Mange mener mye landbruk og klima, men på hvilket grunnlag? Kunnskap er makt!

Transkript

1 Klimasmart landbruk

2 Mange mener mye landbruk og klima, men på hvilket grunnlag? Kunnskap er makt! Illustrasjon fra Bondevennen 2016

3 Klima og landbruk stort politisk trykk Norge og EU samarbeider om tiltak i «ikke kvotepliktig sektor» Forslag i EU, vilkår for Norge er ikke avklart Budsjettavtalen 2017 vurderte avgifter på klimagasser CO2-avgift landbruk og fisk foreløpig unntatt, men partssammensatt utvalg Forbud mot nydyrking på myr 20 mill til klimarådgivning på gårdsnivå til Norges Bondelag Jordbruksmeldinga tiltak og prosesser Plan for konkrete tiltak og virkemidler i samråd med næringa Baseres på «Landbruk og klimaendringer» og «Grønn skattekommisjon»

4 Kunnskap - grunnlaget for klimapolitikken og tiltaka 4

5 Rapporten sier at 20 % utslippskutt er mulig med dagens produksjonsmål Forutsetninger: - Alle må bidra ( gårder) - Tiltak i mange ledd - Hver gård må sette egne klimasmarte mål som følges opp

6 Norge som lavutslippssamfunn? 10,5 tonn per innbygger 21 tonn per innbygger

7 Klima er et fagområde i rask utvikling. Hva er din kunnskap om klima og landbruk? Diskuter to og to i 3 minutter 7

8 Norge skal produsere mat på norske ressurser, inkludert grasarealene. Landbruket kan aldri bli CO 2 fritt, men har potensiale for å redusere utslipp med ca 20% Reduksjon av klimagassutslipp krever mange enkelttiltak. Norsk matproduksjon er også en nødvendig klimatilpasning Tiltak som reduserer klimagassutslipp er ofte også bra for miljøet og for økonomien i produksjonen 8

9 Hovedmål Redusere klimagassutslipp fra jordbruket ved å utvikle næringa til mest mulig klimavennlig produksjon og være et nav for klima og klimatiltak i jordbruket 9

10 Hovedmål Redusere klimagassutslipp fra jordbruket ved å utvikle næringa til mest mulig klimavennlig produksjon og være et nav for klima og klimatiltak i jordbruket Delmål Etablere et bredt anlagt rådgivningstilbud som bidrar til at klimatiltak iverksettes og dokumenteres på norske gårdsbruk. Norsk beregningsmodell skal dokumentere klimautslipp og effekt av klimatiltak på gårdsnivå. Spre kunnskap om mulige klimatiltak i jordbruket og effekten av disse. 10

11 Bjørn Gimming, Kristen Bartnes, Johnny Ødegard, Trond Fidje, Hans Thorn Wittusen Prosjektleder Referansegruppe System/ beregningsmodell Kompetanse og rådgiving Kommunikasjon System for datainnhenting, beregningsmodell og grunnlag for rådgivingsverktøy Utdanne klimarådgivere Utvikle rådgivning Gårdsbesøk Jakten på 100 klimaløsninger Drifter nettside Informasjon om prosjektet Landbrukets klimaregnskap

12 Delprosjekt System / beregningsmodell DMNI værdata Jorddata NIBIO Skifteplan - Jordplan Tilskuddsdata Landbruksdir Avregnings- og fakturadata Regnskap JORD Klima Klargjøring data Jorddata Gras- og kornmodell Landbrukets klimadatabase Benchmarking for rådgivningsformål Statistikk og databaser for FoU Næringas klimaregnskap/ klimaavtrykk for dokumentasjon Dataflyt Klargjøring data Jord-plante Andre data Beregningsmodell Klima KSL ANIMALIA Husdyrkontroller HUSDYR Klima Klargjøring og kvalitetssikring Fôrdata drøv Tine Ku-kontroll Registreringer av driftsinformasjon (avling, beite, teknologi..) Rådgivningsverktøy TINE, NLR, andre Presentasjon av gårdens klimaavtrykk Rådgiver/ rådgivningsopplegg Bonde

13 Delprosjekt Kompetanse og rådgiving Hovedmål Gjennomføre rådgiving innen klimasmart landbruk som bidrar til at norske bønder reduserer klimagassutslippene fra sine produksjoner gjennom økt kunnskap om: klima og landbruk generelt klima- og miljøpåvirkning fra egen gård konkrete tiltak som kan utvikle gården i en mer klima- og miljøvennlig retning sammenhengen mellom klimasmart landbruk og økonomisk gevinst

14 Delprosjekt Kompetanse og rådgiving Hovedmål Gjennomføre rådgiving innen klimasmart landbruk som bidrar til at norske bønder reduserer klimagassutslippene fra sine produksjoner gjennom økt kunnskap om: klima og landbruk generelt klima- og miljøpåvirkning fra egen gård konkrete tiltak som kan utvikle gården i en mer klima- og miljøvennlig retning sammenhengen mellom klimasmart landbruk og økonomisk gevinst Delmål Utvikle rådgivingsverktøy og -materiell Opplæring og kompetansebygging i rådgiverapparatet Tilby og gjennomføre klimarådgiving på gården Informasjon om klimasmart og miljøvennlig landbruk

15 Arbeidsgruppe Kompetanse og Rådgiving Tine, Tone Roalkvam Nortura, Torgeir Erfjord FK, Bjørn Stabbetorp NIBIO, Lillian Øygarden NMBU, Bente Åby FMLA, Svein Skøien NLR, Svein Skøien (fra 15. oktober)

16 Klimarådgiving på gårdsnivå - en langsiktig og bred satsing Klima og landbruk er et fagområde under utvikling. Rådgiving innen klimasmart landbruk vil utvikles over flere år i tett samarbeid mellom flere aktører. Tall fra rådgivingen skal samles i database for å sikre kunnskap og dokumentasjon.

17 Prosjektet baseres på nært faglig samarbeid Rådgiver Produsent Forsker

18 2017 Informasjonsmøter og kurs med grunnleggende opplæring for rådgivere i jordbruket. Etablere og utvikle den første gruppen av klimarådgivere. Utvikle verktøy og metode for klimarådgiving på bruk med mjølkeproduksjon. Gjennomføre pilotbesøk på utvalgte bruk.

19 2018 Videreutvikle verktøy og rådgiving for grovfôr, korn og flere husdyr- og planteproduksjoner i takt med at systemet utvikles. Opplæring i bruk av beregningsmodell og rådgivningsverktøy for rådgivere. Videreutvikle rådgivningstilbudene (Startråd og oppfølging) innen Klimasmart Landbruk.

20 Utvikling av landbrukets «klimakalkulator» Datagrunnlag på gårdsnivå Klimadata for jordbruket Eksisterende data Kukontrollen, Dataflyt i landbruket etc. Innsatsfaktorer på hvert enkelt gårdsbruk Klimakompetanse hos landbruksrådgivere

21 Klimasmart landbruk Startråd Datafangst med utgangspunkt i bondens samtykke Analyse og tall som beskriver dagens situasjon Identifisere forbedringspunkter sammen med rådgiver Dialog mellom bonde og rådgiver(e) Vurdering av aktuelle tiltak inkludert økonomisk effekt Klimatilpassing Konkrete råd Oppfølging 21

22 Klimatiltak er ofte lønnsomme for miljøet og for gårdens økonomi! Mange av tiltakene som gir klimagevinst gir også redusert avrenning til vann og mindre tap av næringsstoffer. Klimasmart landbruk handler ofte om å utnytte ressurser og driftsapparat mest mulig effektivt, det gir også økt inntjening. 22

23 Oppfølging etter Startråd Resultat fra klimaberegningene er grunnlaget for oppfølging Oppfølging kan gjelde Drenering Agronomi og plantedyrking Ugras- og skadedyrkontroll Næringsforsyning Driftsteknikk Avl og dyrehelse Strategiplan Byggtekniske tiltak m.m. 23

24

25 Norsk Landbruksrådgiving har bygd klimakompetanse gjennom regionale og lokale prosjekter

26 26

27

28

29 Det er samspillet mellom den dyktige bonde og den kompetente rådgiver som finner løsningene på klima- og miljøutfordringene i jordbruket. 29

30 Reduserte klimautslipp på gårdsnivå er summen av alle små tiltak som settes inn i alle ledd av produksjonen, hver dag over tid Takk for meg!

31 Jordressurser og klima noen aktuelle prosjekt NLR Lofoten: Prosjekt «GOD KUNNSKAP OM AREALRESSURSEN GIR KLIMAGEVINST» - samarbeid med NIBIO/Skog og landskap genererer nye prosjekt. Myrdyrking. Drenering. Landbruk Nordvest: Drainimp. Norges Forskningsråd. Prosjektledelse: NIBIO. ulike dreneringsregimer, på siltig jord, som testes mot avrenning av næringsstoff og utslipp av klimagassene metan og lystgass. Måling av klimagass fra tradisjonelt drenert myr, fra omgravd myr og fra udyrka myr. NLR Øst: Grupperåd om jordhelse og jordliv med betydelig klimaaspekt. Høye avlinger og redusert jordarbeiding er en viktig del av klimasmart jordbruksdrift. NLR Østafjells: Pilotprosjektet «Jordkarbon - utvikling og formidling av karbonbindene landbrukspraksis i Norge»- Langsiktig mål: Å binde karbon i jorda som tiltak mot klimaendringer og for å bedre jordstruktur. Kartlegging av jordstruktur i Buskerud, jordstruktur forbedrende tiltak, komposteringsprosjekter både i Buskerud og Telemark Kjøring og klima (drivstoffeffektiv traktorkjøring)

32 Gjødsling mange prosjekt i gang NLR Agder: Klimavennlig husdyrspredning: Tilbud til middelstore til store bruk - gjennomgang av husdyrgjødselhåndtering og vurdering av andre klimavennlige løsninger. Grovfôrøkonomiprogrammet beregner kostnader med husdyrgjødselhåndtering på gårdsnivå. NLR Rogaland: Bærekraftig mjølkeproduksjon; god agronomi = god økonomi = god næringsbalanse. Samordna og systematisk rådgiving på 10 mjølkeproduksjonsbruk, tar utgangspunkt i økonomiske, agronomiske og miljømessige problemstillingar. Ein viktig del er flyt av næringsstoff på garden. Samarbeid med Klepp Rekneskapslag. NLR Vest: Klimavennlig gjødsling med NLR Kretsløpstolken (verktøy for beregning av N og P samt klimagassar). Har arbeidd med temaet over mange år. Prosjektet har mottatt støtte fra Ldir og Hordaland fylke. Over 30 mjølkeprodusenter har hatt rådgiving med bruk av Kretsløpstolken.

33 Andre klima-, miljø og klimatilpasningsprosjekt NLR Innlandet: Holos Nor Korn klimarådgiving på planteproduksjonsbruk NLR Øst: Miljørådprosjekt i flere vannområder (grupper og individuelt). Miljøråd for nye brukere. Landbruk Nord: Flere aktuelle klima- og klimatilpasningsprosjekt; forvaltning av ettervekst i varmere og våtere høstmåneder i Nord- Norge. Innhold av næringsstoffer i husdyrgjødsel og kompost Grovfôr 2020 TINE prosjekteier, NLR og flere andre er samarbeidspartnere

34 Kompetanse og rådgiving på fornybar energi NLR Trøndelag: bioenergi, beregning av energibehov og planlegging av bioenergi og andre energikilder på gårdsnivå. NTE ønsker NLR s tjenester knyttet til solcelle-energi på gårdsnivå. Prosjekt sammen med Mære landbruksskole om klima og energi Bioenergiseminarer Landbruk NordVest: Biogassprosjekt i regi av LNV. Deltar i bioenergiprosjekt i regi av NORSØK (Ingvar Kvande) NLR har hatt kurs og samlinger for rådgivere for å bygge kompetanse om fornybar energi Søknad inne : Klimasmarte bygninger og fornybar energi i landbruket (NLR, Tine, Nortura) Rådgivingstilbud utviklet: NLR Bioenergi Bredt samarbeid med andre organisasjoner, blant andre Innovasjon Norge. Dette genererer kompetanse i organisasjonen!