Klimasmart storfeproduksjon

Transkript

1 Kommunesamling Telemark 2016 Vrådal, 30. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

2 Premisser for diskusjonen 1. Politiske målsettinger for matproduksjonen 2. Naturgrunnlaget for fôr- og matproduksjon 3. Klimaavtrykk for de ulike matvarene

3 Politiske målsettinger Stortingsmelding nr. 9 ( ) vektlegger: Økt matproduksjon (1% pr. år) skal i størst mulig grad baseres på bruk av norske fôrressurser I Solbergregjeringens plattform heter det at: «Regjeringen vil arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn»

4 Sammensetningen av vår diett på energibasis Vegetabilske matvarer ++ ~ 2/3 Animalske matvarer ++ ~ 1/3

5 Naturgrunnlaget for matproduksjon Fôrproduksjonen dominerer

6 Fordeling av produksjonen i Norge på energibasis Mjølk og mjølkeprodukter (~40 % av matenergien produsert i Norge) Kjøtt- og kjøttprodukter (Vel 30 % av matenergien produsert i Norge): - Hvitt kjøtt: ~ 20 % - Rødt kjøtt: ~ 10 % + ~ 70% 10 40% ~ 2% < 1% ~ 30%

7 Naturgrunnlaget for matproduksjon Fôrproduksjonen dominerer

8 Arealgrunnlaget- Telemark (Landbruksdirektoratet, 2016) Dyrket jord i drift, mill daa; Landet 10,314 9,829 Telemark 0,257 0,244 Telemark, % 2,5 2,5 Grovfôrareal, mill daa; Landet 6,658 6,651 Telemark 0,151 0,165 Telemark, % 2,3 2,5 Kornareal, mill daa; Landet 3,383 2,924 Telemark 0,096 0,068 Telemark, % 2,8 2,3

9 Antall mjølkekyr: Storfeproduksjon i Telemark (Landbruksdirektoratet, 2016) Landet Telemark Telemark, % 1,0 0,09 Antall ammekyr: Landet Telemark Telemark, % 3,0 3,8 Ammekua står sterkt i Telemark

10 Kilder til klimagasser- system begrensinger 7 8 Kilder til klimagasser: 1. Fra dyret selv : Metan 2. Gjødsel lagring/bruk: Metan og lystgass 3. Fôrproduksjon: Lystgass = Nasjonalt utslipp under landbruk Mineralgjødsel, plantevernmidler etc 5. Drivstoff, elektrisitet, oppvarming 6. Arealbruk og arealbruksendring 7. Transport og prosessering av fôr = «Cradle to farm gate calculations» 8. Transport, prosessering, pakking, salg, matavfall Arealbruksendring! = Livsløpsanalyse (LCA)

11 Utslipp av klimagasser for ulike matvaregrupper Mogensen et al., 2009 Matvare CO2-eq, kg/kg CO2-eq, kg/mj Potet 0,2 0,1 Hvetebrød 0,8 0,1 Helmjølk 1,0 0,4 Kyllingkjøtt 2,6 0,3 Svinekjøtt 2,9 0,4 Storfekjøtt 20,4 2,6 FAO, 2013 Utslippsverdier for Vest- Europa inkl LUC, CO2-eq/kg Kyllingkjøtt 6,1 Svinekjøtt 6,8 Storfekjøtt 18 Sauekjøtt 17

12 Er det nok å øke dyrkingen av matvekster? Vekstpotensial Stortingsmelding nr. 9 ( ) vektlegger: Økt matproduksjon (1% pr. år) skal i størst mulig grad baseres på bruk av norske fôrressurser I Solbergregjeringens plattform heter det at: «Regjeringen vil arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn» Utviklingen globalt Proteinvekster? Vi bør utnytte vårt potensial for fôr og matproduksjon!

13 Bruk av areal - prioritering Hovedfokus: - Økt matproduksjon - Lavt utslipp av klimagasser Prioriteringer: 1. Matvekster til direkte konsum. Muligheter? 2. Fôrkorn eller grasdyrking? - Tilgang på grasarealer - Avling av fôrkorn vs gras Avlingstap!

14 Markedssituasjonen for mjølk og storfekjøtt Markedssituasjon for norsk mjølk: - Stadig mer import - Eksporten av Jarlsberg skal fases ut Markedssituasjonen for norsk storfekjøtt: - Press på «rødt kjøtt» - Produksjonsevne?

15 Klimasmart storfeproduksjon Mjølkeproduksjonen er effektiv, miljøvennlig og utnytter grovfôrressurser. Høyest mulig! Matvare CO2-eq, kg/kg CO2-eq, kg/mj Potet 0,2 0,1 Hvetebrød 0,8 0,1 Helmjølk 1,0 0,4 Kyllingkjøtt 2,6 0,3 Svinekjøtt 2,9 0,4 Storfekjøtt 20,4 2,6

16 Direkte faktorer som påvirker utslipp av klimagasser Nitrogen (N) i avføring/urin Lystgass Faktorer: - Nitrogen i fôr - Utnyttelsen av N Metan: - Rasjonssammensetning - Høstetidspunkt for grovfôr - Innhold av fett

17 Indirekte faktorer som påvirker utslipp av klimagasser Indirekte faktorer- faktorer som påvirker forbruket av fôr/enhet produkt (eks.): - Alder ved 1. kalving - Kalvingsintervall - Antall laktasjoner - Sykdom og fruktbarhet - Ytelsesnivå - mjølkeku - Daglig tilvekst i kjøttproduksjonen

18 Klimagasser- kilder (kg CO 2 eq /kg fett og protein korrigert mjølk (FPCM) and kg CO 2 eq / slaktevekt (SL) (Bonesmo et al., 2013) kg CO 2 eq /kg FPCM kg CO 2 eq /kg SL okser Middel [min, maks] Middel [min, maks] Sum klimagasser 1.02 [0.82, 1.36] [11,75, 22.90] Enterisk - CH [0.36, 0.45] 6.84 [4.12, 8.06] Gjødsel- CH 4,N 2 O 0.18 [0.13, 0.23] 2.98 [2.21, 3.59] Jord- N 2 O 0.21 [0.11, 0.41] 3.08 [0.29, 6.78] Karbonbalanse - jord [-0.14, 0.10] [-1.64, 1.45] Innkjøpt bygg 0.06 [0.00, 0.13] 1.26 [0.00, 4.11] Innkjøpt soya 0.09 [0.00, 0.17] 1.88 [0.00, 5.22] Energi- indirekte 0.07 [0.01, 0.14] 0.97 [0.09, 1.99] Energi- direkte 0.05 [0.01, 0.11] 0.75 [0.19, 1.45]

19 Klimagasser- kilder (kg CO 2 eq /kg fett og protein korrigert mjølk (FPCM) and kg CO 2 eq / slaktevekt (SL) (Bonesmo et al., 2013) kg CO 2 eq /kg FPCM kg CO 2 eq /kg SL okser Middel [min, maks] Middel [min, maks] Sum klimagasser 1.02 [0.82, 1.36] [11,75, 22.90] Enterisk - CH [0.36, 0.45] 6.84 [4.12, 8.06] Gjødsel- CH 4,N 2 O 0.18 [0.13, 0.23] 2.98 [2.21, 3.59] Jord- N 2 O 0.21 [0.11, 0.41] 3.08 [0.29, 6.78] Karbonbalanse - jord [-0.14, 0.10] [-1.64, 1.45] Minst like stort potensial for forbedring i ammekuproduksjonen Innkjøpt bygg 0.06 [0.00, 0.13] 1.26 [0.00, 4.11] Innkjøpt soya 0.09 [0.00, 0.17] 1.88 [0.00, 5.22] Energi- indirekte 0.07 [0.01, 0.14] 0.97 [0.09, 1.99] Energi- direkte 0.05 [0.01, 0.11] 0.75 [0.19, 1.45]

20 Utvikling mjølkeytelse/kraftfôrforbruk Mjølk, Kg EKM: Landet Telemark Kg kraftfôr pr 100 kg EKM: Landet Telemark 24,9 26

21 Ytelsesnivå - klimagasser Ved fast kvote (1500 mil liter/år) Økt ytelse/ ku Færre kyr Lavere utslipp av klimagasser/kg mjølk

22 Virkning av ytelsesnivå ved fast kvote vs behov for ammekyr Virkning på: - Fôrgrunnlaget - Utslipp av klimagasser

23 Grovfôropptak og kraftfôrbehov ved ulik årsavdrått (Volden, 2012) Ytelse, Kg EKM /ku Kg TS grovfôr Kg TS kraftfôr Norsk kornandel i kraftfôret, %

24 Virkning av ytelsesnivå ved fast kvote på 1500 mill liter fram til 2030 vs bruk av fôrressurser til mjølkekupopulasjonen inkludert rekruttering (Buskap nr ) 2% økning/år -2030: Antall kyr: Kg EKM/ku: Antall kyr: Kg EKM/ku: 7500 Fulldyrka eng: 3,49 mill daa Kraftfôr: tonn Soya: tonn Fulldyrka eng: 2,41 mill daa Kraftfôr: tonn Soya: tonn

25 Virkning av ytelsen per mjølkeku/år på utslippet av klimagasser fra mjølk- og kjøttproduksjonen (Buskap nr 9, 2015). Virkning av bruksendring (LUC) på klimagasser fra importert kraftfôr (soya) er ikke tatt med Scenario A i 2030: Mjølk: 1500 mill liter Storfekjøtt: tonn Scenario B 2030: Mjølk: 1770 mill liter Storfekjøtt: tonn Scenario D 2030 Mjølk: 1230 mill liter Storfekjøtt: tonn Konklusjon: Ytelsen per ku/år har liten virkning på utslipp av klimagasser fra mjølk- og kjøttproduksjonen samlet sett

26 Ytelsesnivå og behov for grovfôrareal Scenario D 2030 Mjølk: 1230 mill liter Storfekjøtt: tonn Enda mer grovfôrareal til overs, men avhengig av ytelsen

27 År Antall mjølkekyr og ammekyr (Aass og Åby, pers.medd.) Scenario D (2030) - Kvote mjølk: 1230 mill liter - Storfekjøtt: tonn Økning i Ytelsen, % Antall mjølkekyr Antall ammekyr % % % Svært utfordrende!

28 Oppsummering/konklusjon 1. Målsettingene om norsk matproduksjon betinger økt produksjon av mjølk og storfekjøtt. 2. Fortsatt ytelsesøkning i mjølkeproduksjonen har negative virkninger: - Det blir svært utfordrende å øke kjøttproduksjonen, særlig hvis mjølkekvoten blir lavere. - Store grasarealer blir overflødige pga større behov for å importere kraftfôr. 3. Det er betydelig rom for å redusere utslippet av klimagasser i mjølke- og kjøttproduksjonen gjennom å iverksette direkte tiltak, men aller mest ved å iverksette indirekte tiltak for å optimalisere produksjonene.