Klimaarbeid i landbruket Kunnskapsbasert tilnærming og nye verktøy. Tony Barman, prosjektleder

Transkript

1 Klimaarbeid i landbruket Kunnskapsbasert tilnærming og nye verktøy Tony Barman, prosjektleder

2 Prosjektleder

3 Prosjekt 3 år - Bygge hus

4 Mål bygg- nøkkelklart fornøgd kunde

5 I dette tilfelle gardbrukere

6 Ordtak vedr. målgrupper : Dont put in the center, but in the front!

7

8 Målgruppe : også politikere

9 og!

10 Klimaarbeid i landbruket Kunnskapsbasert tilnærming og nye verktøy

11 Vedtekter for Landbrukets klimaselskap SA 10 2 Formål Foretakets formål er å bidra til klimaløsninger for å redusere klimaavtrykket og legge til rette for klimatilpasninger i landbruksnæringa samtidig som næringas konkurransekraft sikres. 110

12 Klimasmart Landbruk vårt felles klimaarbeid Formål: Utvikle bedre verktøy for å dokumentere og redusere landbrukets klimaavtrykk for alle produksjoner i landbruket. Prosjektet eies av samvirket Landbrukets Klimaselskap SA. Eies av 15 landbruksbedrifter, -organisasjoner og samvirker. Finansieres over Statsbudsjettet, LUF-midler og av eierne.

13 11 Forutsetninger for klimasuksess i landbruket Alle landbruksproduksjoner må bidra gårdsbruk klimabeslutninger. Finnes ingen «one size fits all» Stor forskjell på mulige klimagrep for en grønnsaksbonde og en sauebonde Geografi, økonomi og klimatiske forskjeller gir ulikt utgangspunkt også innenfor samme landbruksproduksjoner Noen produksjoner binder også gasser og har dermed en positiv effekt!

14 Hvorfor bedre klimaverktøy i landbruket? Forskning viser stor variasjon i klimaavtrykket fra samme produksjon. Viser rom for redusert klimaavtrykk på det enkelte gårdsbruk.

15 12 Suksessene i norsk landbruk bygger på nært faglig samarbeid

16 Bjørn Gimming, Kristen Bartnes, Johnny Ødegard, Trond Fidje, Hans Thorn Wittusen Prosjektleder Referansegrupp e System/ beregningsmodell Rådgiving på gården Kommunikasjo n System for datainnhenting, beregningsmodell og grunnlag for rådgivingsverktøy Utdanne klimarådgivere fra alle rådgivingsforetak Utvikle rådgivningsverktøy Gjennomføre gårdsbesøk Jakten på 100 klimaløsninger Drifter nettside Informasjon om prosjektet Landbrukets klimaregnskap

17 Utvikling av landbrukets egen «klimakalkulator» - Datainnsamling på gårdsnivå HolosNor Klimadata for jordbruket Eksisterende data Kukontrollen, Dataflyt i landbruket etc. Innsatsfaktorer på hvert enkelt gårdsbruk Klimakompetanse hos landbruksrådgivere

18 DMNI værdata Jorddata NIBIO Skifteplan - Jordplan Tilskuddsdata Landbruksdir Avregnings- og fakturadata Regnskap ANIMALIA Husdyrkontroller Landbrukets Klimasystem HUSDYR Klima Klargjøring og kvalitetssikring Fôrdata drøv Tine Kukontroll JORD Klima Klargjøring data Jorddata Gras- og kornmodell Datainnsamling Dataflyt og bearbeiding Landbrukets klimadatabase Benchmarking for rådgivningsformål Statistikk og databaser for FoU Næringas klimaregnskap/ klimaavtrykk for dokumentasjon Registreringer av driftsinformasjon (avling, beite, teknologi..) Klargjøring data Jord-plante Andre data Rådgivnings - verktøy TINE, NLR, andre Bonde Beregningsmodell Beregningsmodell for beslutningstøtte Klima Presentasjo n av gårdens klimaavtryk k Verktøy og rådgivning Rådgiver/ rådgivning sopplegg KSL

19

20

21 Visning av Landbrukets klimakalkulaltor utsnitt Har bedt Erland om skjermutsnitt.

22 Utviklingen av klimakalkulator for korn er i gang!

23 Hvordan redusere klimaavtrykket til norsk kornproduksjon (N2O)? Tap/utslipp av N20 (lystgass x 300) Norsk nivå med sammenlignbare land Bruk av ny teknologi for å øke utnyttingsgraden av N i husdyrgjødsel Optimal gjødsling mht. avlingspotensial Presisjonsjordbruk Drenering Begrenset jordpakking Intensiv drift God agronomi!

24 Hvordan redusere klimaavtrykket til norsk kornproduksjon (CO2)? Tap/utslipp av CO 2 (karbondioksid) Kalking (nødvendig for Ca og ph) Humusreduksjon (fra eng til åker) Tiltak tilsvarende for N2O (lystgass): God agronomi 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 15,5 19,4 19,6 Andre tiltak: 0,4 1,7 Bruk av fangvekster (fotosyntese) 30 % 16,2 Tilbakeføring av organisk stoff fra 20 % storsamfunnet Stor spenning knyttet til bruk av 10 % 18,6 biokull 0,5 0 % 0,3 Bygg 7,8 Korntørking Kjøring på gården Kalking, annet Humusreduksjon Gjødselbruk Annen prod. + transport Prod. plantevernmidler Gjødselproduksjon Prod. maskiner Prod. bygninger

25 Andel av glob. oppvarmingspot., gårdsgrinda (%) Kilder for klimagassutslipp 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 0,3 7,8 15,5 19,4 19,6 0,4 1,7 Bygg 16,2 18,6 0,5 Korntørking Kjøring på gården Kalking, annet Humusreduksjon Gjødselbruk Annen prod. + transport Prod. plantevernmidler Gjødselproduksjon Prod. maskiner Før gården: ca 37 % Prod. bygninger Fra jordet: ca 54 % Datagrunnlag: Gjennomsnitt av tre typiske korngårder i hhv. Trøndelag, Mjøsområdet og ved Oslofjorden

26 16 Behov for klimarådgiving Hvert gårdsbruk trenger egen klimaplan (=rådgiver ) Hvilke klimagrep er mulig å gjennomføre på mitt gårdsbruk? Hvordan skal jeg bruke kalkulator tallet «x kg CO2 ekvivalenter/kg»? Hva er de lavthengende fruktene? Hva er «best practice»? Hvordan påvirker dette økonomien? Heldigvis gir økt effektivitet/god agronomi lavere utslipp!

27

28 Veien videre Gradvis utvikling av klimakalkulator for alle gårdsproduksjoner fram mot Piloter på melk, korn og ammeku i Hvordan lykkes vi sammen? Utvikle et produkt som kommer både samfunnet og bonden til nytte. Samarbeid/samhandling o i næringa om kunnskapsbygging o og med myndighetene om ressurser til videre utrulling og drift.

29 Økologisk produksjon - ØKOLØFT Klimavennlig ikke alltid miljøvennlig Økologisk kan komme dårlig ut ift CO2 pr prod. enhet Mindre «intensivt»? Men mange fordeler! Miljøvennlig, biologisk mangfold Mindre mineralgjødsel Humus Binder CO2 Egne beregninger for økologisk Andre krav til utslippsreduksjoner?

30 «Klima og bærekraft» skal ikke bli en unødvendig kostnad, klamp om foten eller annen ulempe for Norsk Landbruk. Vi skal gjennom samhandling i næringa best mulig utnytte vår omstillingsevne og de naturgitte- og driftsmessige fordelene vi har til å gjøre klima og bærekraft til et «konkurransefortrinn» for Norsk Landbruk» Sitat: Tony Barman