BED-2020: Case i investeringsanalyse høsten 2017 Lønner det seg å investere i et landbasert anlegg for stor smolt?

Transkript

1 BED-2020: Case i investeringsanalyse høsten 2017 Lønner det seg å investere i et landbasert anlegg for stor smolt? Bernt Arne Bertheussen og resten av lærerteamet i BED-2020 ved Handelshøgskolen UiT

2 2 Bakgrunn og problemstilling Norge er verdens største oppdretter av atlantisk laks. De siste åra har høye laksepriser bidratt til at produsentene har høstet superprofitt, det vil si at de har vært mer lønnsomme enn normalt. Ambisjonene er store, og målet er å femdoble volumet innen 2050 selv om næringa ikke har opplevd volumvekst siden Betydelige problemer med lakselus, fiskesykdommer og rømming kan imidlertid sette kjepper i hjulene for videre fremgang. Utfordringene har tvunget næringsaktørene til å tenke nytt for å kunne skape en bærekraftig vekst. De siste åra har flere oppdrettsselskap bygd ut landbaserte anlegg for å produsere stor smolt, det vil si smolt inntil 1 kilo. Tida fisken blir eksponert mot lakselus og fiskesykdommer i sjøen blir redusert betydelig (fra ca. 5 til ca. 10 måneder) når oppdretter starter med en stor smolt på 1 kilo i stedet for en liten smolt på 100 gram. I dette caset skal du sammen med de andre medlemmene i gruppa analysere og ta stilling til om det vil lønne seg for selskapet Bærekraftig Arktisk Laks AS (BALASAS) å investere i et landbasert storsmoltanlegg slik at de kan basere den framtidige produksjonen sin på stor i stedet for liten smolt. Etablering av en ny produksjonsmodell Lakselus, sykdom og rømming er utfordringer fisken møter mens den er i sjøen. De økonomiske tapene dette medfører kan bli mindre ved å redusere tida fisken oppholder seg der. Tradisjonelt blir smolt, som veier fra gram, satt i sjøen i åpne merder. Der blir den fôret opp til en slaktevekt på 4-6 kilo. En slik normal produksjonssyklus går over ca. 20 måneder. De siste 2-4 månedene i syklusen brukes til brakklegging. I denne perioden er det null produksjon i syklusen. Den tradisjonelle produksjonssyklusen blir endret ved bruk av stor smolt. Da blir fisken fôret større på land, slik at tida den er i merder i sjøen blir kortere. I sum kan dette resultere i at det er mulig å produsere mer laks på samme tid enn ved tradisjonell produksjon på grunn av bedre fiskevelferd, redusert svinn, mindre lus, begrenset med sykdom og færre rømminger. Slakting Fisken blir slaktet når den har oppnådd ei vekt på ca. 5 kilo i gjennomsnitt. Slaktinga finner sted i desember og juli i begge modellene. BALASAS-gruppen har eget slakteri

3 3 og de selger laksen fersk sløyd med hode. Den er da pakket i kasser med is. Når laksen er sløyd, blir det beregnet et sløyesvinn på 17%. Formelen for å beregne inntekter blir dermed: (1-sløyesvinn) x biomasse på slaktetidspunktet x pris per kg. Smoltkostnader og forventet vekst BALAS eier et smoltanlegg, men de produserer smolt bare til eget forbruk. I den tradisjonelle produksjonsmodellen er smolt på rundt 100 gram innsatsfaktoren i matfiskproduksjonen. Det koster ca. 15 kr per stykk å produsere en slik smolt. I den nye produksjonsmodellen brukes stor smolt på ca gram. Selvkost på denne er ca. 38 kr. BALAS produserer to batcher med laks med 600-tusen smolt uavhengig av produksjonsmodellen. Det ene smoltutsettet er om våren (april), og det andre om høsten (september). Man forventer at tida da fisken er eksponert mot lus og sykdom blir redusert fra 16 til 10 måneder med den nye produksjonsmodellen. Den store smolten som blir satt ut om våren, vil være 9 måneder i sjøen. Høstutsettet vil være 11 måneder i sjøen på grunn av mindre vekst om vinteren når havtemperaturen er lav. Liten smolt vokser med 30% per måned, mens den store smolten som settes ut om våren vokser med 23% per måned. Stor smolt som blir satt ut om høsten vokser med 18% per måned. Dødeligheten er 1,2% per måned for den lille smolten og 0,5% per måned for stor smolt. Fôrkostnader Fôrkostnaden er avhengig av prisen på fôret og hvor mye fôr som går med til å produsere 1 kg laks (økonomisk fôrfaktor). Fôret koster ca. 12 kr/kg, mens den gjennomsnittlige økonomiske fôrfaktoren er på 1,3. Det vil da koste kr 15,60 (12 x 1,3) å fôre opp 1 kg laks. Økonomisk fôrfaktor tar hensyn til svinnet i produksjonen. Ved bruk av stor smolt regner selskapet med at fôrfaktoren blir redusert fordi det blir behov for færre lusebehandlinger noe som gir lavere svinn. Selskapet regner derfor med at den økonomiske fôrfaktoren blir 1,1 med den nye produksjonsmodellen. Lønnskostnader Lønnskostnadene er faste og kr 800-tusen inklusive sosiale kostnader per måned i begge produksjonsmodellene.

4 4 Forsikringskostnader Det koster ca. 1,5 mill. kr i året å forsikre matfiskproduksjonen. Ved omlegging til ny produksjonsmodell vil biomassen i merdene øke, og større verdier må dermed forsikres. På den andre siden vil bruk av stor smolt gi lavere svinn, færre sykdomsutbrudd og sjeldnere rømming. Dette bidrar til å redusere forsikringspremien. I sum mener derfor selskapet at forsikringskostnadene blir de samme i de to produksjonsmodellene. Forsikringer blir betalt med en halvpart hver i mars og september. Kostnader til lusebehandling En lusebehandling av en hel lokalitet koster ca. 2 mill. kr. I tillegg til behandlingen inkluderer dette leie av brønnbåt og en hjelpebåt. Kostnadene for en lusebehandling er uavhengig av smoltstørrelsen. Vi forutsetter at den store smolten blir lusebehandlet to ganger per syklus uavhengig av når utsettet finner sted. Smolt som blir satt ut om våren blir lusebehandlet i august og september, mens fisk utsatt om høsten får behandling i oktober og april. I den tradisjonelle produksjonssyklusen er det vanlig med 5 lusebehandlinger per syklus. Smolt utsatt om våren behandles mai, august, september, november og april året etter utsettet, mens fisk utsatt om høsten behandles i april, mai, august, september og november året etter. Andre driftskostnader I denne kostnadsposten inngår kostnader til bedre fiskehelse (eksklusive lusehandling), notkostnader, vedlikehold, drivstoff, bruk av servicebåter o.l. Andre driftskostnader utgjør 1.2 mill. kr. per måned. Disse påløper imidlertid ikke når anlegget er brakk. Da er disse kostnadene bare 100-tusen per måned. Selskapet tror ikke at denne kostnadsposten blir påvirket av hvilken produksjonsmodell som blir valgt. Investeringer og økonomisk levetid til produksjonsanlegget Investeringsutgiften til et landbasert resirkuleringsanlegg er ca. 200 mill. kr. Studier viser at levetiden for et slikt anlegg er ca. 20 år. Selskapet regner dessuten med at det vil komme en vedlikeholdsinvestering på ca. 20 mill. etter 10 år. Vi vil presisere at selskapet allerede eier et anlegg for liten smolt. Dette ble etablert for 5 år siden.

5 5 Investeringskostnaden var da 50 mill. kr. Om 10 år forventer man å reinvestere 10 mill. i dette anlegget. Estimat av framtidig laksepris Lakseprisen er svært volatil og kan svinge mye fra år til år. Lakseprisen vil imidlertid være lik i den nye og gamle produksjonsmodellen fordi fisken vil bli slaktet samtidig. Dere må imidlertid selv utarbeide et begrunnet anslag for hvilke laksepris som skal legges til grunn i den framtidige kontantstrømmen. Estimat av avkastningskravet Gruppa må selv utarbeide et begrunnet avkastningskrav til denne investeringa etter skatt. Ta gjerne utgangspunkt i kapitalverdimodellen (CAPM) og avkastningskravet til et børsnotert oppdrettselskap. Å gjøre o utarbeid et toårig månedlig likviditetsbudsjett for hver av de to produksjonsmodellene. o budsjetter framtidig kontantstrøm for hvert år i 20 år for de to alternativene. o ta stilling til om det lønner seg for BALAS å investere i et landbasert produksjonsanlegg for stor smolt etter skatt basert på faktaene som er oppgitt i caset og egne forutsetninger. o PS! gruppene skal løse caset i form av en simulerbar regnearkmodell. Det er denne som blir lagt til grunn for karaktersettingen. Lykke til!