Et nytt haveventyr i Norge

Transkript

1 Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1

2 Verdiskaping basert på produktive hav i 2050

3 Hva skal vi leve av Teknologi for et bedre samfunn 3

4 Globale og nasjonale utviklingstrekk Klimaendringer Teknologisk utvikling Urbanisering Miljømessig bærekraft Nasjonale utviklingstrekk: Sjømatklyngen Kunnskap Forskning og innovasjon Miljø og bærekraft Tilgang på kapital Kysten som ressurs Rammebetingelser Behov for mat Energibehov Helse

5 Hvorfor drive matproduksjon i havet? Land Næringssalter Hav Oppdrift Total bioproduksjon 50/50 Humant konsum 98/2 Temperatur Teknologi for et bedre samfunn 5

6 Mat i perspektiv Herring Mackerel Haddock Cod Salmon Chicken Pork Beef Greenhouse Gas emissions (kg CO 2 e/kg edible part at slaughter/landing) 6 Teknologi for et bedre samfunn

7 Marin verdiskaping i 2050 DAGENS KJERNEOMRÅDER NYE INDUSTRIER Fiskeri Lakseindustrien Ingredienser Havbruk, nye arter Fôr Leverandørindustri Kompetanse Marine alger Høyproduktive havområder Verdiskaping i 2050: 550 milliarder kroner

8 Fiskeri 50 Omsetning (mrd. kroner) % % % 2,7 2,7 3 4 Volum (mill.tonn) Volum 2050: Høsting på flere trofiske nivå Nye arter Økosystembasert forvaltning Verdi 2050: Knapphet på mat Mat og helse Økt bearbeiding. Totalutnyttelse

9 Havbruk, laks og ørret Volum, mill. tonn 5 Gjennomsnittlig vekst på ca 4 % årlig FAO ønsker 5,6 % 3 70 % 0,5 100 % 1 200% Volum 2050: Miljøproblemene løst Nye reguleringsregimer Forutsigbarhet for næringsutøvere Etterspørsel etter laks i markedene Innovasjoner i fòr, fiskehelse, avl og teknologi Sterk politisk vilje

10 Havbruk, laks og ørret Omsetning, mrd. kroner Verdi 2050: Knapphet på mat Mat og helse Økt bearbeiding - kunnskap Totalutnyttelse % 250 % 12,1 180 %

11 Fôrproduksjon Volum, mill. tonn 6 3,6 1, millioner tonn laks Behov for 6 millioner tonn fôr

12 Fôrressurser for fremtiden Anvendte (kjente) kilder globalt: Høstede ressurser fra fiskerier som ikke går direkte til humant konsum (20-30 millioner tonn) Utkast fra fiskeriene og tap fra foredling Utkast/bifangst: Ca. 7 millioner tonn Tap ved foredling, svinn : Ca. 26 millioner tonn Landbruksprodukter og landbruksavfall Fremtidige (nye) kilder globalt: Dyreplankton (store arter som krill og raudåte) Makroalger: tang og tare Encellebiomasse Mikroalger (ingen bulkressurs, mulig DHA-kilde) Bakterier/gjær/genetisk modifiserte organismer Thraustochyrider (encellet organisme, mulig DHA-kilde) Landbruksavfall fra planter og dyr Genetisk modifiserte høyere landplanter

13 Marine ingredienser og marin bioprospektering Globalt marked anslått til milliarder kroner Status i Norge: Økende fra 1 milliard i 2001 til 4,8 milliarder i 2010 Restråstoff fra fiskeri- og havbruksnæringen (veletablert) Tareproduksjon, tarehøsting (Etablert og voksende industri) Marin bioprospektering (ny industri) Marin ingrediensindustri

14 Teknologi for et bedre samfunn 14

15 Milliarder kroner Leverandørindustrien Omsetning, mrd. kroner 200 Spennende fremtidsmuligheter: Økt nasjonal produksjon i kjernevirksomhetene 150 Økt etterspørsel etter norsk teknologi og kompetanse for global ekspansjon av oppdrett 100 Strukturering og tilbud av helhetlige løsninger Økte nasjonale satsinger 50 Synergier innenfor det marine "supercluster" Olje og gass Fiskeri og havbruk 0 Men : Norge er ikke alene! Teknologi for et bedre samfunn

16 Marin verdiskaping i 2050 DAGENS KJERNEOMRÅDER Fiskeri Lakseindustrien Ingredienser NYE INDUSTRIER Havbruk, nye arter Fôr Leverandørindustri Kompetanse Marine alger Høyproduktive havområder Verdiskaping i 2050: 550 milliarder kroner

17 "Nye" marine arter Torsk og kveite Integrert multitrofisk havbruk Oppdrett av skalldyr og nye arter Rensefisk

18 Alger Mikroalger (dyrkes i kultur) Produktive encellede organismer arter Produserer omega-3 og omega-6 fettsyrer Verdifulle komponenter kan ekstraheres Verdifulle oljer, biodiesel Trenger CO 2 og varme Makroalger (tang og tare) Ca tonn høstes i Norge Ca. 15,8 mill. tonn dyrkes på verdensbasis Norge har naturgitte og teknologiske forutsetninger for økt produksjon Råvare med mange anvendelser

19 Tare langs norskekysten Karbonlagring i biomasse = Tilvekst- Uttak Produksjon av makroalger for lagring av av CO2? Tilsvarer lagring av 36 millioner tonn CO 2, En årlig tilvekst på 10 % blir 3,6 millioner tonn m.a.o. 3-4 Mongstadanlegg Dessuten får vi tare til produksjon av alginat, fôr etc. Første byggetrinn på Mongstad, 7 MRDNOK Vi har noen kroner å gå på? Teknologi for et bedre samfunn 19

20 Nødvendig areal for å dekke årlig drivstoffforbruk i Norge 5 %,650 km %, km 2 Teknologi for et bedre samfunn

21 Dyrking av flere arter sammen (Integrert MultiTrofisk Akvakultur) Sukkertare, blåskjell og laks Teknologi for et bedre samfunn

22 Produksjon av sjømat! Teknologi for et bedre samfunn

23 Høyproduktive havområder Havområder der produksjonen gjennom naturlige prosesser eller ulike inngrep kan styres mot høyere, høstbar avkastning av ønskede attraktive arter av dyr og planter. 50 % av den marine høstbare produksjonen skjer i "upwellingsområder", resten i kystområder

24 Høyproduktive havområder Kunstig skapt oppstrømming av dypvann, eventuelt i kombinasjon med energiproduksjon Kunstige rev Yngelteknologi av aktuelle arter; for eksempel hummer og stort kamskjell Metoder for utsetting, forsterkning av ønskede arter og predatorkontroll Økt kunnskap om marine produksjonsforhold ROV teknologi (Remotely Operated Vehicle) for overvåkning og høsting av dyrkede organismer

25 Milliarder kroner Scenario 2050: Potensial for marin verdiskaping Høyproduktive havområder Marine alger Nye arter Leverandørindustri inkl.fôrproduksjon Marin ingrediensindustri Havbruk, laks og ørret Fiskerinæringen Gjennomsnittlig årlig vekst 4.9 %

26 2050 (550 mrd kr) 2012 Fiskeri- og havbrukssektoren Teknologi for et bedre samfunn 26

27 En god historie kan ikke gjentas for ofte? Teknologi for et bedre samfunn 27

28 Hva får man igjen? Takk for oppmerksomheten! Teknologi for et bedre samfunn

29 Hvor legges verdiene igjen? Teknologi for et bedre samfunn 30

30 Virkemidler og tiltak Offensiv satsing på de marine næringene For å ta ut potensialet er det nødvendig med et løft ut over en jamn årlig økning i bevilgninger prioritering! En vekst i innsatsen på dagens nivå vil til en viss grad kunne utløse potensialet i fiskeri og havbruk Vil ikke være tilstrekkelig for å utvikle nye marine næringer Krever forskning og utvikling og kapital til investeringer - risikovillig kapital Både det offentlige og private må ta en rolle - også den eksisterende næringen som tjener penger Teknologi for et bedre samfunn 33

31 Takk for oppmerksomheten! Teknologi for et bedre samfunn 34