Hvor kommer klimagassene fra?

Transkript

1 Hvor kommer klimagassene fra? Grunnlaget for beregninger og konkrete tall for Steinkjer kommune Anne Kjersti Bakken Avdeling for Landbruksteknologi og systemanalyse i NIBIO Steinkjer kommune

2 Hva er problemet CH 4 1. Karbon er tatt inn i sirkulasjon i atmosfæren fra fossile lager CO 2 Landbruket har slett ikke skylda for dette aleine. Landbruket kan bidra til å netto sette karbon tilbake i banken.

3 Karbonsyklus Fjellstad et al. Det er forskjell på sirkulering, mobilisering og immobilisering (lagring) Er grasdyrking og annen planteproduksjon i jordbruket sirkulering eller lagring? Er skogplanting og skogkultur sirkulering eller lagring? Er tilføring av biokull til jord kort- eller langtidslagring?

4 Karbonstrømmer i jordbruksjorda Tid Blandingsbruk eng/åpen åker CO 2 Ensidig korndyrking nytt likevektsnivå Humus = Jordas karbonlager Humus A. Korsæth, NIBIO

5 Åpen-åker-bruk på Østlandet Riley og Bakkegård (2006)

6 Karbonstrømmer i jordbruksjorda KRAFTFÔR Melkeproduksjon - bare eng i omløpet c Ensidig korndyrking nytt likevektsnivå Humus = Jordas karbonlager Humus Bruk av kraftfôr innebærer i praksis ei flytting av karbon fra kornjorda til engjorda.

7

8 Våtmarker Menneskeskapt CH 4 er en potent drivhusgass Drivhusgassvirkning = ca. 30 x CO 2

9 Drøvtyggere utvikler metan i vomma Ola Hedstein på Grovfôrkonferansen 2018

10 Hva er problemet 2. Nitrogen er tatt inn i sirkulasjon fra et stort og lite reaktivt («ufarlig») lager i atmosfæren Dette er landbruket i høyeste grad medskyldig i, både i å legge til rette for biologisk fiksering, men framfor alt kjemisk fiksering.

11 N 2 O lystgass Drivhusgassvirkning = ca. 300 x CO 2

12 I offisielle regnskap og rapporteringer (SSB 2010; IPCC 2006) blir lystgassutslipp påvirka av: Direkte Mengde mineralsk N tilført (gjødsel) N i husdyrgjødsel under lagring Tilført mengde husdyrgjødsel-n på jorda N i overjordisk og underjordisk plantemateriale Endringer i organisk materiale i jorda Indirekte Fordamping fra mineralgjødsel Ammoniakkfordamping fra husdyrgjødsel Tilbakeført som atmosfærisk deposisjon til jord og vassflater N-tap fra lekkasje og avrenning fra mineralgjødsel og husdyrgjødsel. I det hele tatt svært usikre estimat. Stor sjanse for at situasjonen er verre enn beregna.

13 Landbruket og det offisielle nasjonale klimaregnskapet Drivstoff-forbruk til landbruksmaskiner er ikke rekna med Nedbryting av organisk materiale i jord er ikke rekna med, men blir rapportert til FNs klimakonvensjon og Kyotoprotokollen. Ulemper med (ustabilt) biologisk fiksert N blir heller ikke vekta. Overgang til andre energibærere enn fossil, og mer karbonbinding i jord, vil dermed offisielt ikke telle positivt med mindre postene tas inn i regnskapet for jordbruket.

14 Karbonfotavtrykk fra matproduksjonen - Hvordan kan vi vite, og hva er rett å ta med? Livsløpsanalyse av produktet eller estimering av direkte utslipp fra et areal eller geografisk enhet

15 N 2 O ++ Tenker på alt som skjer og blir brukt på et mjølkebruk CH 4

16 Andel av glob. oppvarmingspot., gårdsgrinda (%) Kornproduksjonen En nærmere oppdeling fram til gårdsgrinda Globalt oppvarmingspotensial/karbonfotavtrykk 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 0,3 7,8 15,5 19,4 19,6 0,4 1,7 Bygg 16,2 18,6 0,5 Korntørking Kjøring på gården Kalking, annet Humusreduksjon Gjødselbruk Annen prod. + transport Prod. plantevernmidler Gjødselproduksjon Prod. maskiner Prod. bygninger Datagrunnlag: Gjennomsnitt av tre typiske korngårder i hhv. Trøndelag, Mjøsområdet og ved Oslofjorden Fra jordet: ca 54 % Før gårdsgrinda: ca 37 %

17 Kraftfôr Pr FEm FormelF80, smale systemgrenser FormelF80, vide systemgrenser Norsk Korn Soya FormelE90, smale systemgrenser Raps Andre kr.fôrråvarer FormelE90, vide systemgrenser 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 kg CO 2 - Eq

18 Høg vs middels produktivitet i kombinert mjølk- og kjøttproduksjon Pr kg mjølk CI 0,61 «Base case» -Middels avdrått, I= intensiv drift/høg (mjølke)avdrått, C=Midt-Norge, CSE=Indre Østland, SW=Jæren CSEI 0,63 Kraftfôr Grovfôr Anna Pr kg slakt SWI 0,62 Dyr og gjødsel CI 7,80 Base case 0,72 CSEI 7,17 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 SWI 7,10 kg CO 2 - Eq Base case 8,04 Effekten av driftsintensitet er i hovedsak knytta til avdråtts- og avlingsnivå kg CO 2 - Eq

19 Kjøttproduksjon Gris Ammeku, VÅRkalving Ammeku, HØSTkalving Mjølkeku, moderat Mjølkeku, intensiv GWP, kg CO 2 - ekv. per kg 4, % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Gris VÅR HAUST Anna El-kraft Transport Fjøs Kraftfôr Grovfôr Dyr og gjødsellager Etter A. Johansen, NIBIO

20 Klimafotavtrykk Relativt bidrag før og etter gardsgrinda 1 kg kjøtt 1 kg kvitost Råvare Etter gardsginda 1 kg konsummjølk

21 Klimagassutslepp frå jordbruket i Steinkjer og Verran Estimat for det som blir slept ut akkurat i kommunen Har brukt ein kalkulator som Arne Grønlund i NIBIO har utvikla og som reknar på den offisielle, nasjonale måten Måtte ha tal for husdyr, jordbruksareal (andel myr), produksjon og avling av ulike vekstar, forbruk av mineralsk nitrogen Prosjekt: Klimasats i landbruket i Steinkjer kommune 26

22 Produksjonsvolum i Steinkjer/Verran Kornavling på 344 kg/daa Grovfôravling på 505 FE/daa Mjølkeavdrått på 8280 kg/årsku

23 Ikkje i Kyotoavtalen Utsleppa av metan og lystgass frå jordbruket i Steinkjer/Verran er ca. 450 kg CO 2 -ekvivalentar per dekar. Gjennomsnittet for landet er ca. 417 kg CO 2 -ekvivalentar per dekar Steinkjer og Verran har fleire dyr/daa enn gjennomsnittet for landet

24 Kva vil skje framover? Referansebane - Forventa framtidige utslepp uten gjennomføring av spesielle klimatiltak - Basert på ei framskriving av folketal og sannsynlege forbruksendringar - Mjølkeproduksjonen er likevel forventa å bli meir intensivert

25 Undersøkte muleg verknad av fire tiltak 1. Husdyrgjødsel til biogass, og biogass erstattar fossilt drivstoff

26 Undersøkte muleg verknad av fire tiltak 2. Betre agronomi (drenering, betring av jordstruktur, presisjonsgjødsling, nye og meir effektive vekstar)

27 Undersøkte muleg verknad av fire tiltak 3. Redusert metanutslepp frå drøvtyggarar («Betre» grovfôr, tilsettingsstoff til kraftfôret, husdyravl og betre husdyrhelse)

28 Undersøkte muleg verknad av fire tiltak 4. Miljøvennleg spreiing av husdyrgjødsel

29 Scenaria for Steinkjer i 2050, og reduksjonspotensial, (1000 tonn CO 2 -ekv) Som no, med jord Som no, utan jord 40%biogass 25%betreagronomi 20%mindremetan_vom 70%stripespreiing Total Nedgang

30 Eksempel på «problem shifts» (flytting av problem) og at gode tiltak ikkje er lett å finne Jordbruket er stint av målkonflikter

31 Svinekjøttproduksjon Mindre utslepp av klimagassar per kg kjøtt dersom kornet i kraftfôret er produsert på husdyrgard enn i einsidige vekstfølgjer Meir forsuring per kg kjøtt dersom kornet i kraftfôret er produsert på husdyrgard enn i einsidige vekstfølgjer Johansen & Roer 2018 Det er totalen som er viktig: Fôrrasjon til norsk gris: - Importerte forråvarer - «Klimavennleg» norsk korn - «Klimauvennleg» norsk korn 37

32 Men tenk over: Det ville være et svært radikalt tiltak å bare tillate korndyrking i vekstskifter og kombinerte husdyrproduksjoner som bygger karbon i jorda eller holder humusinnholdet i likevekt. Det ville kunne føre til ei stor rekanalisering i norsk landbruk og/eller en stor produksjonsnedgang og/eller større andel importerte fôrråvarer. Klimamerking av svinekjøttet etter om det er basert på den ene eller andre korntypen ville også være kontroversielt siden begge typene i dagens system er avhengige av den andre eksisterer og fungerer. Tilsvarende bør tiltak utvikla for kommuner og regioner også vurderes kritisk og helhetlig med hele den nasjonale jordbrukssektoren som bakteppe