Klima og landbruk. Bjørn Gimming. Norges Bondelag

Transkript

1 Klima og landbruk Bjørn Gimming Norges Bondelag

2 Pågående krig om virkelighetsforståelse

3

4

5 Pågående politiske prosesser

6 Næringas mulige strategier Aktivt motarbeide klimakrav i vår sektor Presse jordbruket inn i klimareglene som passer fossile næringer og så forsøke å kompensere for ulempene Utvikle jordbrukets eget svar på klimautfordringen

7 Vi må ta vår del av jobben

8 EU-kommisjonens tre alternativer FOSSILE UTSLIPP JORDBRUK JORD OG SKOG Ligner på Kyotomodellen. Videreføring FOSSILE UTSLIPP JORD OG SKOG Egen forvaltningsmodell for jord, skog og husdyr. FOSSILE UTSLIPP Alle utslipp behandles likt. Økonomien finner løsningene

9 Kommissionens komplicerede forslag Maximum annual flexibility 2030 target compared to 2005 (as a % of 2005 emissions) One-off flexibility from Emissions Trading System to Effort Sharing Regulation LU -40% 4% 0.2% SE -40% 2% 1.1% DK -39% 2% 4.0% FI -39% 2% 1.3% DE -38% 0.5% FR -37% 1.5% UK -37% 0.4% NL -36% 2% 1.1% AT -36% 2% 0.4% BE -35% 2% 0.5% IT -33% 0.3% IE -30% 4% 5.6% ES -26% 1.3% CY -24% 1.3% MT -19% 2% 0.3% PT -17% 1.0% EL -16% 1.1% SI -15% 1.1% CZ -14% 0.4% EE -13% 1.7% SK -12% 0.5% LT -9% 5.0% PL -7% 1.2% HR -7% 0.5% HU -7% 0.5% LV -6% 3.8% RO -2% 1.7% BG 0% 1.5% *Estimate, limit is expressed in absolute million tonnes over 10 years. Flexibility from land use sector to Effort Sharing Regulation* Første søjle: Reduktionskrav Anden søjle: Mulighed for visse lande inkl. Danmark for at anvende EU s kvotesystem til delvis målopfyldelse. Forslaget angiver loft for hvert enkelt omfattet land. Tredje søjle: Mulighed for lande for at anvende arealanvendelsessektoren (LULUCF) til målopfyldelse. Adgang defineret i forhold til landbrugets andel af landenes udledninger. Danmark får visse muligheder, andre ikke får. Kilde: Presssemeddelelse fra EU-Kommissionen, 20. juli 2016:

10 Hva vet vi om EU-prosessen? - Stor uenighet, tallgrunnlaget bestrides - Trolig diskusjon i hele Kan kobles sammen med behandling av energipakke - Vilkårene endrer seg underveis. Hvordan skal Norge kunne ivareta våre interesser når: - Vi har en utslippsbane som skiller seg vesentlig fra mange andre land? - Når andre har muligheter for å forhandle fram bilaterale avtaler nå, mens regelverket forhandles (spekulasjon)?

11 Meld. St. 11 ( ) Etter dialog med næringen, utvikle en plan med konkrete tiltak og virkemidler for reduksjon av klimautslipp fra jordbruket, hvor ambisjonene for utslippsreduksjoner tallfestes. Planen må stå i forhold til våre klimaforpliktelser I løpet av våren 2017 komme tilbake med konkrete tiltak for å redusere landbrukets klimautslipp og hvordan landbruket kan kompenseres innenfor sektoren. Arbeidet skal blant annet baseres på rapporten Landbruk og klimaendringer og Grønn skattekommisjon

12 Karbonlekkasje - Endret produksjon av storfekjøtt i Norge, vil så lenge forbruket er konstant, ha usikker global effekt, ettersom klimagassutslipp fra kjøttproduksjon i liten grad er bestemt av hvor kjøttet produseres. Skal en oppnå sikker global effekt må forbruket av kjøtt begrenses - «Karbonlekkasjen» ved import fra EU vil være begrenset, siden EU-land vil omfattes av et tak på samlet utslipp fra ikke-kvotepliktig sektor.

13 Redusert kjøttproduksjon gir karbonlekkasje

14 Mulige utslippskutt eksisterende produksjon

15 Nye tall fra SSB Tall legges fram årlig. I desember. Trenden med utslippsreduksjon er brutt, økning for andre år på rad. Beregningsgrunnlaget er endret, slår hardt ut i vår disfavør. I stortingsmelding: - 11,6% fra Nye SSB-tall: - 5,2 % fra

16 Beregnet utslipp endres hele tiden Kilde: SSB

17 Klimautredningen

18 Vårt alternativ: Jordbrukets løsning Kutte utslippene på jordbrukets premisser Felles løsning for hele næringa Kunnskapsbasert Systematisk og troverdig Ønsker nær kontakt med myndighetene

19 Klimasmart matproduksjon

20 Et prosjekt for hele landbruket NIBIO TINE Landbrukets Dataflyt Animalia FMLA Østfold Landbruksdirektoratet TYR Nortura Norges Bondelag GENO Honningsentralen Jordbruksverket Matmerk Norsk Landbruksrådgiving KLF Norsvin Norsk Fjørfelag Norgesfôr Felleskjøpet Agri Norges Skogeierforbund Norsk Landbrukssamvirke Norges Gartnerforbund Gartnerhallen Norsk Bonde- og Småbrukarlag Miljødirektoratet Q-meieriene

21 Klimasmart Landbruk (Bjørn Gimming, Kristen Bartnes, Johnny Ødegard, Trond Fidje, Hans Thorn Wittusen) Prosjektkoordinator Referansegruppe System/ beregningsmodell Rådgiving på gården Kommunikasjon Utvikler system for datainnhenting, beregningsmodell og grunnlag for rådgivingsverk. Utvikler rådgivningsverktøy Utdanner klimarådgivere fra alle rådgivingsforetak, Gjennomfører gårdsbesøk Drifter nettside Informasjon om prosjektet Kampanjer

22 Systematisk og troverdig system Klimadatabase Vær, klimadata Jorddata Beregningsmodell Rådgiver og rådgivningsverktøy Produksjonsdata Bonden/gården

23 Den norske kua er allerede en eksportvare

24 Kommunikasjon

25

26 Klimatilpasning må iverksettes nå!

27 Takk for meg!