert deler av den minste fisken i denne fiskegruppen på grunn av kvalitetsmangler i et større omfang enn det som eller ville ha vært nødvendig. Innlegg 2015 G2 Grunndata Den aktuelle fisken ble satt inn i anlegget den 17. juni 2016 og bestod av totalt rognkorn fra rognleverandøren Stofnafiskur på Island. Hovedinntrykket ved mottak av rogna var at det var forøket avgang i forhold til vanlige diploide innlegg og at det var mer sopp på rogna den første tiden etter levering. Generasjon, innlegg 2015 G2 Mottatt dato Stamfiskanlegg Stofnfiskur Antall rognkorn levert Stamme Bolaks, Triploid Antall rognkorn per liter Førsteinntrykk Økt avgang, mye død Antall dager til 1 gram 85 rogn Antall liter levert Død. rognstadiet , 6,93 % Dato, døgngrader, T Dato DG Temp Opprensking (destruert) Innsett Død. plommesekkstadiet , 34,31 % Klekking Død. startfôring (4 uker) , 1,27 % Startfôring Total dødelighet startfase , 42,51 % Helseutvikling Det var en del utfordringer knyttet til sand i klekkeskapene rett før og etter klekking, men det så ikke ut til å påvirke yngelen i særlig grad. Før klekkingen satte i gang gikk det ut knappe 7 %, noe som var i tråd med det foregående innlegget. Det er generell lav vitalitet som anses å være årsaken til at det dør mer triploid rogn i forhold til diploid rogn. 1

2 Et stykke ut i plommesekkfasen ble yngelen flyttet ned til smolthallen for å unngå problemer med vanntilførsel i perioder med sandholdig vann. I samme periode var vanntemperaturene rundt 8-10 grader og mye av yngelen trykket godt ned mot karbunn. Dødeligheten var forøket i denne fasen og spesielt et av de fire benyttede karene hadde høy avgang. Totalt gikk det ut knappe fisk eller rundt 35 % av fisken i denne perioden før fisken kom på fôr. Det ble ikke funnet noen infeksiøs årsak til avgangen og den ble knyttet til lav vitalitet på materialet og forandringer på gjellevevet. Det ble tatt kontakt med rognleverandør hvor dødelighetsutviklingen ble diskutert og ved denne gjennomgangen kom det frem at det var den klart minste rogna ved levering som hadde gått ut av produksjonen og at det generelt sett var å forvente noe lavere vitalitet på denne enn den øvrige. Selve plommesekkfasen tok lang tid da vanntemperaturene ikke var så høye som normalt. Over til venstre ser vi gjellene til svak fisk som svirrer rundt i vannspeilet i karene under plommesekkfasen, mens de til høyre er fra fisk som lå under biobunnene i samme kar. Det er tydelig å se at gjellestrukturene ikke er normale. Vi kunne imidlertid ikke konstatere bakterier på gjellene. Det ble tatt ut organpakker som ble sendt inn til Veterinærinstituttet i denne perioden og disse viste kun sparsomme forandringer på gjellene med hyperplasi/hypertrofi (1 av 11) og lange/korte stavbakterier (7 av 11) og sopp (3 av 11) i rest vev rundt sekundær lamellene. Det var ingen tegn til at bakteriene hadde noen effekt på gjellene og disse bakteriene ble derfor relatert til vannkvaliteten. 2

3 I slutten av august måned i 2016 startet man opp med fôringen på denne fisken og på det tidspunktet var dødeligheten normalisert og det var relativt normal utvikling på yngelen inntil den passerte 1 gram. Vekstutviklingen i etterkant av dette ble preget av lave vanntemperaturer og snitt-temperaturene lå rundt 8 grader i flere måneder. Det som døde i perioden september til nyttår var stort sett den aller minste fisken i størrelse og ingen infeksiøse årsaker til avgangen ble funnet. Mot slutten av oktober ble denne gruppen flyttet til yngelavdelingen og her fikk den forbigående lavere vanntemperaturer før man endelig fikk løftet vannet opp til 12 grader. Det var økt avgang i perioden etter denne flyttingen siden fisken trykket mye ned mot karbunnen. 1. desember stod denne gruppen 1,5 gram i snitt, noe som må sees i lys av at den hadde hatt dårlige vanntemperaturer og en startperiode med svært vekslende karforhold. Fisken ble flyttet tilbake til smolthallen og fordelt på to kar i slutten desember på et tidspunkt hvor dødeligheten var lav og stabil. 1. februar stod det totalt fisk igjen av dette innlegget med en snittvekt på 4,5 gram. Fra og med denne datoen ble den minste fisken fra 2015 G1 innlegget blandet inn i dette innlegget på grunn av størrelse og plassbehov i forbindelse med et utbrudd av sykdommen Yersiniose på et annet innlegg i anlegget. Noen kar av den aller største fisken fra dette innlegget ble imidlertid holdt atskilt og fulgt frem til den stod 20 gram i snittvekt. Det ble for dårlige forhold for denne fisken i februar og mars og tilveksten var moderat. I tillegg ble finnekvaliteten redusert i samme periode samtidig som det var en ujevn utvikling av fiskegruppen grunnet lave vanntemperaturer hvorpå enkelte taperindivider dukket opp utover våren. Dødeligheten var imidlertid lav helt frem til slutten av mars måned hvor en taperfraksjon begynte å falle fra. Da fisken passerte 15 gram i snittvekt ble den satt på vinterkjøring i smolthallen. Yngelen var av varierende kvalitet utover våren med redusert finnekvalitet og et ujevnt hold. Mot slutten av mai måned økte dødeligheten igjen på denne fiskegruppen som da hovedsakelig stod i tre kar og det ble konstatert yersiniose på svake individer. Denne dødeligheten økte på i juni måned og vi hadde en rekke svake individer i vannspeilet i karene som vi kan se på bildet under. 3

4 Mot slutten av mai måned kom det et utbrudd av yersiniose i denne fiskegruppen. Dette førte til forøket avgang i en lengre periode. Akutt yersiniose hos yngel med fokus på blødninger i hoderegion og mye væske i bukhulen. 4

5 Dødelighetsutvikling 2015 G G1 ST 2015 G2 ST 2015 G1,G2 Som vi kan se av utviklingen på 2015 G2, så ser vi en kraftig topp i august måned knyttet til plommesekkfasen. I tillegg ble det en betydelig forøket avgang utover høsten på begge grupper grunnet henholdsvis yersiniose på G1 og avgang av taperfisk på G2. Etter en stabilisering av dødeligheten etter nyttår og en sammenslåing av deler av de to gruppene fikk vi en økning fra slutten av april måned og ut juni grunnet et utbrudd av yersiniose på den aller minste fisken og da forttrinnsvis den som tilhørte 2015 G2. Dødfiskkategorisering Det ble gjort en kategorisering av avgangen på månedsnivå og denne viste at det stort sett var fisk av taperkvalitet som falt ifra. Det ble registrert et antall individer varierende fra per måned med deformiteter men utover dette var det ingen av de øvrige dødsårsakene som vi knytter til triploid fisk som ble avdekket. De største funnene av deformert fisk ble gjort i mars måned i forbindelse med at mye av den minste og svakeste fisken falt ifra. Mye av fisken falt ifra før fisken ble 1 gram, noe som gjør en nøyaktig kategorisering vanskelig. I juni måned passerte gruppen 20 gram i snittvekt. Per Anton Sæther 5

6 Akvaveterinær MarinHelse AS 6