Jordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,

Transkript

1 Jordbruk og klima Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,

2 Klimagassutslipp Ressurser Produksjonsdyr Helse Dyrevelferd

3

4

5 Kilde: «Kan jordbruket fø verden?»

6 FNs klimapanel - globale utslipp AFOLU = jordbruk + skog- og arealbruksendringer Kilde: IPCCs femte hovedrapport

7 FNs klimapanel - globale utslipp fra jordbruket Risdyrking: Ca. 0,4 GT = 0,8 % av globale utslipp Mineralgjødsel: Ca. 0,7 GT = 1,4 % av globale utslipp Sum husdyrgjødsel: Ca. 1,3 GT = 2,6 % av globale utslipp Metan fra husdyrfordøyelse: Ca. 2,1 GT = 4,3 % av globale utslipp Avskoging og arealendringer: ca. 4,9 GT = 10 % av globale utslipp Kilde: IPCCs femte hovedrapport

8 Norske utslipp - to regnskap: SSB NIBIO

9 Hva er med i utslippsregnskapet? 2017 Omfatter de seks Kyotogassene: CO2 (fossil), N2O, CH4, HFKer, PFKer, SF6 Rapporteres komponentvis (tonn CO2, tonn metan etc.), men regnes også om til CO2-ekvivalenter Menneskeskapte utslipp Utslipp innenfor norsk territorium Bygg tonn CO 2 ekv. Bygg

10 Jordbrukssektoren står for 8 % av norske utslipp Bokføres i skog- og arealregnskapet 2013-tall

11 tonn CO2ekv Totale utslipp per husdyrkategori (2016) Lystgass fra husdyrgjødsel Metan fra husdyrgjødsel Metan fra fordøyelse Storfe Tamhjort Hest Tamrein Geit Sau Svin Pelsdyr Fjærkre Kilde: National Inventory Report 2018 / AgriAnalyse

12 Eksempel: utslippsfaktor for melkeku GE - Brutto energiinntak = 137,9 + 0,025*melkeytelse *kraftfôrandel Y m - Andel som omdannes til metan = 7,15 0,00004*melkeytelse - 0,0098*kraftfôrandel

13 Norges klimamål for 2030 felles med EU Kilde: Prop. 1S, Klima- og miljødepartementet, 2018

14 27,3 mill. tonn CO2ekv. 26,6 mill. tonn CO2ekv. 16 % av ikkekvotepliktige utslipp

15 Totale norske utslipp fordelt på fossile og biologiske (2017) Biologiske utslipp 11% - herav 8 % fra jordbruket Utslipp av F-gasser 3% Fossile utslipp 86% Kilde: SSB tabell 8940 / AgriAnalyse

16 Fossile vs. biologiske utslipp Kilde: FAO

17 Fossilt vs. biologisk metan Fossil CO 2 Levetid flere hundre år Biologisk CO 2 Fossil CH 4 GWP100-verdi fossilt metan: 30 Biologisk CH 4 GWP100-verdi biologisk metan: 28 Tas opp av planter som f.eks. gras via fotosyntesen Olje, kull, gass produksjonsutslipp og lekkasjer Drøvtyggerfordøyelse, risdyrking, avfall, våtmarker

18 Kortlevd vs. langlevd gass CO2 Metan Lystgass Gj.snittlig levetid i atmosfæren Århundrer 12,4 år 120 år Metan CO 2, lystgass

19

20 Jordbruksutslipp 2017, fordelt på gasser (CO2ekv.) Langlevde gasser: 40 % Kortlevde gasser: 60 % Kilde: SSB tabell 8940 / AgriAnalyse

21 Norske utslipp 2017, fordelt på gasser (CO2ekv.) Kortlevde gasser: 10 % Langlevde gasser: 90 % Kilde: SSB tabell 8940 / AgriAnalyse

22 Norske utslipp 2017, fordelt på gasser (CO2ekv.) Kortlevde gasser: 10 % Skravert = jordbrukets andel av utslippene Langlevde gasser: 90 % Kilde: SSB tabell 8940 / AgriAnalyse

23 MIll. tonn CO2ekv Jordbrukets andel av norske klimagassutslipp Jordbruk - metan Jordbruk - CO2 og N2O Øvrige norske utslipp * Kilde: SSB tabell 8940 / AgriAnalyse

24 * Tonn metan Metan fra norsk jordbruk: - 2% fra 1990 til Kilde: SSB tabell 8940 / AgriAnalyse

25 Tonn hele slakt Antall mordyr Engrosforbruk storfekjøtt Norsk produksjon Importkvoter Øvrig import og regulering Antall mordyr Kilde: Nortura Totalmarked / SSB / AgriAnalyse

26 Antall storfe i Norge Kilde: Statistisk årbok

27 Dagsavisen.no

28 Engrosforbruk av kjøtt, per innbygger Kilde: Utviklingen i norsk kosthold, Helsedirektoratet 2018

29 Antall storfe og sau globalt Kilde: CICERO / Ourworldindata.org

30 FNs klimakonvensjon: Klimameldinga (2017):

31 Utmarksbeite - utnyttingsprosent Kilde: Yngve Rekdal, NIBIO

32 Norskandeler av forbruk av ulike matvarer Kilde: Norsk Landbrukssamvirke

33

34 «Klimasmart» vs. biomangfold FNs naturpanel: 1 mill. arter truet

35 Antall rødlistearter Fordeling hovednaturtyper i Norge % Skog Jordbrukslandskap Fjell/Tundra Våtmarker Limnisk miljø Kyst/Havstrand Marint miljø Naturtyper

36

37

38 Kilde: Opplysningskontoret for frukt og grønt

39 Kilde: Opplysningskontoret for frukt og grønt

40 Kilde: Opplysningskontoret for frukt og grønt

41 Kilde: Opplysningskontoret for brød og korn

42

43 Hvordan beregnes utslipp? Internasjonale retningslinjer fra FNs klimapanel Metoder for beregning på tre ulike nivåer: Tier 1, Tier 2, Tier 3 Kan tilpasses nasjonale forhold Utslipp = utslippsfaktor * aktivitetsdata F.eks. husdyr: Utslipp = utslippsfaktor * antall dyr

44 Norske utslippsfaktorer for husdyr tonn CO2ekv. per dyr per år Undergrupper av sau og storfe i det norske utslippsregnskapet: 2,5 2,0 1,5 1,0 Lystgass fra husdyrgjødsel Metan fra husdyrgjødsel Metan fra fordøyelse 0,5 - Kilde: National Inventory Report 2018 / AgriAnalyse

45 Utredning av klimatiltak «kroner per tonn»: Kilde: Metodikk for tiltaksanalyser, Miljødirektoratet 2018

46 Det globale karbonkretsløpet Langsomt karbonkretsløp (> år): Karbon lagret i bergmasser og sedimenter, som olje, naturgass og kull Raskt karbonkretsløp: Karbon i atmosfæren, havet, overfladiske sedimenter på havbunnen og karbon på land i vegetasjon, jordsmonn og ferskvann FNs klimapanel: Fra naturens side er det lite utveksling mellom de to delene av karbonkretsløpet Den observerte temperaturendringen skyldes i all hovedsak overførsel av karbon i langsom omsetting (fossilt karbon) inn i karbonsyklusen med rask omsetting. Den sentrale klimautfordringen er dermed å redusere tilførselen av karbon fra det langsomme kretsløpet inn i det raske, det vil si å redusere utslipp av fossilt karbon samt avskoging og skogforringelse. Samtidig må man sikre en god forvaltning av det raske kretsløpet.

47 Globale utslipp av klimagasser Kilde: IPCCs femte hovedrapport

48 Ungdyr tilvekst per dag i snitt for beiteperioden Godt beite Middels beite Innmarksbeite 600 g/dag g/dag Utmarksbeite g/dag g/dag Kilde: Øystein Havrevold (Nortura) / Yngve Rekdal (NIBIO)