Jordbrukets utfordringer og løsninger

Transkript

1 Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag

2 Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger og lovnader. Eks FNs klimarapporter, EU klimamål, Miljødirektoratets lavutslippssamfunn, klimaforhandlinger Paris, klimakvoter, klimautvalg i partiene, stortingsmeldinger, klimalov osv osv

3 Definisjoner Klimasmart : Matproduksjonen som fører til minst mulig klimabelastning, der næringa samtidig tilpasser seg til klimaendringene. Bærekraftig matproduksjon: Vi skal bruke naturen på en slik måte at vi ikke forringer ressursene.

4 Tall på utslipp Jordbruket står for ca 9 % av de samlede norske klimagassutslippene Herav : - husdyr fordøyelse 30 % - dyrking av myr 28 % - husdyrgjødsel 15 % - mineralgjødsel 10 % - fossilt brennstoff 7%

5 Klimapolitikk for jordbruket Nullutslipp er ikke et alternativ. Det er mange, små løsinger som kan bringe oss nærmere målet. Det er mange beslutningstakere. Norske matprodusenter er selvstendige næringsdrivende Svært langsiktig og vanskelig å måle - har politikerne tid til å vente?

6 Utfordringer for matprodusenten Ekstremvær og gradvise endringer Husk at vi i snitt får eks 2 grader varmere, i praksis får vi mer ekstreme bunner og topper eller unormal låsing av været. Planter osv har over lang lang tid tilpasset seg det miljøet de vokser i. Raske endringer rokker ved fundamentale forutsetninger i naturen.

7 Det fører i praksis til. Mindre tidsvindu å gjøre arbeidet på jordet tidpress jordpakking lystgassutlipp avrenning og lågere avling. Plantene er ikke tilpasset ny virkelighet Større risiko for den enkelte, mindre forutsigbar råvaretilgang til industrien. Bonden må ha høyere pris og mer sikkerhetsnett rundt sin produksjon. Behov : tid og penger til å drive på en bærekraftig måte og å kunne investere i jorda. Større og færre bruk feil medisin.

8 Utfordring Vi har en åpen økonomi i Norge, og landbruket bruker mye energi sårbare for internasjonale energipriser. Internasjonale handelsavtaler som WTO, TTip og Tisa presser på som om ingenting har skjedd, og pøser på med mer frihandel og uhemma transport. Det er gammeldagse løsninger vi trenger mindre av, ikke mer skal klimaproblemet løses.

9 Utfordringer Lite kunnskap om biologiske sammenhenger i befolkningen, politikere osv. Eks Civita forslag om avgift på rødt kjøtt. Folk kan ikke fotosyntesen!! Ikke matproduksjon, men tilførsel av fossilt brensel som skaper klimautfordringer. Liten vilje til å gjøre politiske grep for tiden. Dette løser ikke markedet. Vi klarte det med oljen, det samme må gjøres nå!!

10 Løsninger Produserer lokal, klimasmart og bærekraftig mat basert på lokale ressurser. Mer beite, gras, frukt og grønt. Kombinasjonskua, nye sorter av eks korn og frukt/grønt, drenering osv. Førsteråd klima på gården. Robotisering. Eks fotoceller til høsting av erter og eller fjerne ugras med laser eller mikrobølger. ( stakkars Monsanto ;-) )

11 Tilby løsninger til samfunnet Skog produserer stort sett papir og plank i dag. Vil i framtiden produsere eks protein og energi. Binde karbon i skog og jord enormt potensial! Produsere biogass av eks husdyrgjødsel. Vi har høyaktuell kunnskap, arealer, organisering og infrastruktur. Samvirkeorganisering og jordbruksavtalen er gode rammer, og vi har oppskriften på å lykkes ved å gjøre det samme som når olja ble bygd opp. Sterke politiske grep ble tatt. Norge har unik mulighet pga økonomi. Husk: To forskjellige spor her. Eks Co2 binding i skog, tar ikke vekk behovet for omlegging til klimasmart matproduksjon

12 Fossilfritt jordbruk 2030: 1. Gården skal drives fossilfritt. Olje til oppvarming skal fases ut. Fossil diesel til drivstoff skal fases ut og erstattes av fornybare alternativer. 2. Norske bønder skal velge klimasmarte innsatsfaktorer når de handler inn bl.a.: Kjøretøy Plast Kunstgjødsel Byggemateriale Energiløsninger 3. Næringen skal stille krav til våre varemottakere om klimasmart transport av mat fra gården til foredling og videre til forbrukerne.

13 løsninger Bioøkonomi, er den nye økonomien hvor fornybare biologiske ressurser utnyttes med bioteknologi og andre teknologier for mat, helse, materialer, kjemikalier og energi. Vi har kunnskap, infrastruktur og penger til å klare det. Nå trengs det politiske grep

14 Foods of Norway Et 10 årig forskningsprosjekt finansiert av forskningrådet der hovedmålet er å utvikle bærekraftige fôrressurser fra underutnyttet biomasse som skog, makroalger (tang og tare) og grovfôr ved hjelp av ny teknologi. Dette er fornybare ressurser som i seg selv er uegnet som menneskemat. Senteret skal også utvikle robuste husdyr med høy fôreffektivitet for å øke produksjon av melk, kjøtt og fisk basert på lokale fôrressurser. Dette fører til en økt selvforsyningsgrad og mindre avhengighet av importerte råvarer som soya...

15 Arena Heidner Norges ledende miljø innen reproduksjon, foredling og genbanker for husdyr, oppdrettsfisk og planter. Hamar. Norsvin, Geno, Graminor, Tine, Nortura osv Har som mål å bli verdensledende. Søknad inne på å få NCE status.

16 Mære Landbruksskole Utvikla varmelagring i veksthus. Overskuddsvarme blir lagret i grunnen, og brukt i kaldere perioder. Pga tett hus, slipper de ikke ut CO2 heller. Betydelig økt tomatavling med 80% mindre energi og minimale co2 utslipp. 3 mål veksthus frigjør 2,1 mill kwh.

17 Oppsummering God agronomi er god klimapolitikk. Foods of Norway, Arena Heidner og alle andre gode prosjekter i den gata tar IKKE vekk behovet for å drive godt agronomisk. Det må lønne seg å drive klimasmart og bærekraftig Klimasmart og bærekraftig mat er det som forbruker tilbys Større og færre tar vekk fleksibilitet og evne til å takle endringene

18 Konklusjon Erkjenne at vi må flytte innsatsen fra svarte karboner til grønne. Det grønne skiftet er mye mer enn å bytte fra fossil til fornybar energi!!! Bygge kunnskapsgrunnlag så vi kan utnytte alt det naturen /biologiske ressurser har å tilby Det MÅ investeres i dette, utvikling skjer ikke av seg selv. Det må altså flyttes ressurser fra olje til jord, skog og biologi. Husk : Co2 + H2O + solenergi = C6H12O6 + O2.