Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Transkript

1 Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

2 Hvilke faktorer vil påvirke den fremtidige lønnsomheten i oppdrettsnæringen? Norske vekstvilkår Fôrkostnader Kostnader i landbasert oppdrettsteknologi Konkurrerende investeringer i andre land Ny distribusjonsteknologi Forbrukeretterspørsel og markedstilpasning tt 2

3 Norske oppdretteres store konkurransefortrinn Gratis tilgang på norske fjorder Ideelle temperaturer og vekstvilkår for laks Ingen tomtekostnader Ingen miljøavgifter på utslipp Gode reguleringer som begrenser sykdom Godt offentlig støtteapparat i forskning og utvikling En sterk leverandørindustri på teknologi og fiskefôr tt 3

4 Fortsatt sterk omsetningsvekst Production costs per kilo Total produksjonsverdi 30 milliarder kroner og 1,3 mill tonn i 2012 Laks den dominerende arten Kun tonn (2012) andre arter som torsk ( tonn), kveite, sjørøye og piggvar tt 4

5 Verdien av oppdrettsfisk større en villfisk: høy forbrukerverdi tt 5

6 Vekstbegrensninger Tilgjengelig fjord areal Økende konflikter mellom interesser og planleggere Områdeplaner, Ressursplaner, Sektorplaner, Økosystemplaner, Konserveringsplaner Økologiske begrensninger Trussel mot villfiskbestander Lakselus Rømming (20% ) Marketsbegrensninger Dyr flyfrakt av fersk fisk Økende konkurrerende produksjon i markedene Nye teknologier vokser frem tt 6

7 Fôr som knapphetsfaktor Produksjon av 1,3 mill tonn fisk med fôrfaktor 1,21 trenger = 1,57 mill kg tørrfôr. 26% er fiskemel= tonn = 2,0 mill råfisk. Fangst av norsk total vill fangst = 2,5 mill tonn. Nettoimport av fiskemel og oljer tonn i 2012 Begrenset tilgangen, særlig marine Omega 3 oljer Er bestandene for fiskemel bærekraftige? Biprodukter viktig kilde Utfordringer i bedre fôrutnyttelse Bedre produksjonsmetoder: Lav temperatur prosessering og flytende fôr Erstatning av marine råvarer med vegetabilsk fôr For eksempel Camelina Oil som er rik også flerumettede fettsyrer som også omdannes til Omega 3 i fisken! tt 7

8 Betydningen av teknologi og innovasjon Hvordan sikre den ferske kvaliteten frem til forbrukerne over hele verden? Hvordan redusere C02 utslippet? tonn eksportert fersk med fly til USA og Asia To eksempler: Landbasert industrielt oppdrett Nye fryse-/tinemetoder som gjenvinner fersk kvalitet tt 8

9 SIFT: Fremtidens industrielle produksjon Lengdestrømsrenner + resirkulasjon Kostnads- og areal effektiv landproduksjon nært markedet Kan øke tilbudet av super fersk og levende fisk til markedet tt 9

10 SIFT plan for Sjøtunge og Rekefarm i Kina 15 hektar areal Pumper opp saltvann og ferskvann i alle temperaturer fra undergrunnen SIFT kan øke produksjonen 6 X Tunge 500=>3000MT Reke 120=>720 MT tt 10

11 Investerings og produksjonskostnader Investeringer per kilo kapasitet SIFT piggvar and sjøtunge: kr/kg for SIFT laks : kr/kg for Norsk sjøprodusert laks: Bokført 12,2 kr inkl. konsesjoner i 2012 Produksjonskostnader per kilo SIFT Piggvar: ca kr SIFT Sjøtunge: ca kr SIFT Laks; ca kr (25% tetthet) Norsk laks i sjømær 2012=>ca 19,30 kr + Flyfrakt på kr/kg til Asia SIFT høyere investerings- og energikostnader, men mindre sykdom, svinn og miljøbelastning tt 11

12 SIFT eksempel Bygning på 10,000 M 2 og 36,000 M 2 vannoverflate (6 høyder) TYPE FISK OG STØRRELSE Produksjon per år Investering kr/kg produksjonskapasitet Piggvar (1.5 KG) 1,600 TON Sjøtunge (0.5 KG) 1,060 TON Laks (3.0 KG) 8,100 TON tt 12

13 Forbedring av distribusjonen Coolnova Ny teknologi for frysing og tining som beskytter mot uttørring og gjenvinner den ferskfrosne kvaliteten Null drypp-tap Vekt og kvalitet inn i fryser= Vekt og kvalitet ut av tineskap Beskytter fiskens originale ferske kvaliteten, smaken, lukta og utseende tt 13

14 Coolnova industrielle fordeler Hindrer kvalitetstap på opp til 30-40% for fersk sjømat (spesielt villfisk) Hindrer 3-10% drypp-tap ved tradisjonell tining Reduser transportkostnader og CO2 utslipp ved å overføre fisk fra fly til frossenkonteinere og sjø/land. 80% reduksjon i CO2 utslipp og 30-40% i produktkostnader levert i markedet (for eksempel Laks Norge -Asia) tt 14

15 Hva med markedsbegrensninger 90% eksportert fersk kjølt Hovedmarkeder EU & Russland (med lastebil) US, Japan, Hong Kong/China (med fly) tt 15

16 Forbrukerpreferanser Fersk kvalitet og smak er en vinner i alle markeder. Gir laksesug. Det årlige lakseforbruket per person i Europa er fortsatt kun 1.56 kilo mot 43kg for svinekjøtt! Fortsatt vekstmuligheter tt 16

17 China som vekstmotor? Levendefisk betales med det dobbelte av vanlig fersk fisk som igjen betales det dobbelte som frossen fisk 24% 8% 22% 20% 7% 18% 6% 16% 14% 5% 12% Lowest Low Lower Middle Middle Upper Middle High Highest 4% Meat, Poultry and Processed Products Aquatic Products Venstre akse: Relativ andel av matutgifter 17 Høyre akse: Sjømat

18 Kina er en stor oppdretter selv tt 18

19 Prisene er utsatt i et globalisert marked Høyere akse : Endringer i laksepris, Venstre akse: endringer i globalt produksjonsvolum Yearly change 25,0% 20,0% 15,0% 10,0% 5,0% 3,8% 1,5% 10,0% 6,7% 12,2% 21,6% 0,9% Forecast price level 1,7% 2,3% Salmon price NOK / kg 0,0% E 2014E 2015E -1,5% -1,2% -5,0% 19

20 Fremtiden? Fortsatt markedsvekst for fersk kvalitet Økende etablering av landbasert opplegg nært forbrukermarkene. Kina går i front Utfordringen møtes ved investeringer i ny teknologi: Oppdrett nærmere markedene Kostnadsreduserende logistikk fra Norge som sikrer fersk kvalitet Øket bærekraftig produksjonseffektivitet Fôr, fiskehelse og næringsinnhold? Videre vekst på land? Offshore? tt 20