Taredyrking som klimatiltak

Transkript

1 Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1

2 Globale utfordringer 2

3 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av fornybare biologiske ressurser og omdanning av disse til mat, fôr, bio baserte produkter og energi" (European Commission, "Innovating for sustainable growth: A bioeconomy for Europe", 2012). Naturressurser Klimaendringer Helse og sikkerhet Energisikkerhet Matsikkerhet Bærekraftig produksjon Økonomisk og sosialutvikling 3

4 Verdikjede for taredyrking Kimplante produksjon Dyrking i Sjø Høsting Forbehandling, Lagring Globalt dyrkes det årlig rundt 20 millioner tonn Prosessering Distribusjon Marked Produktgrupper etter volumverdi Farmasi Helsekost Bioaktive kjemikalier Næringsmidler Mat Volum Fôr ingredienser Gjødsel Bioenergi Platform kjemikalier SINTEF Fiskeri og havbruk AS 4

5 Bioraffineri "Biorafinering er bærekraftig prosessering av biomasse til en rekke produkter og energi " Makroalge biomasse Ekstraksjon Mat og fôr Karbohydrater Proteiner Mineraler Termokjemisk omdanning Hydrotermiske betingelser Kjemisk omdanning Vannbasert kjemi Biokjemisk omdanning Høy viskositet Biodrivstoff Kjemikalier DHMF (Bis(hydroxmethyl)furan) Polyuretan og polyestere Biodrivstoff Kjemikalier Mat og fôr Verdikjede for biorafineri: ~300 Mrd $ innen 2020 (The World Economic Forum ) 5

6 DKNVS Scenario 2050: "Verdiskaping basert på produktive hav i 2050" 600 Milliarder kroner High productive sea areas Marine algae New species Equipment and feed Marine ingredients Salmon farming Fisheries

7 DKNVS rapport Scenario 2050: 40 PS: Dyrking av i gjennomsnitt 30 hektar tare for hver laksetillatelse gir 5 millioner tonn Omsetning (mrd NOK) 20 Volum (millioner tonn)

8 Mat fra tang & tare som klimatiltak Matbehovet vil øke med opptil 70 % fram til 2050 Klimaendringer vil redusere matproduksjon i sårbare områder Kortreist mat er klimavennlig, øker selvforsyningsgraden og matsikkerheten Produksjon av mat som ikke trenger fôr er et utmerket klimatiltak Matproduksjon (millioner tonn) Tare 2030 Tare 2050 Laks 2030 Laks 2050 Antagelse: 10% av produsert biomasse til mat: 90% til andre produkter 8

9 Fôrproduksjon fra tang & tare som klimatiltak Fra 20 millioner tonn kan vi få inntil tonn protein Erstatte bruk av norskprodusert korn og import av soyaprotein i fôr? Reduserte klimagassutslipp fra transport? Øke selvforsyningen av fôringredienser og bidra til egen matproduksjon? 3,000 Protein (1000 tonn) ,500 2, ,500 1, Tare 2030 Tare 2050 Import av soyaprotein 2013 Proteinbehov oppdrett 2030 Proteinbehov oppdrett 2050 PS: Tare dyrket ved oppdrettsanlegg har høyere nitrogeninnhold og gir mere protein 9

10 Biogass fra tang & tare som klimatiltak Norge skal redusere CO2 utslipp med minst 15 % innen 2020 (MD, 2012) 20 millioner tonn tare kan erstatte 7.4 millioner tonn CO 2 fra fossile kilder kan gi inntil 1 mrd liter etanol eller kubikk biogass 1, Biogass (millioner Nm3) Tare 2030 Tare 2050 Norsk veitrafikk Norsk flyttrafikk % 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Erstatning av fossilt CO2 (%) 3% 14% 15% Tare 2030 Tare 2050 Mål 2020 PS: Biokraft bygger Europas største biogassfabrikk på Skogn basert på råstoff fra lakseavfall, skog og tare 10

11 Stort potensiale, noen utfordringer Arealbruk i kystsonen må selvsagt reguleres Vi har lært av utfordringene til andre næringer som bruker kystarealer Det er vanskelig å forutse utfordringene før man har igangsatt storskala tester. Men hvis man ikke tilsette fôr, kjemikalier eller medisiner, og kun bruker lokal tare, så har man i utgangspunktet en veldig «Ren» produksjon. Vi må utvikle en kompetanseplattform for dyrking, prosessering og produktutvikling. Vi må kartlegge miljøkonsekvenser og legge til rette for etablering av et kunnskapsbasert forvaltningsregime. 11

12 Arealbruk versus produksjon Produksjon av biomasse (tonn ts/ha) Soybean Wheat Rice Maize Seaweed ~1 hektar 170 tonn tare 26 tonn tørrstoff 15 tonn karbohydrater 3.8 tonn proteiner 5100 Nm 3 metangass 66 tonn CO 2 Dyrkes uten Ferskvann Kunstgjødsel Sprøytemidler Jordbruksareal 12

13 Areal Norges landareal: 307,442 km 2 Norges kystlinje : 103,000 km Norsk territorialsone: 145,500 km 2 20 Mtonn tare <1% av territorialsonen 4000 Arealbruk (Km2) Tare 2030 Tare 2050 Laks 2013 Laks 2030 Laks 2050 Korn

14 "Nye" arealer for taredyrking? Offshore sammen med vindparker Høyproduktive områder Nasjonale laksefjorder? Økosystemtjenester Landavrenning Fjordrestaurering Fiskeoppdrett 550 m 30 Ha (5,000 tonn) 550 m 14

15 Økosystemtjenester 2011 Trøndelag 2013 Vestlandet Fjordresteurering Landavrenning Integrert havbruk MACROBIOMASS EXPLOIT Taredyrking kan bidra til økt egenproduksjon av fôringredienser til landbruk og fiskeoppdrett. Gjenbruk av næringssalter fra lakseoppdrett kan bidra til bedre vekst av tare og utføre en økosystemtjeneste i områder med mye fiskeoppdrett. Taredyrking kan i så måte bidra positivt til utviklingen av en bærekraftig havbruksnæring i Norge.

16 Oppsummering taredyrking som klimatiltak Taredyrking kan bli en ny bærekraftig næring Mat Fôr Biodrivstoff Areal Vi trenger et alternativ til oljen Det er behov for et "grønt skifte" Samfunnet er i endring og verden viser rask evne til omstilling. Det må vi ta inn over oss. X factor "drivere" Et grønt skifte med vridning fra olje til fornybare råstoff Forbrukeroppfatning og politikk (nasjonalt, internasjonalt) Kostnadsreduksjon 16

17 Taredyrking kan bli et viktig klima og miljøbidrag som vil bidra positivt til utviklingen av en bærekraftig havbruksnæring Takk for oppmerksomheten! Norge må tørre å satse på nye næringer der Norge har et spesielt fortinn Norge trenger flere bein å stå på Det kommer en dag etter oljen Kontakt: Aleksander Handå, PhD Seniorforsker/Forskningsleder 17