Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Transkript

1 Benchmark Midt-Norge hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

2 Agenda Trender for en del nøkkeltall for de siste fire år Jeg vil snakke om fisk slaktet de ulike år og ikke generasjoner o 215 vil si for det meste S 13G og S1 14G Videre vil jeg si noe om hva jeg tror påvirker resultatene Til slutt vil jeg fortelle hvordan EWOS kan bidra til å løse noen av utfordringene vi står ovenfor i dag 2

3 Benchmark begreper Jeg har delt landet inn i tre regioner Nord Midt Vest Videre vil jeg bruke to EWOS spesifikke parametre EGI : Et regionkorrigert mål på tilvekst hvor 1 er normalen, høyest er best EFI : Størrelsesuavhengig fôrfaktor begrep, jo lavere jo bedre Ettåringer Nord Midt Vest Stocked num Stocked MW Mort % 14, % 14,3 % 19,2 % Harvested num Harvested MW

4 Datagrunnlag og eksempel Alle tallene er hentet fra EWOS sin benchmarkingdatabase Det er lov for alle å sende inn data All informasjon vil kun være tilgjengelig for meg, og dere vil få rapporter tilbake EGI Norway Midt Selskap 1 Selskap 2 Plass Company Region EGI EFI EEI Morts + missing% Stocking weight Harvest weight 1 West ,9 % Mid ,5 % West ,6 % Mid ,4 % West ,8 % West ,9 % West ,8 % North ,1 % West ,9 % North ,7 % North ,4 % West ,1 % North ,2 % West ,5 % Mid ,8 % Mid ,3 % North ,2 % North ,1 % West ,6 % Mid ,3 % Mid ,3 % West ,6 % North ,5 % Mid ,1 % Selskap 1 Mid ,7 % West ,3 % West ,7 % North , % North ,5 % North , % Mid ,8 % North , % North , % Mid ,2 % Average ,5 % North , %

5 Tilveksthastighet i form av EGI Situasjonen er stort sett stabil Det er en forbedring i Midt, mens Vest og spesielt Nord har vært Nord Midt Vest stabile Men er det er godt tegn?? 5

6 Tilveksthastighet i form av EGI i Midt ,9,8,7 8,6 6,5,4 4,3 2,2,1 Total 28 Total 29 Total 21 Total 211 Total 212 Total 213 Total 214 Total 215 EGI SGR, 6

7 Utsettsvekter smolt For alle regioner har snittvekten på smolten gått opp Vest har alltid hatt større smolt Nord Midt Vest enn resten Både i Nord og i Midt ser vi en stor økning Fisken som ble slaktet i 215 var nesten 3% større ved utsett enn for 212 7

8 Utsettsvekter fordelt på S1 og S S1 S 8

9 25 gram Hva betyr smoltvektene S1 (teori) Det er ingen tvil om at smoltvekten er den enkleste måten å redusere produksjonstiden på (om dere får tak i slik smolt) uker 4 Økningen i utsettsvekten på S1 i Midt har i snitt et potensiale til å forkorte produksjonstiden med ca en måned, eventuelt kan dere produsere 6 gram større fisk på samme tid Dette tilsvarer en økning i EGI på 5, som vi har sett ikke er enkelt å få til g 1g 15g 2g 25g 3g 35g 9

10 Hva betyr smoltvektene S1 (virkelighet) Også reelt i mitt materiale kan vi se en effekt av større smolt Omtrent tre måneder kortere for en 2 grams i forhold til en 5 grams Antall dager (4,5 6,5 rund) 1

11 Slaktet snittvekt rund I alle regioner er den en tendens til at slaktevektene går ned de siste 4 årene Nord Midt Vest Dette kan skyldes flere ting MTB Gode priser gjør at du vi sikre gevinsten Problemer i sjøen som gjør at du vil ta opp fisken raskere Problemer i sjøen forrige år, som gjør at du mangler fisk i år og derfor må ta opp fisk tidligere 11

12 Antall produksjonsdager fra smolt til slakt Det tar lengre tid å produsere en fisk i Nord enn ellers i Norge Forbedringen i produksjonstiden er stor i Nord og i Midt, mens de sliter litt i vest Nord Midt Vest Men Smolten er blitt større Slaktefisken litt mindre Og vi ser at vi ikke får noen bedre tilvekst Er det noe som murrer?? 12

13 Biologisk fôrfaktor Første indikasjon er at den biologiske fôrfaktoren går opp i alle regioner Nord Midt Vest Faktisk så er 215 det dårligste året jeg har data for Hva med dødeligheten?? 13

14 Dør det flere fisker enn før? Dødeligheten i % av antall fisk har vært ganske stabil, og har i den senere tid vist en viss nedgang Det er regionale forskjeller, men både i Nord og i Midt er det en veldig positiv trend 2% 18% 16% 14% 12% 1% 8% 6% 4% 2% % 8G 9G 1G 11G 12G 13G 14G Døde i % av inngående antall 14

15 Dør det flere fisker enn før? Hovedårsaken til dette er at dødeligheten som følge av IPN er gått kraftig ned Dette vil jeg gi QTL rogn mot IPN mye av æren for 2% 18% 16% 14% 12% 1% 8% 6% 4% 2% % 8G 9G 1G 11G 12G 13G 14G Døde i % av inngående antall Fra AquaGen 15

16 Økonomisk fôrfaktor Vi ser en trend til økende økonomisk fôrfaktor i alle regioner Nord Midt Vest Dette er litt underlig når dette som regel assosieres med høyere dødelighet, så hva skjer? 16

17 Døde % av netto produsert biomasse Ser vi på hvor mye biomasse som dør i forhold til netto produksjon så stiger denne ganske mye Av 8G døde under 3% av tilveksten, mens jeg regner med at vi vil miste det dobbelte av 14G når den er utslaktet 6,% 5,% 4,% 3,% 2,% 1,%,% 8G 9G 1G 11G 12G 13G 14G Døde % av netto produsert biomasse 17

18 Økonomisk FCR Når vi mister mye biomasse underveis vil dette føre til en økt økonomisk fôrfaktor I mine data har den økt med ca 1, % per generasjon siden 1G Ser vi i forhold til biologisk fôrfaktor så ser vi at avstanden har økt fra 1G Vi vet at FCR stiger med økende slaktevekt, i dette tilfellet så har vi en økt fôrfaktor samtidig som slaktevektene synker 1,21 1,2 1,19 1,18 1,17 1,16 1,15 1,14 1,13 1,12, -,1 -,2 -,3 -,4 -,5 -,6 -,7 8G 9G 1G 11G 12G 13G 14G FCRe avstand mellom FCRe og FCRb 18

19 Snittvekt på dødfisken Når antall døde er stabil, mens død biomasse stiger, så må det dø større fisk Vi ser at snittvekten på dødfisken har gått opp fra ca 9 gram til nesten 18 gram på de siste generasjonene Dette ser vi også på regionene G 9G 1G 11G 12G 13G 14G Snittvekt død fisk 19

20 Snittvekt på død fisk Som vi ser så har snittvekten på den døde fisken gått opp i alle regioner Nord Midt Vest I Midt har snittvekten på dødfisken mer enn doblet seg på fire år Dette må bety at fisken dør senere i produksjonen Jeg vil vise dere et eksempel på hvordan utviklingen har vært 2

21 Døde % per uke Snittvekt gram Døde % per uke Snittvekt gram Utvikling dødelighet på to generasjoner Jeg har valgt å jobbe med 8G 1,% 8 lokaliteter i Midt Norge som har satt ut omtrent like mange fisker på disse to generasjonene.,8%,6%,4%,2% 6 4 2,% Døde % per uke Snittvekt Det er stor forskjell på disse to 14G generasjonene som i stor grad 1,% 8 står på de samme lokalitetene Spesielt for 2. år i sjøen er,8%,6%,4%,2% dødelighetsmønsteret veldig ulikt,% Døde % per uke Snittvekt 21

22 Kilo døde per uke Akk. Kilo døde Kilo døde per uke Akk. Kilo døde Død biomasse to generasjoner Det er klart at med så stor forskjell i antall døde samtidig som fisken er stor så vil dette gjøre stor forskjell i død biomasse G I dette tilfellet er det dødd over dobbelt så mye biomasse på 14G som det gjorde på 8G Døde kg Akk kilo 14G Dette har medført at økonomisk relativ fôrfaktor (EFI) har steget fra 11 til 115 Hvorfor blir det slik? Døde kg Akk kg 22

23 % døde per uke Dødelighet per lokalitet 14G 3,5% Håndtering 3,% 2,5% 2,% 1,5% 1,%,5%,% Lok A Lok B Lok C Lok D Lok E Lok F Lok G Lok H 23

24 Selvkost per fisk Antall fisker Antall døde per uke og selvkost pr fisk ,9 mill 5,3 mill Antall døde Selvkost 24

25 Kilo fôr Kilo fôr Andre effekter av håndteringsbehov I tillegg til dødelighet på fisken blir det også avvik i fôringen på grunn av dårlig appetitt og sulting Dette er kanskje også grunnen til at tilveksten ikke har steget Det er ulike oppfatninger på hvor stor effekt sultingen har, men Olai Einen publiserte en formel for å Fôring vs plan EGI 11 8G Reelt Plan Fôring vs plan EGI 11 14G beregne sultetap Reelt Plan 25

26 Snittvekt gram Temp Sulting Sultetap i forbindelse med avlusning 5 dager kilo ved 6 grader o 47 gram kilo ved 1 grader o 89 gram kilo ved 12 grader o 129 gram kilo ved 14 grader 2 4 o 174 gram 1 2 Til sammen blir dette 439 gram som på produseres på nytt, og som vil medføre økt fôrfaktor S1 Temp 26

27 Konsekvenser og tiltak Det er ingen tvil om at problemer i forbindelse med avlusning har ført til negative biologiske og økonomiske konsekvenser de siste årene Jeg regner med at dette er noe vi vil finne en løsning på, men inntil videre må vi se på måter å redusere problemet på 27

28 Konsekvenser og tiltak En første tiltak er å prøve å unngå en avlusning ved å få fisken raskere opp av sjøen Vi har sett at å få tak i større smolt er en mulighet, men det er kanskje ikke så enkelt Kan valg av fôr være en mulighet? 28

29 Kommersielle resultater Dette er snittverdier for fisk slaktet i 214 og 215 hvor minst 2% av totalt fôrforbruk er RAPID mot merder med ingen eller bare EGI litt RAPID Forskjellen i EGI her utgjør 5-6 uker på en ettåring 15 1 OPAL EFI RAPID OPAL RAPID 29

30 EGI / EFI Kommersielle resultater Vi ser en klar effekt av hvor stor andel av produksjonen din du har brukt RAPID Jo større andel jo høyere EGI og jo lavere EFI 11 1 EGI EFI 9 8,% 2,% 4,% 6,% 8,% 1,% Andel RAPID 3

31 Hvordan går det i Midt? Det er ingen tvil om at det har vært utfordringer i Midt de senere årene Jeg er likevel optimistisk når jeg ser hvilke resultat som kan oppnås til tross for alle driftsavbrudd Dere er tross alt best! Midt-Norge har de aller beste forhold for oppdrett av laks, og hvert år finner jeg noen av de beste resultatene i Norge i denne regionen 4,% 35,% 3,% 25,% 2,% 15,% 1,% 5,%,% Fordeling av EGI per region Nord Midt Vest 31

32 Oppsummert EEI er tilvekst over fôrfaktor og vil premiere de som klarer å ha både god tilvekst og lav fôrfaktor Nord Midt Vest Totalt sett er Midt den beste regionen, men Nord tar innpå Når vi får enda bedre kontroll på de utfordringene vi har i sjøen nå er jeg ikke i tvil om at selskap i Midt-Norge vil være helt i toppen også i framtiden 32

33 Takk for oppmerksomheten! 33