MEETeat Oslo,

Transkript

1 Norsk kjøttproduksjon - i et helhetsperspektiv MEETeat Oslo, Laila Aass Bente A. Åby og O.M. Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap NMBU Norsk kjøttproduksjon i et helhetsperspektiv Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

2 Bærekraftig matproduksjon FAO: En bærekraftig matproduksjon skal levere matsikkerhet og ernæring for alle uten å redusere muligheten for de kommende generasjoner til det samme Klimaendringer Matsikkerhet Ernæring Biodiversitet Vann Miljø/forurensning Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

3 Klimaendringer = redusert matsikkerhet globalt Befolkningsveksten globalt vil gi store utfordringer for matproduksjonen 2050: 9 milliarder mennesker FAO (2009): % økning i matproduksjon Økt behov for vann Konflikter som følge av tørke, matmangel, migrasjon og stadig minkende naturressurser FN: FAO/IPCC Alle land må sikre mat til egen befolkning Baseres på lokalt ressursgrunnlag Gjenspeiles i gjeldende norske politiske målsettinger (Meld. St. 9 ( ) Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3

4 Kampen om maten Internasjonale avlsselskaper : eier det meste av verdens husdyrgenetiske ressurser Multinasjonale selskaper: patenter på viktige planteressurser Integrerte GMO-planter/sprøytemidler Landgrabbing : oppkjøp av jordbruksarealer globalt Investorer og nasjonalstater forutser kommende matmangel mat blir (er) en økonomisk og politisk maktfaktor Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4

5 Klimaendringer = redusert matsikkerhet i Norge? Befolkningsvekst i Norge: 1,1 % per år 2030: 6,1 millioner el.?? Det blir generelt vanskeligere å drive landbruksbasert matproduksjon i Norge ved stigende temperatur. Thomas Cottis Klimaforskere: - mer nedbør og flere ekstreme regnhendelser Utfordringene for norsk matproduksjon er underkommunisert problemer ved såing og innhøsting - tørkeperioder betydelig større årsvariasjon i avlinger av korn og gras Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5

6 Selvforsyningsgrad av mat i Norge Selvforsyningsgrad 2014 % Endring fra 1999 Generell 45 Produsert på norsk fôr 38 Melk, fløte, rømme 100 Smør 95 Yoghurt Ost 88-7 Kjøtt, egg (Helsedirektoratet, 2015) Matkorn Poteter Grønnsaker Frukt og bær 5 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6

7 Økt import av mat vi kan produsere selv: MELKEPRODUKTER: * Yoghurt tonn (2015) * Ost tonn (2014) (SSB) Tilsvarer 200 mill. liter melk norske kyr (1000 gårdsbruk) KJØTT: * Storfekjøtt tonn (2015; 20 % av totalt forbruk) GHG-utslipp: Importkjøtt: 42 kg CO 2 -ekv./kg Norsk: 19 «(basert på tall fra FAO, 2013) (Nortura totalmarked, 2015) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7

8 Produksjon av mat krever arealer - Hva kan vi produsere på norske arealer? Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8

9 Selvforsyningsgrad av mat i Norge - hva kan vi dyrke på hvilke arealer? (Agri Analyse m.fl., 2014) Jordbruksarealet: 3 % av totalt landareal (9 982 km 2 ) Hva begrenser: - Klima - Jordsmonn Pr. i dag til matkorn: 0,7 mill. daa (20-25 % av avlingene) Areal til matkorn hvis alt ble tatt i bruk: 2,8 mill. daa Nå: kornarealer og totalproduksjon går ned (Ekspertgruppe korn, 2013, NFK, 2015) Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9

10 Jordbruksarealene i Norge i forhold til våre naboland 2011 NORGE SVERIGE DANMARK FINLAND ISLAND Jordbruksareal i drift: TOTALT (mill. daa) KORN 2,9 11,7 16,3 11,3 (e. Åby et al., 2014) Betydelige ulikheter i arealgrunnlaget for matproduksjon Gjelder både plantearter og avlingsmengder Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10

11 Selvforsyningsgrad av mat i Norge- - hva kan vi dyrke av proteinvekster? Soya krever varmt klima og lang vekstsesong -kan ikke dyrkes i Norge Erter og åkerbønner - de beste kornområdene, 5-årig vekstskifte - store krav til gode vekstforhold (temp/nedbør) stor risiko for bonden - kan ikke erstatte soya Max.realistisk produksjon i Norge: ca. 6 kg/person per år (2015: 0,5 kg/person*år) Ingen betydning for humanernæringen i Norge Belgvekster som kan erstatte kjøtt må importeres selvforsyningsgraden reduseres ytterligere Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11

12 Grunnlaget for å produsere (mer) mat på norske ressurser: 1/3 2/3 Prioritert arealbruk: Åkervekster direkte til menneskemat (korn, potet, nordiske grønnsaker ) Grovfôrarealer og utmark: Drøvtyggere Utmarksbeiter av god kvalitet i skog og i fjell: km 2, 50 % uutnyttet 14 x (Yngve Rekdal, Nibio, 2014) Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12

13 Drøvtyggere? Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13

14 Hva med klimagassene? DYRA: Metan fra kuas fordøyelse -vomgjæring muliggjør utnyttelse av gras Metan og lystgass fra gjødsel - lagring & bruksmåter av husdyrgjødsel AGRONOMI: Jordsmonn og dyrking av eng- og åkervekster Forbruk av innkjøpt energi, fôr og kunstgjødsel Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14

15 Utslipp av GHG fra global storfekjøttproduksjon (FAO-rapport (2013): Tackling Climate Change Through Livestock) Kg CO 2 ekv./kg kjøtt: V-Europa: 19 N-Amerika: 30 Ø/S-Ø Asia: 49 Sub-Sahara: 71 Latin-Amerika: 71 Sør-Asia: 77 Forskjellene skyldes: - dyr med lavere produktivitet - mangelfull fôring - dårligere helsestatus - driftsform (hvordan kjøttet produseres) 15

16 Utslipp av GHG fra storfekjøttproduksjon i EU (EU-rapport (2015): Evaluation of the livestock sector s contribution to the EU GHG-emissions) Kg CO 2 ekv./kg kjøtt: Austria: 14 Netherlands: 17 Latvia 42 Cyprus : 44 Forskjellene her skyldes: - dyr (raser) med variabel produktivitet - variabel fôring og helsestatus - driftsform (hvordan kjøttet produseres) - andel importert fôr 16

17 Norsk storfeproduksjon 2014 Melkekyr m/kjøttproduksjon: kyr Produsert melk: 1530 mill.liter Produsert kjøtt: tonn 75 % Ammekyr, kun kjøtt: kyr Produsert kjøtt: tonn 25 % Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 17

18 Klimagassutslipp fra norsk storfekjøttproduksjon Melkekyr m/kjøttproduksjon: Studie av 30 norske bruk: 75 % kg CO 2 ekv./kg kjøtt: 17,2 (Bonesmo et al., 2013) Ammekyr, kun kjøtt: kg CO 2 ekv./kg kjøtt: 25,5 (Åby et al., 2015) 25 % Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18

19 Variasjon i klimagassutslipp mellom 30 norske gårdsbruk med kombinert melk/kjøtt produksjon Gjennomsnitt kg CO 2 ekv./kg kjøtt: 17,2 (Bonesmo et al., 2013) Stor variasjon mellom bruk LAVEST: : 11,8 kg CO 2 ekv./kg kjøtt HØYEST: 22,9 «variasjon i alle utslippsfaktorer (metan, lystgass, gjødsel, energi, fôring ) Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 19

20 Variasjon i de viktigste kildene til klimagassutslipp fra 30 norske gårdsbruk, -melkekyr m/kjøttproduksjon tydelig variasjon i metangassutslipp betydelig effekt av ulik gjødselhåndtering (både husdyr- og kunstgjødsel) kan ha større utslipp fra gjødselhåndtering enn fra dyra klare bidrag fra bruk av soya i fôret viser potensialet for utslippsreduksjoner 20

21 Betydelig potensial for reduksjon av klimagassutslipp Husdyravl og bedre produksjonsstyring (management) ANT. MELKEKYR MELKEPRODUKSJON (mill.liter) GENO - Avlsarbeid for tilvekst i NRF : Innsparing i levealder okse på 35 dager, lik slaktevekt: tonn CO 2 -ekv. Framskriving mot 2030: Økt effektivitet i kjøttproduksjonen (+ kg kjøtt/ku) innsparing på kyr uten å redusere mat produksjonen (tilsvarer ca tonn) (Aass m.fl., 2015) Betydelig reduksjon i klimagassutslipp Agronomi Optimalisere bruken av kunstgjødsel og husdyrgjødsel (mengder og spredetidspunkt) Økte avlinger og kvalitet på grovfôret (redusert kraftfôrforbruk redusert import) God grovfôrkvalitet gir lavere metanutslipp fra dyra Teknologisk Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 21 Gårdsanlegg for biogassproduksjon av husdyrgjødsel

22 Husdyrnæringa kan omstille seg mot 2050 Kan oppnå betydelige utslippsreduksjoner - trolig uten redusert matproduksjon Bonden med på laget- tiltak på hver enkelt gård tilpasset lokale forhold utvikling av brukervennlige gårdsmodeller for klimautslipp for bruk i produksjonsstyring HolosNor (norsk kombiproduksjon, Bonesmo et al., 2013) Irland: BEEFGEM «Carbon-Navigator» (Foley et al., 2011) «HolosNorBeef» for norsk ammekuproduksjon under utvikling ved NMBU nå Behov for mer kunnskap bedre beslutningsgrunnlag for tiltak Vi vet: NOE om utslipp fra norske melk/kjøtt kombi bruk INGENTING om GHG utslipp fra norske ammeku bruk Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 22

23 Hva betyr klimagassene fra norsk storfekjøtt i det store bildet? Innenlandske utslipp av klimagasser etter kilde (tot. 53,6 mill. tonn, 2013) IKKE MEDREGNET I TRANSPORT: Private flyreiser utenlands: 4,6 mill. tonn CO 2 ekv. (+ 144 % siden 2003) 26 % 22 % 8 % 33 % Nordmenns private flyreiser utenlands utgjør nå altså MER enn landbrukets samlede utslipp Alle private flyreiser: 7,05 mill tonn CO 2 ekv. (TØI-rapport 1335, 2014 og FIVH arb.notat 6/2015) Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 23

24 Utslipp av klimagasser per innbygger i Norge Fordeling av klimagassutslipp per person i Norge 2001 (Hertwich og Peters, 2009) Mat: 15 % Fra norsk landbruk i (SSB): Fra norsk landbruk: 8 % Utslipp av CO 2 -ekvivalenter (tonn) Folketall (mill.) Pr. person Pr. person fra norsk landbruk % fra norsk landbruk ,503 12,5 1, ,051 10,5 0,87 8 (beregninger basert på tall fra SSB) Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 24

25 Hva betyr klimagassene fra norsk storfekjøtt i det store bildet? Antall kyr i sentrale storfeland og i de nordiske land: 26 % 22 % 8 % 33 % ( kilde: USDA) Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 25

26 Bærekraftig matproduksjon på norske arealer hva bør vi spise? - i lys av klimaendringer, matsikkerhet og selvforsyningsgrad Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 26

27 De ulike matvarenes rolle i kostholdet Energi Protein Karbohydrater Fett Vit./Min. Fiber Kjøtt Korn Potet Grønnsaker Belgvekster: Soyabønner Bønner/kikerter Matvarene vi kan produsere basert på norske arealer utfyller hverandre i næringsinnhold og kan ikke erstatte hverandre! (melk/ost: proteiner, fett, vit/min.) Klimaregnestykkene for mat ofte på energibasis Kjøtt er først og fremst en betydelig proteinkilde Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 27

28 De ulike matvarenes rolle i kostholdet Kjøtt Korn Potet Grønnsaker Belgvekster: Soyabønner Bønner/kikerter 26 % 22 % 8 % Energi Protein Karbohydrater Fett Vit./Min. Fiber (melk/ost: proteiner, fett, vit/min.) Protein fra soya kan erstatte kjøtt (dersom vit/min. tilskudd) MEN: Soya er problematisk både som dyrefôr og som menneskemat Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 28

29 Fra kjøttkaker til soyakaker? Soya er problematisk både som dyrefôr og som menneskemat Soyabønne produksjon (1000 MT) USA Brasil Argentina Kina Paraguay Canada Genmodifisert soya i USA (HT=sprøytemiddel-tolerant) 100 % av avlinger 26 % 22 % 8 % (Brasil: 80 % GMO) (Jfr. «Kampen om maten») (www. indexmundi.com/agriculture) Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 29

30 Fra fiskemel til soyamel? Mato Grosso: Hovedsaklig import herfra til norske husdyr Soyabønne produksjon (1000 MT) USA Brasil Argentina Kina Paraguay Canada Amazonas nabo Avskoging : km 2 22 % (Regnskogfondet) Økt etterspørsel økt produksjon Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 30

31 Fra kjøttkaker til soyakaker? Omfattende analyse av klimabelastning med soyaproduksjon (LCA): SOYABØNNER kg CO2-ekv. pr kg BRASIL (CENTRAL WEST) Tropisk regnskog Skog 5-7 Savanne 4-8 Mato Grosso BRASIL (SØR) Skog 4-5 Flerårige vekster 5-6 Gress sletter 1-4 ARGENTINA Skog 8 % 3-4 Flerårige vekster 3-4 Gress sletter 1-2 (Castanheira & Freire, 2013, Jour. Cleaner Prod.) For norske forbrukere: Soya kan ikke dyrkes på norske arealer KJØTT (FAO, 2013) VEST-EUROPA Storfekjøtt Svinekjøtt Kylling kg CO2-ekv. pr kg -norsk kjøtt like klimavennlig/bærekraftig som soya Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

32 Bærekraftig matproduksjon på norske arealer -i lys av klimaendringer, matsikkerhet og selvforsyningsgrad: Bærekraftig matproduksjon er kjennetegnet ved å: Ta vare på genetiske ressurser av plante- og dyremateriale (sorter og raser) Sikre nasjonalt eierskap til planter, dyr og landbruksarealer Droppe bruk av genmodifiserte (GMO) planter og dyr Ta vare på matjorda Ivareta kulturlandskap for biologisk diversitet Sikre dyrevelferd (inkl. helse og antibiotikabruk) Være produsert på lokale ressurser Ta vare på vannressursene Redusere sprøytemiddelbruk til et minimum Minimere erosjon og forurensning Bruke vekstskifte for å ivareta matjordas kvalitet, redusere plantesykdommer og øke avlingene Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 32

33 Utvikling i kjøttforbruket: Siste 25 års periode: Våre naboer: (Kjøttets tilstand, 2015) Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 33

34 Bærekraftig matproduksjon på norske arealer Fra rødt til hvitt kjøtt som klimatiltak Ytterligere reduksjon i klimautslipp: fra kjøtt til fisk for nok protein (M229, Miljødirektoratet, 2014) (Tilleggsrapport Bioforsk, 2015) en utvikling mot et mer bærekraftig kosthold? Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 34

35 Husdyrproduksjon basert på lokale ressurser? Selvforsyningsgrad: 38 % (all mat produsert i norsk jordbruk, og med norsk fôr) Andelen norsk fôr i kjøttproduksjonen 2012: TOTAL FÔRSEDDEL IMPORTERT KORN GROVFÔR % (GRAS) KRAFTFÔR % NORSK KORN % % ANDEL NORSK SOYA, TONN AREALBEHOV KU, MELKEPRODUKSJON KJØTT, MELKEPRODUKSJON KJØTT, AMMEKU SVIN KYLLING og KALKUN OPPDRETTSLAKS 100 < * * Nofima, 2012 (Øvrig: Aass m.fl. 2015, basert på tall fra FK Agri) Betydelig soyavolum i kraftfôrproduksjonene og i oppdrettsnæringen Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 35

36 Husdyrproduksjon: eierskap til genetiske ressurser Store internasjonale avlsselskaper eier det meste av verdens husdyrgenetiske ressurser Norge er i en særstilling når det gjelder storfe, svin, sau/geit Norsk kylling tapte kampen mot Ross 308 i 1995 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 36

37 Redusere kjøttproduksjonen og spise tilsvarende mer fisk Bærekraft og matsikkerhet ivaretatt med et slikt tiltak? NORSK OPPDRETTSLAKS - store helse- og miljøproblemer - metangassutslipp fra fôr-rester og gjødsel? - kraftfôrbasert import (90 %) og særdeles sårbar - dyrematerialet eies av avlsfirmaer, delvis internasjonale - hvordan vil GMO-laks i USA påvirke norsk oppdrettsnæring på litt sikt? (nrk.no ) VILLFISK Bærekraftig i seg selv men er forvaltningen bærekraftig? - Betenkelig utvikling for verdens marine arter av fisk, pattedyr, reptiler og fugler - Noen fiskearter viktige for global matforsyning er redusert med 75 % (Innsikt nr 11, 2015, WWF report Living Blue Planet ) Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 37

38 Oppsummert: Norsk kjøtt og bærekraft pr. i dag RØDT KJØTT Norsk storfekjøtt: - mest klimaeffektiv globalt, import vil øke GHG-utslippene globalt + høy andel norsk fôr (84-96 %) + kan utnytte grasressursene våre og produsere utelukkende på gras + beiteområdene viktige for biodiversitet + norsk eierskap til avlsdyrmaterialet, god helsestatus og dyrevelferd + lavt vannforbruk og lite bruk av sprøytemidler i grasproduksjonen Norsk svinekjøtt: + relativt høy andel norsk fôr (70 %) + norsk eierskap til avlsdyrmaterialet, god helsestatus og dyrevelferd - kraftfôrbasert og pr. idag sårbar i krisesituasjoner HVITT KJØTT Kylling: - lavere andel norsk fôr (50 %) - kraftfôrbasert med pr. i dag betydelig soyainnslag, produksjonen særlig sårbar - ikke nasjonal kontroll på dyremateriale eller framtidig avlsarbeid - helsestatus og dyrevelferd omdiskutert Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 38

39 Norsk kjøttproduksjon mot 2050 SSB prognose for befolkningsvekst i Norge: 6,6 mill. i 2050 PRODUKSJON (tonn) FORBRUK KG/PERSON Totalt Norsk Norsk % reduksjon Storfekjøtt ,9 15,5 12,1 22 % Svinekjøtt ,6 lik 19,5 24 % Kylling ,8 lik 15,9 20 % Befolkning (mill.) 5,1 6,6 Flere munner å mette, utviklingen i kjøttproduksjonen avgjørende for forbruket uendret kjøttproduksjon: reduksjon % (minus 16 kg norsk kjøtt pr. pers.) Storfekjøtt/sau svin/fjørfe?? Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 39

40 Norsk kjøttproduksjon mot 2050 Pr. i dag: - Drøvtyggerproduksjonene tilfredsstiller flest kriterier for bærekraft - Bidrar til størst matsikkerhet pga. evnen til å omdanne gress til verdifull mat - Stort potensial for mer mat med økt utnyttelse av nasjonale fôrressurser - Redusert klimabelastning med div. tiltak Framtidig ressurstilgang på korn og proteinkilder globalt/nasjonalt - blir avgjørende for omfanget av kraftfôrbasert kjøttproduksjon - og for bruk av kraftfôr i drøvtyggerproduksjonene FOODS OF NORWAY - utvikling av alternative proteinkilder til husdyrfôr (NMBU, ) - dersom vellykket kan norsk landbasert proteinproduksjon bli betydelig - også som bidrag i global sammenheng Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 40

41 Norsk kjøttproduksjon mot 2050 Gitt framtidige utfordringer globalt vil en reduksjon i norsk husdyrproduksjon nå være lite framtidsrettet og ha liten effekt som klimatiltak - Nasjonal matsikkerhet blir betydelig utfordret Beredskap handler om å se ut over det umiddelbare, forberede det vi tror ikke vil komme Lars Fredrik Stuve, Norske Felleskjøp Det globale perspektivet: ikke i samsvar med anbefalingene fra FN Norges bidrag til å øke matproduksjonen i verden handler om å produsere mat basert på nasjonale arealressurser Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 41