NRS Triploid-Prosjekt

Transkript

1 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt Delrapport 4, triploidprosjekt Klubben-Pollen Dette er delrapport 4 fra oppfølgingen av triploid fisk som først ble satt ut på lokaliteten Klubben på Sørøya i Finnmark tilhørende NRS Finnmark. Fisken ble satt i sjøen den 5. november i 2014 og ble levert fra settefiskanlegget Nordland Akva. Et uttak ble gjennomført i settefiskanlegget før levering til sjø. Mens den stod på Klubben ble det gjennomført to uttak men kun ett av de ble komplett grunnet vanskeligheter med å fange inn fisk. 8. juli 2015 ble fisken flyttet til lokalitet Pollen i Rognsundet, og fjerde triploidkontroll ble utført der. I forbindelse med triploidprosjektet ble det den 22. oktober 2014 avlagt et besøk hos Nordland Akva for å kartlegge kvaliteten til forsøkssmolten som skulle settes ut på Klubben. Det ble da tatt ut et representativt utvalg av fisk fra to kar i anlegget, totalt 100 fisk fra hvert av karene hvorav et kar inneholdende triploid fisk (U3) og et kar med diploid fisk (U2). Den diploide fisken ble sjøsatt og plassert i merd 2 på Klubben den 31. oktober og den triploide i merd 3 den 5. november. Det står kun tre merder totalt på Klubben, M1, M2 og M3, og den første merden, M1, kommer også fra Nordland Akva og ble sjøsatt den 30. september. Ved flyttingen til Pollen i 2015 ble den diploide fisken plassert i merd 1 på Pollen, mens den triploide referansefisken ble plassert i merd 6. Produksjonshistorikk: Selve produksjonen av fisken i de to merdene har vært problemfylt. Utgangspunktet var ikke optimalt, da denne 0-åringen ble satt ut svært sent og på lave sjøtemperaturer i en værhard del av Finnmark. I tillegg var det slik at merd 1 som ble satt ut tidligere på Klubben fikk et utbrudd av tenacibaculose som førte til svært høy dødelighet. Dette ga et forøket smittepress på de to merdene som er med i prosjektet. Merd 2 og 3 hadde noe lavere utgang de første dagene etter utsett, men i uke 2 og 3 ble det allerede rapportert om økende avgang på disse også og tenacibaculose var hovedårsaken. Disse snutesårene gikk etter hvert over i rene vintersårtilstander hvor bakterien Moritella viscosa var det dominerende funnet. Dette klinget sakte men sikkert av utover vinteren men akkompagnert av en relativt høy utgang av fisk grunnet fiskens størrelse og hudskader. Når våren kom med høyere vanntemperaturer gikk sårtilstanden gradvis over og dødeligheten nærmet seg normalen før den ble flyttet til lokaliteten Pollen. Den forøkede avgangen i merd 1 på Klubben den siste tiden før flyttingen skyldtes parasitten Parvicapsula pseudobranchicola som for øvrig ikke smittet over på fisken i forsøksmerdene merd 2 og merd 3.

2 september oktober november desember januar februar mars april mai juni juli DØDELIGHET I PERIODEN DØDELIGHET I PERIODEN AKKUMULERT DØDELIGHET Dødelighetshistorikk Klubben Dødelighetsutvikling - lokalitetsnivå 14,00% 12,00% 10,00% 8,00% 6,00% 4,00% 2,00% 0,00% september oktober november desember januar februar mars april mai juni juli ,00% 45,00% 40,00% 35,00% 30,00% 25,00% 20,00% 15,00% 10,00% 5,00% 0,00% Akkumulert dødelighet Dødelighet i perioden Dødelighetsutvikling - merdnivå 30,00% 25,00% 20,00% 15,00% 10,00% 5,00% 0,00% M01-01NrsfKlNaH14 - Nordland Akva AS M03-03NrsfKlNaH14 - Nordland Akva AS M02-02NrsfKlNaH14 - Nordland Akva AS Som vi kan se av figurene over har dødeligheten på lokaliteten vært svært høy og forøket mens fisken stod på Klubben. Vi ser imidlertid ingen sammenheng mellom økende dødelighet og triploidisering.

3 Merd 3, med den triploide fisken, er den merden som har hatt lavest dødelighet av de tre merdene på lokaliteten mens den stod på Klubben og er den merden ved slutten av perioden på Klubben som hadde det beste merdbildet. Totalt sett har avgangen vært formidabel siden utsett, men vi ser dette som en følge av at fisken ble satt ut svært sent på en kald og ugjestmild lokalitet. Merd 3 har siden utsett mistet nesten 30 % av hele utsettet, mens tallene er 20 for merd 2 og over 50 % for merd 1. Ser man nærmere på årsaken til dødeligheten i de tre merdene, så er denne skissert nedenfor i tråd med den kronologiske utviklingen. Merd 1 sin utvikling er tatt med siden den påvirker utviklingen i de to forsøksmerdene, merd 2 og 3. November: I november har vi mistet over fisk eller drøye 13 % av beholdningen i merd 1 og den er rett over 3 % i merd 2. Mye av dødeligheten i merd 1 skyldes tenacibaculose, mens i merd 2 er det ennå slik at mye ufullstendig smoltifisert fisk har falt i fra. Det er først i de siste dagene at totalbildet i denne merden også har endret seg mot tenacibacuilose som tapsfaktor nr. 1. Vi forventer ytterligere forøket avgang på samtlige tre merder de kommende ukene sett i lys av dagens merdbilder. Desember: Det var forøket avgang på merd 1 frem til den 15. desember hvorpå dødeligheten sank ned til nivåer under 50 for dagen. Slik har det vært siden og nå er dødeligheten enda lavere. Når det gjelder merd 2, så var denne stabil på rundt 200 for dagen inntil den 28. desember hvor dårlig vær gjorde det umulig å dra dødfiskhåven og når man da tok dødfisken igjen den 30. desember var det relativt mye dødfisk med 800 i merd 2 og 500 i merd 3. I dagene deretter har dødeligheten holdt seg oppe på et høyere nivå på begge disse merdene. Merd 3 var egentlig på vei ned dødelighetsmessig da et uvær den 10. desember førte til at det i alle tre merder ble en økning i etterkant. Dødeligheten kom hurtig ned til normalt nivå i merd 1 og 2, men ikke i merd 3 som i stedet for en avgang på 75 fisk i snitt gikk opp til 150. Dødeligheten i merd 2 var stort sett knyttet til ufullstendig smoltifisert fisk og tenacibaculose i november, men gikk i løpet av desember måned gradvis over til mer vintersår som hovedårsak til dødeligheten. Dette gjaldt også for merd 1. I merd 3 stod bakteriesykdommen yersiniose som fisken hadde med seg fra Nordland Akva for rundt 50 % av avgangen i november og ufullstendig smltifisert fisk resten, mens disse to dødsårsakene gradvis avtok utover desember som dødsårsak og tenacibaculose og vintersår tok over før man over nyåret gikk mer over til hovedsakelig vintersår som dødsårsak. Januar og februar: Det var svært lav dødelighet i merd 1 i hele januar, men på bakgrunn av flere uværsperioder tok dødeligheten seg opp igjen i starten av februar måned og har egentlig holdt seg forøket frem til i dag. Merd 2 og 3 hadde som kjent en tung oppstart på nyåret etter at uvær førte til en økning i dødeligheten. Det har vært verst i merd 2 mens det gikk noe bedre etter hvert i merd 3. I februar har dødeligheten på disse to merdene gått i bølgedaler alt etter uværsperiodene men har ligget for høyt selv i de beste periodene. I starten av mars ser vi en bedring i alle tre merdene på Klubben.

4 I både januar og februar er det vintersår som har dominert i dødfiskhåvene i samtlige tre merder. Yersiniosen i merd 3 ser vi ikke noe til når vi ankommer februar måned, noe som er i tråd med det vi har sett på andre lokaliteter med yersinioseplaget smolt. Klassiske funn på begge forsøksmerdene utover ettervinteren Det meste skyldes bakterien Moritella viscosa som gir sykdommen vintersår. På bildet over til høyre ser vi enkeltindivider i merd 3 som har sår med bakgrunn i ufullstendig smoltstatus. Her er det skader på brystfinnene som forårsaker skader i huden som i sjøvann utvikler seg til sår som til slutt perforerer bukveggen. Mars og april: Disse to månedene er det merd 1 og 3 som har hatt den høyeste avgangen, mens merd 2 har hatt en klar positiv trend siden februar. Ved utgangen av april var det fortsatt over 5 % avgang på merd 1 og 3, noe som er altfor høyt. Noe av avgangen fra merd 1 skyldes et lite utbrudd med Parvikapsula på lokaliteten. Mai og juni: Merd 1 hadde fortsatt forøkt avgang grunnet Parvicapsula. I merd 3 så det langt bedre ut, men det er fortsatt noe rester av Parvicapsula-skadet fisk i denne merden som altså er den triploide fisken.

5 Dødelighetsutvikling på lokalitet Pollen: Utgående beholdning: 37/2015 Utgående antall Utgående Utgående Utgående Dødelighet antall % Dødelighet i Smoltleverandør Merd fisk snittvekt (g) biomasse (kg) tetthet fisk i perioden perioden AkkDødelighet % Akk. dødelighet Diagnose Nordland Akva AS M01(M02) , ,2 92 0,06% ,25 % Tenacibaculum M02 M01) , , ,13% ,70 % Tena, Parvicapsula M06 (M03) , ,9 40 0,06% ,37 % Tenacibaculum Nordland Akva AS Totalt , , ,08% ,58 % Totalsum , , ,08% ,58 %

6 Juli-september: Stadig synkende dødelighet i samtlige tre merder, som nå er flyttet over til lokalitet Pollen (merd 1-3 ble flyttet 8. juli merd 2 fra klubben ble plassert i merd 1 på Pollen, mens merd 3 fra Klubben ble plassert i merd 6 på Pollen). Det er merd 2 (merd 1 fra Klubben) som har høyest dødelighet disse månedene, og det er hovedsakelig taperfisk som faller fra i denne merden. Dødfisken fra merd 1 (diploid fisk) og merd 6 (triploid fisk) består av fisk av varierende størrelse (noen tapere), hovedsakelig utvendig lytefrie. Uttak Det ble undersøkt 100 tilfeldige fisk fra merd 1 (diploid fisk) og 100 tilfeldige fisk fra merd 6 (triploid fisk) på Pollen. Hovedinntrykket er at det er mer deformiteter på underkjevene blant triploidfisken, enn blant diploidfisken. 17 % av de undersøkte fra merd 6 hadde mer eller mindre deformitet på underkjeven. Til sammenligning var det kun 4 % med deformitet på underkjeven i merd 1. Det var imidlertid lite av den typiske «papegøye»-underkjeven som vi forbinder med triploidfisk. I stedet var underkjevene noe butte, kompakte og skjeve. En god andel av disse stammer nok fra tidligere tenacibaculum-utbrudd blant fisken. Det var kun om lag 5 % som hadde den typiske «papegøye-underkjeven» i merd 6. I merd 1 var det omlag 2 % som hadde «papegøye-underkjeve». Det ser altså ikke ut til å være noe høyt innslag av reelle deformiteter på underkjevene blant triploidfisken, men det er litt over dobbelt så mye som blant diploidfisken. Utover dette fikk både fisken i merd 1 og 6 relativt dårlig score på finner. Årsaken var hovedsakelig dårlige ryggfinner. En stor andel fisk i begge merder manglet nesten ryggfinnen totalt. Det var ikke åpne sår dette var helet, så dette skyldes muligens aggresjonsskader på settefiskanlegget. Andelen dårlige ryggfinner var ganske lik mellom de to merdene, men det ble sett dårligere kvalitet på bryst- og halefinner i merd 6 enn i merd 1. Det ble ikke observert noe forskjell i hudkvalitet eller på øyne mellom de to merdene, og kondisjonsmessig ser det nesten ut som at fisken i merd 6 har vokst litt bedre enn den i merd 1. Det ble ikke sett ryggdeformiteter blant de undersøkte fiskene fra noen av merdene, men ifølge røkterne kommer det opp enkelte fisk med ryggdeformiteter blant dødfisken fra merd 6. Bilder fra merd 6: T.v.: Underkjevedeformitet grad 2-3. T.h.: Fin fisk, med unntak av ryggfinnen som så å si er helt borte.

7 Over: Bildene viser fisk som i SWIM-skjemaet ble registret med ulike grad av underkjevedeformitet. Litt over halvparten av disse var imidlertid trolig heller fisk med permanente underkjeveskader etter infeksjon med tenacibaculum. Bildet til høyre viser en fisk med skader etter tenacibaclum-infeksjon. T.v.: Trolig skade på underkjeven, heller enn faktisk deformitet. T.h.: Dårlig kvalitet på halefinne. Bilde fra merd 1: Over: Også her var det én og annen med noe deformert underkjeve (grad 2-3 på bildet). Dette bildet viser også en ryggfinne som så å si er totalt borte. SWIM-vurderinger ved Per Gunnar Fjelldal, HI: Uttak Snittvekten for den undersøkte fisken var 1128 gram for den triploide fisken og 1129 gram for den diploide. Ved dette uttaket hadde den triploide fisken (score 0,9) bedre SWIM score enn den diploide (score 0,8). Grunnen til dette låg i noe flere fisk med sår i kjeven, lav kondisjonsfaktor og dårlig finnestatus hos diploidene. 9% av den diploide fisken hadde kondisjonsfaktor laver enn 0,9, mens 5% av triploidene hadde dette. Disse fiskene er eller står i fare for å bli tapere, som enten dør før slakt eller forblir undermålsfisk. Angående sår i huden som ble sett hos triploidene ved forrige SWIM registrering, da kun triploid fisk undersøkt, så er nivået likt hos den diploide og triploide fisken ved denne gjennomgangen. Begge gruppene hadde 6% fisk med sår i huden. Disse var i hovedsak mindre enn 1 cm 2. Selv om den triploide fisken hadde lavest total score, så hadde den høyest score for lakselus og fisk med underkjevedeformasjoner. 7% av den diploide fisken hadde et svakt lusepåslag, mens 18% av den triploide fisken hadde dette. 17% av den triploide fisken hadde en synlig deformasjon i underkjeven,

8 mens 4% av den diploide fisken hadde dette. Av de triploide fiskene med underkjevedeformasjon så hadde 24% (4% av alle triploidene) sterkt deformert underkjeve. Disse individene kan få velferdsmessige problemer knyttet til respirasjon og fôrinntak. MarinHelse AS